Disputerte på organisering av norske og danske skoler

Under følger kandidatens egen oppsummering av doktorgradsarbeidet:

En skoleteoretisk ramme for sammenlignende undersøkelser. Teoretisk systematisert og empirisk anvendt på danske og norske skoler.

Av Jorunn H. Midtsundstad

Gjennom å forstå skolens funksjon og ytelse som kultivering og kvalifisering i et pedagogisk og didaktisk perspektiv, svarer avhandlingen på: Hvordan ytres nasjonalstatens skoleforventninger som forutsetninger for enkeltskolens organisering og ytelse i forhold til individet?

Niklas Luhmanns systemteoretiske teori er valgt som inspirasjon for å systematisere den teoretiske rammen, fordi den gir muligheter for å betrakte skole og samfunn som omverden for hverandre. Det erkjennelsesmessige ståstedet er på dette grunnlag knyttet til operativ konstruktivisme. I skoleteoriens komparative tilnærming er enkeltskolen kjernen i analysen. Det man får se er at de nasjonale forventningene til utdanningens kultivering og kvalifisering gir ulike betingelser for enkeltskolens forming av seg selv som organisasjon.

Kvalifisering forstås her som forholdet mellom undervisningens innhold og den betydning det kan få for eleven i skolens undervisningssituasjon. Kultivering forstås som forholdet mellom skolens oppdragelse og elevens sosialisering og er knyttet til skolen som organisasjon.

Ved å skille mellom skolens undervisning og skolen som organisasjon får man se at hvordan skolen fungerer som organisasjon, gir undervisningen dens muligheter. Dette gir grunnlag for en forståelse av allmenndidaktikk som brobygger mellom organisasjon og undervisning der undervisningen må ta hensyn til hvor skolen er (lokalmiljø), hvem som er medlemmene av skolen, og hvilket program skolen har utviklet som forventinger til sine elever. Skolens ytelse som kultivering og kvalifisering kommer an på hvordan denne sammenhengen er konstruert i enkeltskolen. Skolen som organisasjon gir elevene deres muligheter for kultivering og kvalifisering.

Skolens ytelse avhenger av forholdet mellom skolens tydelige atferdsforventinger og en mangfoldig sammensatt elevmasse, slik at elevene kan sammenligne seg med medlemmene av klassen og plassere seg selv faglig, sosialt og i forhold til progresjon.

Skolens program er summen av de betingelsene skolen får for å utvikle seg som enkeltskole og de mål den orienterer seg etter. Dette blir til atferdsforventinger i møte med elevene. Med mine iakttakelser: Norske skoler kan ha vage forventinger, danske skoler må ha tydelige. Norges utdanningsforståelse sees som et byggeprosjekt med fokus på kvalifiserende kultivering gjennom undervisning, mens dansk utdanningsforståelse fremstår som en motstandskamp med fokus på kultiverende kvalifisering gjennom skolen som organisasjon.

Disputasfakta:

Kandidaten:

Cand. Polit Jorunn Haugesten Midtsundstad arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Prøveforelesning og disputas fant sted i:

Auditorium 12, bygg 10, nivå 4 på Universitetssenteret på Dragvoll, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Tid for prøveforelesning: Fredag 5. mars 2010 kl 10:15

Oppgitt emne for prøveforelesning:

”Drøft forholdet mellom fag og didaktikk i lys av aktuell skoleforskning.”

Tid for disputas: Fredag 5. mars kl 13:15

Tittel på avhandling:

”En skoleteoretisk ramme for sammenlignende undersøkelser. Teoretisk systematisert og empirisk anvendt på danske og norske skoler.”

Opponenter:

Førsteopponent: Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS, Universitet i Oslo

Annenopponent: Dosent Silwa Claesson, Enheten för lärande och undervisning, Universitet i Göteborg

Komiteens tredje medlem er Førsteamanuensis Nina Volckmar, Pedagogisk institutt, NTNU, som også har administrert arbeidet i komitéen.

Veileder i doktorgradsarbeidet har vært: Professor Stefan Hopmann

Kommentarer