Sterke inntrykk om religion og tro

-Utstillingen punkterer fordommer. Den er det helligste som har hendt og er åpen og fri. Bruk deres egen tro når dere ser, sa Hans-Erik Dyvik Husby. Han åpnet utstillingen 11. mars. Husby er bedre kjent som Hank von Helvete og vokalist i punkbandet Turboneger.

Han er en godt kjent riksnarkoman, men kom seg ut av problemet etter 24 år, ved hjelp av kristen tro. Han hadde lenge ønsket å bli en stor rockestjerne à la Elvis og Jimi Hendrix, og leve som dem med sex, drugs and rock´n roll. Da han skulle bli far første gang så han andre verdier i livet, men stoffproblemet hindret ham. Han kunne ikke ta ansvar for et barn. Husby måtte bruke troen sin, en åndskraft fra Gud, til å rydde opp, for man klarer det ikke på egenhånd. Den måtte han selv velge å ta i bruk, og da ble det også frigjort mye krefter til å bry seg om andre. Alt det negative han har kommet med tidligere om muslimer og homoekteskap, har han gått tilbake på. Han var en forvirret mann da, og sier at som troende har man ansvar for sin tro og etikk. Vit hva du snakker om før du påstår noe. I dag har han respekt for muslimer og homofile. –Tro er en ressurs sammen. Vi må lære om hverandres, det er mye likt. Det er helt Ok å ikke tro, men da må man vite hva man ikke tror på. Han hadde et lydhørt publikum i salen.

Privat, dagsaktuelt tema

Utstillingen er den største satsingen Vest-Agder-museet noen gang har hatt, og er feltstudien i konservator NMF Kathrin Pabst sin PhD-avhandling, som handler om profesjonsetikk ved kulturhistoriske museer. Enda mer konkret handler den om moralske utfordringer museumsansatte møter når de lager samtidsaktuelle utstillinger som i stor grad baserer seg på personlige beretninger av enkeltpersoner, og om emner som man vanligvis ikke snakker om.

-Har det vært spesielle utfordringer?

-I forhold til de sterkeste historiene vi har fått høre, har utfordringen nok vært å få til balansegangen mellom å ivareta deltakeren og dens ønsker på en best mulig måte, mens vi samtidig må berøre et ukjent publikum med historiene. Målet er jo tross alt å utfordre besøkende til å ta inn over seg nye tanker og synsvinkler slik, at de begynner å reflektere om nye aspekter relatert til religion, tro og mangfoldet av trossamfunn og meninger i lokalsamfunnet. Her kreves det gjerne sterke ord, bilder, lyd m.m., men dette var ikke alltid mulig. En annen utfordring faglig sett var nok at jeg ikke kunne gjengi alle deler av materialet som jeg selv mener hadde vært viktig å få frem. Men deltakernes ønsker sto sterkere, og utstillingen gjenspeiler derfor ikke helt og holdent det mangfoldet som jeg har sett og opplevd, forteller Kathrin Pabst.

-Hvorfor valgte du dette temaet?

-Bakgrunnen for temavalget var nok min interesse for BRUDD-prosjekter, som i museal sammenheng er prosjekter som tar opp vanskelige eller tabubelagte emner. Jeg anser ikke religion og tro som et vanskelig emne, men som et svært privat emne som ofte berører store deler av et menneskes liv, uansett om det det handler om er tro på en gud, gjenferd, ånder, et selvbestemt liv eller en kombinasjon av dette. Vest-Agder-museet har valgt å jobbe mer og mer med samtidsaktuelle emner, og vi har hatt flere BRUDD-utstillinger de siste årene. Når vi nå har valgt "religion og tro", ligger begrunnelsen i artikler og leserinnlegg i avisene og på lokal TV, som viser at emnet er dagsaktuelt i regionen, og kan føre til opphetede diskusjoner, samt sterke meningsutvekslinger. "Himmelen over Sørlandet" er ingen vanlig BRUDD-utstilling. "Bruddet" i forhold til andre utstillingsprosjekter besto mest i vår dokumentasjon, kontinuerlig revurdering og finpussing av arbeidsprosessen mot åpningen. Dvs. samarbeidet med UiA og lokalbefolkningen. Her har vi prøvd flere arbeidsmåter som var nye for oss, sier hun.

UiA vært med i prosessen

-Hvordan har dere samarbeidet med UiA?

-Samarbeidet har bestått i at professor Pål Repstad, som leder av "Gud på Sørlandet"-prosjektet, har vært medlem av prosjektgruppa siden oppstarten. Vi har kontaktet UiA for å kunne sette de 30 beretningene inn i en større sammenheng, og for å sikre at utstillingen baserer seg på riktige opplysninger når det gjelder historiske trekk i regionen. De fleste av våre utstillingsbannere viser tekster fra "Gud på Sørlandet"-boka, dog noe revidert. De ble først godkjent av forskere. Pål Repstad og førsteamanuensis Bjørg Seland, har i tillegg laget en tidslinje som viser de viktigste hendelsene på nasjonal og regional plan fra 1700 - 2010, i forhold til det religiøse liv på Sørlandet. Videre har UiA v/fomidlingsavdelingen også støttet utstillingen økonomisk, sier Pabst.

Pål Repstad er en av dem som har forsket lenge på religion på Sørlandet. Han har gitt veiledning i personvern og bidratt med mye faglitteratur og forskningsprosjekter. Repstad og andre forskere i “Gud på Sørlandet-prosjektet” har gitt ut flere bøker som hun har brukt, både fagbøker og den mer populærvitenskapelige boka “Gud på Sørlandet”. Den er gjort i samarbeid med Anne Løvland og Elise Seip Tønnessen.

Kommentarer