Universitetet i regionen

I sin tolkning av mandatet har utredningsgruppa presisert at den vil se på samarbeidet både med næringslivet og med offentlig sektor. Det ble derfor oppnevnt representanter til referansegruppa både fra offentlig og fra privat sektor. Deltagerne i referansegruppa har gitt innspill til arbeidet gjennom personlige intervju. De fleste deltok også i et drøftingsmøte midtveis i utredningsgruppas arbeid. Medlemmene i referansegruppa har bidratt med mange viktige innspill som er sammenfattet i kapittel 4.2 og i vedlegg 3. Det ble uttrykt ønske om mer samarbeid både i forhold til grunnutdanning, etter- og videreutdanning og forskning. Utveksling av personell ble av flere fremhevet som et viktig tiltak.

I tillegg til innspill fra referansegruppa har utredningsgruppa innhentet synspunkter fra forskere som arbeider med forholdet mellom universiteter/høgskoler og arbeidsliv. Forskere fra HiA, Agderforskning og NIFU STEP har gitt muntlige og/eller skriftlige innspill.

I kapittel 3.1 er det pekt på at arbeidslivet har svært varierende kompetansebehov, og at man må ta hensyn til dette når man utvikler samarbeidsmodeller. Det konstateres også at det er publisert mer om effekten av samarbeid med næringslivet enn med offentlig sektor. Utredningsgruppa har imidlertid lagt vekt på å ta hensyn til hele arbeidslivet.

I kapittel 4.1 drøftes ulike samarbeidsrelasjoner og ulike forventninger til samarbeidet mellom høgskolen/universitetet og regionen. Det legges blant annet vekt på betydningen av å sikre god kontakt mellom de faglige og de strategiske nettverkene som høgskolen deltar i. Kapittel 5 gir en grov oversikt over eksisterende samarbeidsrelasjoner mellom høgskolen/universitetet og arbeidsliv og samfunnsliv.

I kapittel 6 konstaterer utredningsgruppa at Høgskolen i Agder er en sentral aktør i regional utvikling. Det er viktig at høgskolen erkjenner denne rollen og kommuniserer det tydelig både eksternt og internt. Høgskolen/universitetet bør arbeide videre med å konkretisere sine planer på dette området.

Utredningsgruppa mener at det må satses på flere ulike felt om man skal nå målene i mandatet. Gruppa har ikke vært opptatt av å utvide antall samarbeidsarenaer, men å øke omfanget av og bedre kvaliteten på samarbeidet. Både universitets- og høgskolesektoren og regionene er i støpeskjeen. Vi må derfor regne med å evaluere og videreutvikle de forslagene som nå legges fram. En sentral forutsetning for å videreutvikle samarbeidet er å iverksette tiltak som kan styrke den gjensidige kjennskapen til hverandres kompetanse, utfordringer og rammebetingelser.

Utredningsgruppas forslag faller i tre kategorier:

• I kapittel 7.1 til 7.7 fremmes det forslag til tiltak som kan gjennomføres uten vesentlige organisasjonsendringer.
• I kapittel 7.8 fremmes det forslag relatert til de tematiske satsingene.
• I kapittel 8 og 9 har utredningsgruppa drøftet randsoneorganisering og vurdert konsekvensene av ulike valg, samt gitt noen anbefalinger.

Noen av de sentrale punktene oppsummeres nedenfor.

