Viserektorer og fem dekaner tilsatt

I tillegg til de som ble tilsatt av styret nå, overtok Sigbjørn Sødaldekanatet ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap i fjor, og ble da tilsatt også for denne åremålsperioden.

Kjente fjes fortsetter

De to viserektorene - Marit Aamodt Nielsenfor utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø og Dag Gjerløw Aaslandfor forskning, formidling og nyskaping - ble tilsatt i tråd med innstillingen fra rektor Torunn Lauvdal. Dermed bekreftet hun uttalselsen fra allmøtet på Campus Kristiansand under rektorvalgkampen, da hun slo fast at hun ville fortsette med samme mannskap i rektoratet.

De to dekanene som går på ny fireårspåeriode er Birte Simonsen ved Lærerutdanningene og Frank Reichertved Fakultet for teknologi og realfag.

Kjente fjes i nye posisjoner

Professor Stephen Seiler er tilsatt som dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Han har vært knyttet til HiA / UiA i snart 15 år.

Instituttleder Alf Kjetil Igland er tilsatt som dekan ved Fakultet for kunstfag. Han er i dag instituttleder ved Institutt for nordisk og mediefag, Fakultet for humaniora og pedagogikk. Igland har vært knyttet til HiA / UiA siden 2006. Før det har han blant annet undervist ved Mediehøgskolen Gimlekollen og vært distriktssjef for NRK-Sørlandet.

Professor Ernst Håkon Jahr er tilsatt som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Han har vært knyttet til HiA / UiA fra 1999, som rektor i perioden 2000 - 2007.

Startet med generell debatt

Styret strammet inn kvalifikasjonskravene til dekanene før åremålene ble utlyst, slik at det nå – med unntak av Fakultet for kunstfag og Lærerutdanningene - er krav om doktorgrad til alle stillingene, selv om det rett nok naturligvis er skrevet inn en nødutgang i forhold til det formelle kravet. Både viserektorene og dekanene er åremålsstillinger for fire år fra 1. august i år.

Dårlig kjønnsbalanse

Viserektorene og dekanene er rektor Torunn Lauvdals nærmeste vitenskapelige medarbeidere, og dermed svært viktige - noe hun understreket da hun innledet til debatt før selve tilsettingssakene. UiA er for øvrig heldige, som hadde kvalifiserte søkere til alle åremålsstillingene.

- Men jeg er bekymret over kjønnsbalansen og antallet søknader, slo rektor fast.

De to stillingene som viserektor ble lyst ut sammen, siden det her er et krav at begge kjønn skal være representert i rektoratet. Dekan-stillingene er derimot lyst ut individuelt, uten krav til kjønnsbalanse i kollegiet.

Av de seks dekanene ved UiA er det nå bare én kvinne, og det reflekterer søkerne. Nesten bare menn søkte dekan-posisjonen. I dag er tre av seks dekaner kvinner.

Få søkere – nasjonalt problem

Spørsmålet om få søker fordi de tror at løpet er lagt på forhånd ble reist.

Generelt er det få søkere til faglige toppstillinger, fra rektorer til instituttledere i hele UH-sektoren. Stillingene blir ikke oppfattet som attraktive nok. Folk vil ikke flytte på seg for et åremål. Nå ber flere søkere om retrettstillinger også på instituttledernivå, og det tyder heller på at oppfatningen er at løpet ikke er lagt, var motargumentet.

Likevel kom det til uttrykk en viss usikkerhet for om potensielle søkere mener at løpet er lagt på forhånd – i hvert fall for enkelte stillinger - og at folk derfor ikke ser noen grunn til å kaste bort tid på søknadsskriving.

- Uansett er både dekan- og instituttlederstillinger uriasposter som folk ikke vil ta på seg fordi de ikke vil ta belastningene, for eksempel budsjettkuttingen der de må redusere prosjektene til kolleger. Vi må se mer på dette, mente flere av styremedlemmene.

Samtidig er det klart at det er få søkere til denne typen stillinger i hele UH-sektoren. Annengangs utlysinger av dekan- og rektorstillinger er nå ganske vanlig å se i media.

Problemet med å lave søkertall til vitenskapelige toppstillinger er så stort at det nå vil bli tatt opp på nasjonalt plan.

Utnytter erfaring

En problemstilling er at lederstillinger er tøffe posisjoner fordi det er liten aksept for faglig lederskap i de vitenskapelige fagmiljøene. Mange sterke fagfolk utfordrer ledernes vurderinger, og gir seg ikke i første sving.

Rollen som leder kan være vanskelig å debutere i. En måte å dempe sjokket på er å systematisere erfaringene som tidligere ledere har opparbeidet seg på den harde måten. Personal- og organisasjonsavdelingen har intervjuet både de som nå går av og de som vil fortsette som dekaner. Det gir nyttig informasjon som kan hjelpe de nye dekanene til både å få en mykere administrativ start, og bedre rolleforståelse generelt, så de kommer godt i gang.

God hjelp inn i stillingen kan kanskje føre til at flere ser på lederstillinger som en karrierevei. Det må være potensiale for flere interne søkere, mente flere av styremedlemmene.

- Dekanskoler og hjelp til å finne seg til rette i rollen er viktig. Jeg tror vi skal fokusere mer på kvinner og ledelse. Det har vært oppe flere ganger i styret og ble tatt opp på etatstyringsmøtet både i forhold til leder- og professorstillinger, understreket rektor.

Men alt er ikke bare mørkt:

Det ser ut til at UiA får flere søkere til instituttlederstillingene enn fryktet. Noen fakulteter jobber godt med rekruttering og med å legge forholdene til rette. Hvis det blir levelig å være instituttleder blir det lettere å rekruttere oppover, er håpet.

I så måte er for eksempel deling av arbeidsområder mellom dekan og prodekan en mulighet. Eller tilrettelegging for at instituttledere får økt administrativ hjelp slik at de selv får en mulighet til å opprettholde en viss forskningsaktivitet. Slike muligheter vil formodentlig bli drøftet både på UiA og i hele UH-sektoren framover.

Kommentarer