HiT- og UiA-styrene drøftet samarbeid og fusjon

Og om noen skulle tro noe annet: Meningsutvekslingen var preget av ulike synspunkter, mange spørsmål, og ikke så mange svar. Både fra Agder og Telemark ble det uttrykt både positive holdninger til videre arbeid for å utrede mulighetene for en fusjon, og skepsis til en slik utvikling.

Høringsrunde om samarbeid og fusjon

Utredningen om mulighetene for fusjon eller utvidet samarbeid mellom HiT og UiA ble lagt fram tidlig i april, og er nå ute på høring i de to institusjonene. Høringsfristen er 1. juni.

Det har vært gjennomført høringsmøter i Telemark og Agder. Ved begge institusjonene deltok de to rektorene og de to direktørene i møtene. Oppmøtet var varierende, med betydelig mer interesse i Telemark enn i Agder.

Tirsdag var det altså de to styrenes tur til å drøfte utredningen og de mulige konklusjonene. Styrene skal behandle utredningen henholdsvis 16. juni i Telemark og 22. juni i Agder.

Erfaringene fra Tromsø

Rektor Jarle Aarbakke innledet seminaret med å presentere erfaringer fra fusjonsprosessen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. UiT og HiT ble én institusjon fra 2009. Aarbakke understreket at det trengs vilje, tro, ledelse og prioriteringer for å kunne gjennomføre en sammenslåing av institusjoner. Samtidig er det nødvendig med åpenhet, respekt og involvering mellom og blant de involverte i prosessene. Det krever aksept for ulikhet og mangfold. Det må skapes møteareanaer for fagmiljøene. Og så må en erkjenne de geografiske og kulturelle realitetene, som legger rammer for organisering, integrering og samhandling.

- Kunne ikke mye vært oppnådd med et nærmere samarbeid mellom universitetet og høgskolen, ble det spurt fra salen.

- UiT var dårlig på samarbeid, mente Jarle Aarbakke. I en samarbeidssituasjon blir en opptatt av å få like mye som en opplever at en gir. Fokus blir på utvekslingsforholdet mer enn på å bygge opp. Å få ut merverdien i et samhandlingsforhold blir vanskeligere dersom en ikke har felles ledelse og felles strategisk tenking.

Rektor Dag K. Bjerketvedt ved HiT redegjør for utredningsarbeidet om fusjon eller utvidet samarbeid mellom HiT og UiA, med de to styrene som interesserte tilhørere. På første benk, fra venstre, sitter universitetsdirektør Tor A. Aagedal (UiA), høgskoledirektør Nils Røttingen (HiT), prorektor Knut Duesund (HiT) og styremedlem Arne Breistein (UiA). Rektor Torunn Lauvdal (UiA) på første benk, helt til høyre.

Åpen meningsutveksling

Diskusjonen i og mellom de to styrene var preget av en åpenhet om både tro og tvil. Utviklingen i universitets- og høyskolesektoren, i Norge og internasjonalt, ble holdt fram som et viktig bakgrunnsteppe for de strategiske valg de to institusjonene står overfor. Det skjer en omforming av forsknings- og utdanningslandskapet som en må forholde seg til.

Det kan bli nødvendig å styrke institusjonene for å bygge opp sterkere og bredere fagmiljøer, for å bli synlige og attraktive i konkurransen om studenter, faglig kompetanse og forskningsmidler. Samtidig er ikke størrelse et kvalitetskriterium i seg selv.

Det kom også fram tvil om UiA og HiT var de beste, eller naturligste, samarbeidspartnerne. Det er skepsis i flere av UiA-miljøene mot å knytte seg til en institusjon som enda ikke har en forskningsandel som UiA etterhvert har oppnådd. Det er en uttalt redsel for at forskningsressurser kan bli trukket fra Agder til Telemark. Det er skepsis i HiT-miljøer mot å knytte seg til en institusjon som kan bli dominerende, og som kan mistenkes for å ville trekke ressurser fra Telemark til Agder. Og i begge intitusjonene blir det trukket fram at en fusjon i mange år vil trekke tid, penger og oppmerksomhet fra kjerneoppgavene til institusjonene.

Kan 1 + 1 bli 3?

Både UiA og HiT er sårbare institusjoner. De synes dårlig i landskapet av undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Internasjonalt er de i realiteten ukjente institusjoner. Uansett om det blir fusjon eller ikke må det gjøres alvorlige prioriteringer for å bygge opp sterkere fagmiljøer. Om en finner fram til miljøer der en samling gir en merverdi, der en kan komme over en kritisk masse ved å slå ressurser sammen, kan en fusjon utgjøre en forskjell.

Positive og negative argumenter

I styreseminaret ble det pekt på at det i stor grad er en "negativ" argumentasjon som er brukt for et tettere samarbeid eller fusjon mellom de to institusjonene: Det skjer så mange fusjoner i sektoren. Departementet ønsker mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. UiA og HiT kan risikere å bli sittende igjen som små, avviste dansepartnere som ingen vil ha, og som heller ikke vil ha hverandre.

Det er behov for en klarere positiv argumentasjon, ble det framhevet. En må sannsynliggjøre at en fusjon vil bety at Agder og Telemark sammen kan løse viktige samfunnsoppgaver på en bedre måte, enn hver for seg. Idéen med fusjonen må komme klart fram om det skal bli mulig å få aksept for en sammenslåing, internt i HiT og UiA, og i samfunnet og regionen.

Høringsfrist 1. juni

Fakultetene, Avdeling for lærerutdanning, fellesadministrasjonen, studentorganisasjonen, tjenestemannsorganisasjonene og flere er bedt om å uttale seg om utredningen innen 1. juni. UiA har bedt om å få synspunkter både på beskrivelsen av de generelle utfordringene universitetene og høyskolene i Norge står overfor med den utviklingen en nå ser i sektoren, og synspunkter på mulighetene for faglig og administrativ samarbeid mellom HiT og UiA. Viktigst er nok å få universitetets synspunkter på veien videre, i forhold til de to utviklingsalternativene styringsgruppen skisserer i kapittel 10 i utredningen. Skal UiA og HiT i en avgrenset tidsperiode gå inn i et nærmere og mer forpliktende samarbeid på noen viktige, utvalgte områder? Eller skal de to institusjonene fortsette utredningsarbeidet med sikte på å avklare mulighetene ved en fusjon?

Kommentarer