Stjernø får brev fra alle universitetsrektorene

Stjernø-utvalget møtes 20. - 21. n ovember, før de har avsluttende møte 11. - 12. desember. Utvalget har frist til 31. desember i år med å legge fram innstillingen, og skriver på nettsidene sine at "Utvalgets innstilling vil bli presentert på regjeringens kontaktkonferanse for universiteter og høyskoler 22. januar 2008.

Les mer om Stjernø-utvalget på utvalgets nettsider: Skriv selv på "Skriv din mening", interessant lesning under "Dokumenter" - med både innspill fra en rekke institusjoner og presentasjoner som utvalget selv har gjort:

Her følger brevet fra de syv universitetsrektorene:

NOTAT

Til: Stjernø-utvalget

Fra: Rektorene ved de sju norske universitetene

02.11.07

Som rektorer ved landets universiteter, er vi svært opptatt av Stjernø-utvalgets innstilling, fordi den vil være viktig for utviklingen av forskning og utdanning i Norge på lengre sikt. Utvalgets mandat byr på vanskelige utfordringer. Det vil neppe være mulig å anvise løsninger som ivaretar alle kryssende interesser. Vi håper derfor innstillingen vil omfatte en presis problembeskrivelse og at den inviterer til diskusjon av løsningsalternativer der de langsiktige konsekvensene vektlegges.

Vi vil gjerne gi uttrykk for følgende hovedsynspunkter:

1. Vi mener det vil være meget uheldig å slippe universitetsbetegnelsen fri

Vi trenger mangfold og ulike institusjonstyper innenfor høyere utdanning - både for å utnytte og utvikle studentenes talent og for å kunne levere gode kandidater til et offentlig og privat arbeidsmarked med ulikt kompetansebehov. Det er ikke ønskelig at alle institusjonstypene kalles universiteter, eller at kravene til å bli universitet senkes. Det vil gjøre universitetsbetegnelsen diffus og til dels innholdsløs, og det vil skape et behov for å systematisere skillet mellom ulike typer og kategorier av universiteter.

2. Vi vil understreke at eventuelle forslag om sammenslåinger av institusjoner må baseres på frivillighet

Det er kjent at utvalget arbeider med modeller der en ser for seg at et etablert universitet kan utgjøre kjernen i en ny og større regional institusjon. De lokale forholdene er svært ulike, og et regionalt samarbeid må være basert på gjensidige ønsker og faglige vurderinger av potensiale og nytteverdi. Et generelt pålegg om sammenslåinger av ulike institusjoner kan få meget uheldige konsekvenser.

3. Vi ønsker insitamenter til faglig samarbeid på tvers av institusjonsgrenser

Det er uheldig at vi i dag ikke har en budsjettmodell som belønner faglig samarbeid og støtter opp under slike initiativ fremfor å bygge opp nye, konkurrerende fagtilbud i et begrenset marked. Dette kan gjelde utvikling av felles studieprogrammer, tilrettelagte studieløp, forskerskoler etc., og det kan like gjerne gjelde samarbeid som har en faglig begrunnelse fremfor en geografisk. Dette vil gi større fleksibilitet og utfordre fagmiljøenes kreativitet på en positiv måte. I dag er det en stor utfordring å finansiere slike initiativ, særlig i etableringsfasen.

4. Vi mener at universitetenes og høyskolenes nåværende tilknytningsform til staten må opprettholdes

Spørsmålet om institusjonenes tilknytningsform ble grundig diskutert på grunnlag av Ryssdalutvalgets innstilling og i tilknytning til den nye loven om universiteter og høyskoler. Det viste seg at det var bred enighet om den nåværende tilknytningsformen – statlige institusjoner med særskilte fullmakter. Denne tilknytningsformen gir den beste garanti for institusjonenes autonomi og de største mulighetene for nasjonal samordning av oppgavene innenfor høyere utdanning. Uansett hvordan den regionale inndelingen av landet utvikles, gir institusjonenes statlige tilknytning store muligheter for regionalt samarbeid, både mellom universiteter og høyskoler innbyrdes og i forhold til nærings- og samfunnsliv.

5. Vi vil framheve at universitetene må gis muligheter til å utvikle seg som internasjonale kunnskapsinstitusjoner

Forskning, forskerutdanning og høyere utdanning må i stadig større grad utformes og utvikles i en internasjonal kontekst. Det er helt avgjørende for Norges framtid som kunnskapsnasjon at spesielt universitetene, som de fremste kunnskapsinstitusjonene, gis muligheter til å videreutvikle seg som konkurransedyktige aktører i forhold til universiteter i andre land. Vi trenger derfor ordninger som gjør at universitetene kan kombinere faglig bredde med særskilte satsinger på sine mest fremragende områder, og som stimulerer til samarbeid med utenlandske universiteter.

Med vennlig hilsen

Geir Ellingsrud, UiO Sigmund Grønmo, UiB Torbjørn Digernes, NTNU

(sign) (sign) (sign)

Jarle Aarbakke, UiT Knut Hove, UMB Aslaug Mikkelsen, UiS

(sign) (sign) (sign)

Torunn Lauvdal, UiA

(sign)

Kommentarer