Universitetets epletre er en Beauty

- Jeg ønsker epletreet en grønn framtid til glede for universitetet, studenter og ansatte, takket viserektor Marit Aamodt Nielsen for gaven fra Marte Ulltveit-Moe da UiAs epletre ble plantet på Campus Kristiansand.

En Beauty er plantet i jorden! Driftsdirektør emeritus Torbjørn Dovland var gravemaskin, mens viserektor Marit Aamodt Nielsen både var glad mottaker av gaven, støttespiller og kompetanseperson som pasjonert hagedyrker av kortreist mat. Den glade giver Marte Ulltveit-Moe i Naturvernforbundet viser fram løv som legges inn i jorda som gjødsel og ikke minst som næring for meitemarker!

En Beauty er plantet i jorden! Driftsdirektør emeritus Torbjørn Dovland var gravemaskin, mens viserektor Marit Aamodt Nielsen både var glad mottaker av gaven, støttespiller og kompetanseperson som pasjonert hagedyrker av kortreist mat. Den glade giver Marte Ulltveit-Moe i Naturvernforbundet viser fram løv som legges inn i jorda som gjødsel og ikke minst som næring for meitemarker!

Epletreet er et ur-epletre som gartner Morten Bragdø har funnet på Randøyene og kultivert, er plassert på gressplenen ved sykkelstativene utenfor hovedinngangen. Der vil det forhåpentligvis vokse seg stort og flott og bære like mye frukt som morelltreet på den andre siden av innkjøringen.

Epletreet er en gammel sort som gartner Morten Bragdø fant på Randøyene og kalte "Beauty" viser Marte Ulltveit-Moe i Naturvernforbundet, mens viserektor Marit Aamodt Nielsen gleder seg til de første eplene kommer om et par års tid.

Epletreet er en gammel sort som gartner Morten Bragdø fant på Randøyene og kalte "Beauty" viser Marte Ulltveit-Moe i Naturvernforbundet, mens viserektor Marit Aamodt Nielsen gleder seg til de første eplene kommer om et par års tid.

Men epletreet - sorten har Bragdø kalt "Beauty" - er mer symbolmettet enn morelltreet som nok står fra krigsskolens tid, da kadettene trolig gikk på morellslang - eller kaskje spyttet de på blink med morellsteiner?.

- Det er alt for mye utslipp av klimagasser i dag, også i forbindelse med produksjon og transport av matvarer. Universitetet er en viktig samarbeidspartner for å få utslippene ned. UiA bidrar med kunnskap fra utvikling av teknologi til ernæringsspørsmål - for eksempel bruk av kortreist mat og utvikling av gode retter basert på lokalt mattilfang. Det hjelper oss med å få til et lavutslippssamfunn, sa Marte Ulltveit-Moe.

Les mer om lavutslippseksperimentet til Marte Ulltveit-Moe i Fædrelandsvennen:

Sjekk også bloggen hennes - Spis Sørlandet:

- Epletreet er et symbol på et frukbart videre samarbeid, sa Marte Ulltveit-Moe i Naturvernforbundet.

- Eplene kom i sin tid fra Østen, og er det eldste, mest vanlige og verdsatte fruktslag i dag. I Norge har vi 300 eplesorter, på verdensbasis er det rundt 7.000. Nordmennene fant tidlig ut at epler er sunt, blant annet er epler effektivt mort skjørbuk, sa viserektor Marit Aamodt Nielsen - nå i rollen som hagebruker.

Det siste kom for øvrig kortreistmat-forkjemperen til gode - for viserektoren hadde med et helt bærenett proppet med blant annet selvproduset salat, squash og epler fra egen hage som returpresang. Noe som ble satt stor pris på.


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 16.09.2011
Sist oppdatert 16.09.2011
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer