Edmund Teske: Kvinnestudie

Edmund Teske (1911-1996) er en av etterkrigsamerikas mest kjente fotografer representert ved både Getty Museum, Museum of Moderen Art (NY) og San Francisco Moma. Han ble født i Chicago av tyske innvandrerforeldre og begynte tidlig å eksperimentere med foto. Som ung gutt hadde han et eget mørkerom i kjelleren og lånte morens enkle kamera. I Wisconsin gikk han i lære som fotograf hos arkitekten Frank Lloyd Wright, på slutten av 1930-tallet underviste han i foto ved New Bauhaus Institute of Design i Chicago med László Moholy Nagy, og i New York arbeidet han som assistenten til Berenice Abbott. Han møtte både Man Ray og Albert Stieglitz. Som vi ser hadde han berøring med flere av 1900-tallets mest kjente kunstnere, møter som gav ham viktige impulser i sitt arbeid. De mest kjente tidlige arbeidene hans er dokumentarserien Train-Car-Series som viser snap-shot fotografier av reisende på 1930-tallet. Fotografiene viser øyeblikksscener av hverdagsreisende og har en sosial, dokumentarisk profil lik Walker Evans lignende, noe senere, serie fra New York.

Teskes store drøm var å bli skuespiller og på slutten av 40-tallet reiste han til Hollywood der han fikk jobb i fotografiavdelingen på Paramount Pictures. Her jobbet han tett med de store fotografene, filmskaperne og skuespillerne, og hadde til og med en liten birolle i filmbiografien om Vincent van Gogh Lust for Life fra 1956. I Hollywood fikk han kontakt med det lokale kunstnerkollektivet og ble introdusert for Hinduistisk tankesett – respekten for naturen og troen på alle tings egenverdi er viktige elementer han tar med seg inn i bildene sine. Teske ble etterhvert tryggere på sin egen rolle som fotograf og arbeidene hans blir på 50-tallet mer eksperimentelle, friere og personlige. Det er nå han for alvor begynner å arbeide med solariseringsteknikk, collageteknikk og nytolkninger av gamle negativer.

Kvinnestudien i UiAs samling er et godt eksempel på solariseringsteknikken som han perfeksjonerer i 1950-årene – kort og godt er det en mørkeromsteknikk der man på slutten av fremkallingen sjokkeksponerer papiret med lys. Resultatet blir en delvis reversering av de lysere tonene i bildet, mens skyggepartiene stort sett blir uberørte. Typisk for teknikken er de brunlige, rustaktige fargetonene og de lyse strekene som omkranser motivene som vi ser i Kvinnestudien. Resultatet blir et fotografi som uttrykker noe mer enn kun å dokumentere et motiv – det blir et unikt kunstverk. Teskes bilde er en fysisk, sanselig, og organisk opplevelse.

Kvinnen på bildet er mest sannsynlig Shirley, kona til Wallace Berman, en av Los Angeles mest kjente bohemkunstnere knyttet til beatkulturen. Teske fotograferte henne i verk etter verk. Berman er mannen bak kunstmagasinet Semina som publiserte artikler og bilder av flere lokale kunstnere på 1950 og 60-tallet, kjente for oss på UiA; George Herms, Jay De Feo og Wally Hedrick. Teskes Kvinnestudie er dessverre på kunstlageret, men jeg oppfordrer til et søk på fotografen på internett der et bredt spekter av hans produksjon kan sees; fra Train-Car-serien, homoerotiske mannestudier, trash-fotografi, drømmeaktige fotocollagearbeider, til de senere fotografiene av Jim Morrison og The Red Hot Chili Peppers.

Del/Tips:

Kommentarer