Utgir bok om vekkelse

Olaf Aagedal er professor i sosiologi ved Diakonhjemmet høgskole. Boken bygger på forfatternes doktorgradsavhandlinger.

- I boken Vekkelsesvind ser vi på vekkelse som et sosialt fenomen, vi skriver ut fra et historisk-sosiologisk perspektiv, sier Bjørg Seland.

Tre vekkelsesbølger

Vekkelsen kom til Sørlandet i tre store bølger.

- Vekkelsesbevegelsen i Norge kan sees helt tilbake til Hans Nielsen Hauges tid omkring år 1800, men fikk bred oppslutning først mot slutten av 1800-tallet. Den første store bølgen på Sørlandet kom i 1870, den enste rundt århundreskiftet og den siste i mellomkrigstiden. Vekkelsen kom gjerne i mange lokalsamfunn samtidig og preget større områder.

- Vekkelsesbølgene var stimulert av svære brytningsprosesser i samfunnet. I denne perioden vokste de store folkebevegelsene fram. Den religiøse bevegelsen er vel den eldste, men avholdsbevegelsen, de frilynte ungdomslagene og arbeiderbevegelsen var også viktige sosiale bevegelser. Alle disse kom i en tid da det norske samfunnet gjennomgikk dype endringer og sosiale strukturer ble grunnleggende forandret. Felles for disse bevegelsene var at de tilbød meningsbærende ideologi, sosialt felleskap og kulturell identitet, forteller Seland.

Pietistisk kristendomsforståelse

- Vekkelsesbevegelsen bygde på en pietistisk kristendomsforståelse og krevde en sterk personlig omvendelse. Dåpen var ikke nok for å kunne kalle seg kristen, en måtte i tillegg omvende seg og vise personlig hengivelse til Gud. Vekkelsen skapte sterke trosfellesskap.

- Vekkelseskristendommen sto sterkt på Sørlandet og preget mange lokalsamfunn. Skikker ble endret og forståelsen av rett og galt ble farget av pietismens idealer. Det innebar blant annet forbud mot alkohol og lett underholdning som dans, musikk, teater og kortspill. En var skeptisk til alt som ledet en vekk fra å tenke på sin sjels frelse i evigheten, forklarer historikeren.

Frelse eller fortapelse

Seland forteller at vekkelsesbevegelsen ble opplevd veldig forskjellig.

- Om en var knyttet til bevegelsen, gav det en kulturell identitet, og det tette trosfellesskapet gav en følelse av å bli tatt vare på. For andre føltes det nok mer fremmedartet, og vekkelsen kunne føre til skarpe skiller i lokalsamfunnet. I de kristelige miljøene handlet det om "frelse" eller "fortapelse", og predikantene spilte på frykten for helvetesstraff.

Boken Vekkelsesvind skildrer miljøet innenfra, samtidig som det gis rom for kritiske røster. Vekkelsesbevegelsen sees i en større samfunnsmessig sammenheng, hvor både gode og dårløige sider blir belyst.

Boken er utgitt på Det norske Samlaget. Les mer om boken på Samlagets nettsider.

Kommentarer