Vellykket tysk-norsk kulturuke
De tysk-norske kulturelle forbindelsene sto i fokus da Fakultet for humaniora og pedagogikk og Stiftelsen Arkivet arrangerte kulturuke fra 31. januar til 6. februar. Professor emeritus Øyvind Foss var blant innlederne.
Øyvind Foss holdt gjesteforelesning der publikum stort sett nok var gamle nok til å ha et forhold til radikale studentbevegelser på 1960-tallet. Spørsmålet er naturligvis om tyske Rote Arme Fraktion var radikale i politisk tradisjonell venstre-høyre forstand.
Her følger introduksjonen internasjonal koordinator ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Ole Letnes – selv tyskfilolog – hadde til Øyvind Foss ved gjesteforelesningen om ”Opprør og autoritær stat – Frihetskamper i tysk historie 1818-1968 (et ekstrakt)”.
Se for øvrig oppsummering av den tysk-norske uka nederst i artikkelen.
Det er en stor glede å ønske professor emeritus, dr. theol. Øyvind Foss velkommen hit, og jeg tør tilføye, velkommen hjem!
Foss er født i Kristiansand den 2. juni 1934.
Øyvind Foss er tidligere preses i Vitenskapsakademiet ved Universitetet i Stavanger (2004-2009), nå æresmedlem av samme akademi.
Hans bidrag her i dag avslutter foredragsdelen av den Tysk-norske uka, som vi arrangerer sammen med Stiftelsen Arkivet.
La det være sagt: Vi kunne ikke ønsket oss en bedre avrunding av denne delen av arrangementet – kalt ”Treffpunkter – kulturelle forbindelser mellom Norge og Tyskland”.
Øyvind Foss har levd og lever et liv tett på Tyskland, helt fra han som ung teolog kom til Berlin i 1963 for videre studier i filosofi og teologi.
Foss har sagt: ”Sammenliknet med Frankrike og Tyskland er det noe vassent og bleikt over norsk debatt.” Man tør unnta Foss selv fra attributtene ”vassen” og ”bleik” – han har ikke vært redd for å innta kontroversielle standpunkter, det være seg mot konservative krefter i det kirkelige Norge eller som – tidlig – talsmann for homofiles rettigheter.
Helt fra da han inviterte Arnulf Øverland til å tale i Oslo Kristelige Studentforbund, har det stormet rundt ham.
Ved sida av Berlin har særlig Universitetet Heidelberg vært Foss’ base i Tyskland, og da framfor alt Det diakonivitenskapelige institutt, hvor han disputerte i 1984. Seinere har han i flere perioder vært gjesteprofessor i Heidelberg. Der var Foss også internasjonal studentprest og sykehusprest på 70- og 80-tallet. På 80- og tidlig 90-tall bodde han i Danmark, som postdoktor-stipendiat og i andre stillinger ved Aarhus Universitet og i en periode som sogneprest i Vejle.
Videre har Foss arbeidet som frilansjournalist (særlig for Dagbladet), og han har vært leder i Norske Studenters Kristelige Forbund.
"- Skal man karakterisere Foss’ virke med ett, og bare ett, ord, så er det det ”anti-autoritære” som faller en inn", sa internasjonal koordinator ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Ole Letnes, da han introduserte Øyvind Foss.
I 1994 kom så Foss til Høgskolen i Stavanger, først som 1.amanuensis, seinere professor. Her var prorektor i to valgperioder, fra 1997-2003.
Foss har skrevet rundt 25 bøker, og tematisk står spørsmålet om forholdet mellom stat og kirke og mellom teologi og politikk, med særlig vekt på diakoni og aktiv dødshjelp sentralt. Siste bok er ei kritikerrost bok om Krystallnatta, som kom i 2009. Størst anerkjennelse høstet den av Vårt Lands kritiker – ei avis som i 60-åra skrev på lederplass at Foss aldri ville få stilling i Den norske kirke. Der tok avisa feil.
Før Foss slipper til, bare dette: Skal man karakterisere Foss’ virke med ett, og bare ett, ord, så er det det ”anti-autoritære” som faller en inn. Jeg kom tilfeldigvis over en avisartikkel fra for noen få år tilbake, og den får meg til å tilføye ”toleranse”, en dyp respekt for andres meninger. I artikkelen går Foss i forsvar for en som ideologisk står ham fjernt, nemlig Janne Haaland Matlary. Matlary var blitt sterkt angrepet fra radikalt hold, altså fra kretser som politisk skulle stå Foss nært.
”Har Janne Haaland Matlary”, skriver Foss, ”mistet retten til å være et individ med egne tanker, et eget liv og integritet, fordi hun er en ubekvem konservativ, ja reaksjonær katolikk i en selvtilfreds protestantisk kultur?”
Og han oppsummerer: ”I kravet om ærlighet og toleranse fra personer vi ikke liker, kan vi selv bli så uærlige og intolerante at det hele havner i ukultur. I en dårlig skjult agenda av personforfølgelse.”
Tittelen på Foss’ foredrag er:
”Opprør og autoritær stat – Frihetskamper i tysk historie 1818-1968 (et ekstrakt)”.
Vi gleder oss til å høre på deg – vær så god!
I perioden 31. januar til 6. februar gikk Tysk-norsk uke i Kristiansand av stabelen. Arrangementet var et samarbeid mellom UiA og Stiftelsen Arkivet.
Tema for Tysk-norsk uke var de kulturelle forbindelsene mellom Norge og Tyskland (hovedsakelig UiAs del av arrangementet) samt bearbeiding av andre verdenskrig i Norge, Vest-Tyskland, DDR og det gjenforente Tyskland (Stiftelsen Arkivets del).
Historieseminaret på Arkivet ble avviklet 1. og 2. februar. Foredragsholderne var nasjonalt og internasjonalt kjente historikere, litteratur- og filmvitere samt didaktikere. Seminaret fikk stor oppslutning, også fra UiA-ansatte og studenter, særlig tyskstudenter.
Bidragsytere på arrangementene på Gimlemoen var delvis UiAs egne litteraturvitere som Jahn Holljen Thon, Unni Langås og Siegfried Weibel; videre bidro Walter Baumgartner fra Greifswald i Tyskland samt den kjente teologen Øyvind Foss fra UiS.
Tysk-norsk uke ble avsluttet på en meget vellykket måte søndag kveld i aulaen i Sigrid Undsets hus på Gimlemoen. Her besto programmet av framføring av tekster av Paal Helge Haugen og Bertolt Brecht på tysk og norsk samt sanger fra Brechts skuespill "Soldat Svejk i andre verdskrigen" (til norsk ved Paal-Helge Haugen). Sistnevnte sto UiAs egne Birte Myhrstad og Asbjørn Arntsen for.
I tillegg har Cinemateket, som en del av Tysk-norsk uke, vist en serie på fem Fassbinder-filmer i januar-februar.



