NIFU-rapport: Høy kvalitet på norsk doktorgradsutdanning

Målet for evalueringen har vært å belyse og vurdere kvalitet, effektivitet og relevans i doktorgradsutdanningen, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Les pressemeldingen på KDs nettsider:

NIFUs presentasjon av undersøkelsen:

Arvid Hallén i Forskningsrådets kommentar:

Aftenpostens papirutgave skriver om undersøkelsen 21. juni under tittelen "Doktor Gammel" - der ett av momentene er at doktoravhandlingene ved "de nye universitetene" - det vil si UiA, UiS og UiN - blir vurdert til å ha lavere kvalitet enn avhandlinger ved "de gamle universitetene" - det vil si UiO, UiB, UiT og NTNU. Generelt holder for øvrig norske avhandlinger et høyt kvalitativt nivå.

Dette er basert på intervjuer med ikke-norske medlemmer av kommisjonene som vurderer om avhandlingene holder mål. I NIFU-undersøkelsen er det en forskjell mellom vurderingene fra de internasjonale kommisjonsmedlemmene. De nordiske vurderer kvaliteten som lavere ved de nye universitetene enn kollegene fra andre europeiske land. Sistnevnte mener at kvalitetsforskjellen er tilstede, men relativt liten.

Her er noen sitater om dette fra NIFU-undersøkelsen - men det er nok lurt å lese hele undersøkelsen for å få med alle momentene. DDen er på snaut 100 sider tekst.

There are indications that the volume of research work required for a PhD dissertation has decreased since 2002. On the other hand, international committee members who assess the scientific quality of Norwegian PhD dissertations generally find their quality is of a high international standard. There seems, however, to be variations across fields of science and higher education institutions in terms of the quality of output. The quality of PhD dissertations from new universities and PhD dissertations within agricultural sciences and social sciences are rated less favourably than average. (page 9)

Comparing the older universities and the new universities and university colleges with PhD programmes, more units in the second group of institutions express satisfaction with the quality of PhD programmes, but fewer of these units are satisfied with the quality of research output. More units in the old universities see a need to improve quality, again particularly the quality of their supervision. (Page 52)

The results indicate that there are no systematic differences, at the aggregate level, in the quality of theses awarded by the four old universities (Table 4.15). Theses by PhD candidates at the specialised university institutions also seem to be generally at the same level, with two exceptions. Slightly fewer theses at these institutions got a high score in terms of "contribution to advancement of the field" than those awarded by the old universities, but significantly more theses from these institutions were rated "excellent" or "very good" with regard to external relevance. PhD theses from the Norwegian University of Life Sciences (UMB) appear to be of somewhat lower quality according to the opinion of the foreign members of the evaluation committees, while theses written at the three new universities received the lowest ratings. While about 40 per cent of theses at these institutions were rated "excellent" or "very good" in terms of their "contribution to advancement of the field", this applied to about 60 per cent of the PhD theses awarded by the old universities. (page 58)

This pattern also holds when controls are made for the regional affiliation of examiners. When we look at the indicator "contribution to the advancement of the field", examiners from other Nordic countries give a much less favourable rating (excellent or very good) to new universities than to the old universities (more than 20 percentage points difference), while in the group of other European examiners, differences are smaller (about 10 percentage points) between old and new universities. Only 4 examiners from North America examined theses at new universities so it is impossible to say much about this group. Specialised university institutions are, however, an exception here. Their overall good rating may partly be due to the larger percentage of examiners from North America. Nordic examiners rated theses from these institutions lower than theses from the old universities; about 20 percentage points fewer theses from the specialised university institutions were graded as excellent or very good with respect to their contribution to advancement of the field.

Thus, when we take the regional affiliation of examiners into consideration, there is some empirical evidence that, at the general level, theses from the old universities are rated higher than theses from new universities and specialised university institutions. This finding also receives some further support from the institutional survey. When we compare the assessment of theses by foreign members of the PhD committees with self-assessments by the institutions themselves, we find a corresponding pattern; while 100 per cent of the units in the old universities are content with the quality of the PhD theses, this only applies to 78 per cent of the units in the other institutions. (page 59)

The survey data also indicates that the quality of theses from the four old universities is generally higher than those from other institutions. With regard to contribution to advancement of the field, about 20 per cent more theses at the old universities than at the new universities and specialised university institutions were graded as excellent or very good by Nordic examiners. (page 63)

Pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet følger under:

- Jeg er veldig fornøyd med at norsk doktorgradsutdanning holder så høy kvalitet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Sammenlignet med mange andre land er den norske utdanningen godt finansiert og godt organisert. Den kan tilby gode arbeids- og læringsvilkår underveis, og etterpå får kandidatene relevant arbeid.

Statsråden mener det aller mest gledelige er at et flertall av forskere fra andre land, som har vært med å bedømme avhandlinger både i Norge og i utlandet, mener at våre avhandlinger holder eksellent eller høy kvalitet. I 2011 ble det gjennomført 1329 doktorgradsdisputaser ved norske læresteder. Dette er 145 flere enn i 2010 og en økning på 12 prosent. Ikke i noe tidligere år har det vært avlagt flere doktorgrader enn i 2011.

- Mer enn dobbelt så mange tar doktorgrad i dag, sammenlignet med for ti år siden. Denne veksten har vi altså fått til uten at kvaliteten har blitt dårligere. Dette er en utvikling som vi alle, og særlig våre utdanningsinstitusjoner, kan være svært stolte av sier Halvorsen. Det viser at vi har lyktes med standardisering av utdanningene og med den faglige oppfølging av kandidatene.

Halvorsen legger imidlertid ikke skjul på at evalueringen også trekker fram utfordringer som for eksempel gjennomføringsgraden (80 prosent har fullført etter 10 år) og at forskjellene er store mellom fagområdene. Det har heller ikke vært noen nedgang i gjennomsnittsalder for avlagt doktorgrad.

Evalueringen trekker fram at en viktig nøkkel til suksess ligger i at doktorgradsstudentene er godt integrert i fagmiljøer med mye faglige ressurser. I Norge involveres svært mange kunnskapsmiljøer i utdanningen. Dette gir vektige argumenter for mer samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i det norske systemet.

- Ingen kan være gode på alt, og særlig må små fagmiljøer samarbeide med andre for at innholdet i opplæringen skal bli god, oppfordrer statsråden. - Sammenlignet med andre land har vi rause og gode ordninger for doktorgradsstudenter i Norge. Til syvende og sist er det likevel spennende, gode og inkluderende fagmiljøer som er trekkplasteret. Det er de som gjør oss i stand til å rekruttere og holde på de gode hodene. Her har alle aktørene i forskerutdanningen et ansvar, avslutter statsråden.

Evalueringen er utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Det er samlet og brukt store mengder nasjonal og internasjonal informasjon om doktorgradsutdanningen. Evalueringen har allerede fått internasjonal oppmerksomhet for måten den er gjennomført på.

Les rapporten her

Omtale på NIFU sine nettsider

Kommentarer