Konkrete tiltak med moderate organisatoriske konsekvenser

• Sabbatsordning i praksisfeltet
  Utredningsgruppa peker på at man bør videreutvikle eksisterende ordninger for utveksling av personell. I tillegg foreslås det et nytt tiltak, en s abbatsordning i praksisfeltet for vitenskapelig ansatte der de kan tilbringe et halvt til et år i arbeidslivet utenfor egen institusjon. Forutsetningen er at det legges planer for aktiviteten i perioden, og at den fortrinnsvis inngår i en langsiktig avtale mellom høgskolen og arbeidsgiver om forskning og kompetanseutvikling. Det kan tenkes ulike eksterne finansieringskilder for en slik ordning.
• Samarbeid relatert til studier og studenter
  Det er bred erfaring for å hevde at studentene er en svært viktig ressurs i samarbeidet mellom universitet/høgskoler og arbeidslivet. Universitetet i Agder har satt i verk og er i ferd med å sette i verk flere tiltak som skal gjøre det lettere for studentene å få prosjektoppgaver i arbeidslivet, og som skal gjøre arbeidet mer meningsfullt både for studentene og for arbeidsgiverne. Det er viktig å følge opp disse tiltakene framfor å etablere nye.
  Utredningsgruppa er også opptatt av at høgskolen bør utvikle gode modeller for vurdering av og dialog om studienes relevans. Forslaget om rådslag som presenteres nedenfor, er relevant her.
• Samarbeid om utstyr og annen infrastruktur
  Det finnes flere gode eksempler fra andre regioner på at samarbeid om finansiering av avansert utstyr har skapt grobunn for langsiktig FoU-samarbeid. Utredningsgruppa peker på flere områder der dette kan være aktuelt også på Agder.
• FoU-finansiering
  Det er ønskelig å øke omfanget av FoU-aktivitet der både høgskolen og næringslivet og/eller offentlige etater deltar, gjerne i samarbeid med eksterne kompetansemiljø. Universitetet må styrke sin kompetanse på forskingsfinansiering, først og fremst EU-finansiering, og det bør etableres et tettere samarbeid med andre regionale aktører med samme ambisjon.
• Ph.d.-utdanningene
  Ph.d.-utdanningene har vært en sentral satsing i HiAs utvikling mot universitet. De har allerede en del samarbeid med regionale aktører og benytter til dels regional empiri. Det kan imidlertid være aktuelt å etablere referansegrupper for ph.d.-utdanningene der regionale kompetansemiljø og aktuelle brukere av kompetansen inviteres med.

De tematiske satsingsområdene

Utredningsgruppen foreslår at ansvaret for de tematiske områdene knyttes organisatorisk til minst to samarbeidende fakulteter. Dekanene for disse fakultetene har det overordnede ansvar for satsingsområdet. De fem tematiske satsingsområdene dekker områder som faller sammen med viktige sektorer i arbeidslivet. Ansvarsgruppene for de tematiske satsingene tillegges derfor et spesielt ansvar for å samarbeide med omgivelsene innen sitt område. De skal organisere regelmessig rådslag med aktører i omgivelsene for å få frem aktuelle problemstillinger og oppgaver.

Randsoneorganisering

Med utgangspunkt i innspill fra NIFU STEP har utredningsgruppa presentert ulike prinsipielle modeller for randsoneorganisering, og diskutert fordeler og ulemper ved modellene. Det er imidlertid vanskelig å komme med bastante anbefalinger. Parallelt med denne utredningen pågår det et forprosjekt som skal avklare om det er grunnlag for å etablere et Senter for Teknisk Naturvitenskaplig FoU. Resultatet av dette forprosjektet vil ha betydning for utviklingen av randsonen. Dersom det sannsynliggjøres at et slikt senter kan bli økonomisk og faglig bærekraftig, vil utredningsgruppa anbefale at det etableres som et separat selskap som eventuelt kan samarbeide med Agderforskning om infrastruktur og administrasjon. På lengre sikt kan det være aktuelt å vurdere en modell der FoU-selskapene og innovasjonsmiljøene samles i et konsern.

I forlengelsen av diskusjonen om randsoneorganisering har utredningsgruppa invitert til en diskusjon om ansattes næringsvirksomhet og betalte oppdrag utenfor høgskolen. Gruppa ser på dette som et positivt element for innovasjon og regional utvikling, men samtidig kan det være behov for å etablere klarere rammebetingelser.

Utredningsgruppa har bestått av:

direktør Magne Dåstøl

direktør Torunn Lauvdal

Agderrådleder Laila Øygarden

dekan Jon P. Knudsen

forskningsdirektør Alf Holmelid (leder)

Les hele rapporten her

Rapporten vil bli sendt på høring i løpet av juni for behandling i høgskolestyret etter ferien. Kommentarer kan sendes til Alf Holmelid

Del/Tips: