Rektor om Stjernøutvalget: Skuffet og overrasket

Stjernøutvalgets forslag vil føre til at vi i årene framover blir mer opptatt av interne drakamper enn hva vi kan gjøre for samfunnet, sier rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal.

Ikke tvangsgifte med en gang - svermetid først

Stjernø-utvalget foreslår ikke - på tvers av lekkasjene fra utvalget - direkte tvangsgifting av universiteter og høgskoler i regioner. I stedet får institusjonene lov til å snakke sammen først, fram til 1. januar 2010, da de skal fremme forslag som skal munne ut i 8 -10 universiteter med tyngdepunkt i de ulike landsdelene. Geografi, profil, strategi og størrelse skal være grunnlag for ekteskapsforhandlingene. 5000 studenter og ett doktorgradsprogram holder for å kalle seg universitet. Stjernø foreslår også at noen av de minste høgskolene legges ned. Les pressemeldingen fra Stjernøutvalget her:

UiA-rektor Torunn Lauvdal var utpekt til å innlede om Stjernø-utvalgets innstilling på Kontaktkonferansen mellom Kunnskapsdepartementet og UH-sektoren i dag. Her er hovedpunktene i innlegget i power-point-versjon. Det er viktig å legge til at den utlagte versjonen er en sen utgave som viser hovedretningen i argumentasjonen, men ikke er den endelige som rektor brukte i konferansen. PP-presentasjonen må derfor sammenholdes med innlegget slik det ble framført i møtet..

 

 

 

Her følger pressemeldingen om Stjernø-utvalgets innstilling fra rektor Torunn Lauvdal ved Universitetet i Agder i sin helhet:

Skuffet og overrasket

Stjernøutvalgets flertall foreslår en ny, stor strukturreform innenfor høyere utdanning hvor ett av punktene er at universitetene i Agder og Stavanger kan bli foreslått sammenslått til et regionuniversitet for Sør-Vestlandet. Tilsvarende kan det bli opprettet ytterligere regionbaserte universiteter gjennom sammenslåinger mellom høyskoler og universiteter i andre deler av landet, eventuelt koblet med institusjoner andre steder. Universitetet i Oslo, som eneste utdanningsinstitusjon, ser ut til å bli skjermet for Stjernøs fusjonsiver.

- Det er akkurat hva vi nå ikke trenger, mener rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal.

Betydelig behov for vekst

Det er høye forventninger til hva vi skal få til innenfor forskning og høyere utdanning. Stjernøutvalget peker selv på at det er et betydelig behov for vekst både i antall studieplasser og forskning fram mot 2020 hvis landet vårt skal hevde seg i det internasjonale kunnskapssamfunnet.

- Vi vil innfri forventningene, men da trenger vi felles visjoner og gode arbeidsbetingelser, ikke strukturendringer som tapper oss for krefter og redusere mangfoldet i sektoren, sier rektor Torunn Lauvdal.

Forslaget fra Stjernøutvalget som primært går inn for å etablere nye landsdelsuniversiteter – hvor høyskoler og universiteter slås sammen for å skape nye, store administrative enheter.

Ambisjoner om økt vekst og kvalitet

- Hvis dette er løsningen, lurer jeg på hva utvalget mener er problemet. Utvalget synes å mene at vi står overfor en krise innenfor høyere utdanning. Som universitetsrektor kan jeg berolige – jeg ser ingen krise, og mener norsk høyere utdanning og forskning er bedre rustet enn noen gang tidligere. Våre forskere publiserer mer enn noensinne, aldri før har vi utdannet flere, og det er store ambisjoner for hva vi kan utrette framover. Vi trenger gode og forutsigbare rammebetingelser, og jeg hadde forventet at Stjernøutvalget ville fremme forslag som gav grunnlag for videre vekst og ekspansjon kombinert med økt kvalitet. I stedet får vi et opplegg for konsolidering. Stjernøutvalget forslag vil føre til at vi i årene framover blir mer opptatt av interne dragkamper enn hva vi kan gjøre for samfunnet, sier Lauvdal.

Akademisk driv fra Agder og Stavanger

Etter en rask gjennomlesning er den eneste analysen jeg finner som begrunner utvalgets forslag, at den akademiske driv som ligger bak akkreditering av de tidligere høgskolene i Agder og Stavanger som universiteter er et altoverskyggende problem for norsk høyere utdanning. Denne driv, som har medført nye topputdanninger og en kraftig økning i forskning ved de to institusjonene, fremstår for utvalget som et problem. Sannheten er etter min mening det motsatte. Har Universitetet i Oslo eller andre høgskoler blitt dårligere fordi vi har fått to nye universitet som har kvalifisert seg på faglig grunnlag?

En modell med landsdeluniversiteter vil også gjøre norske universiteter til mindre gjenkjennelige aktører internasjonalt. I verste fall vil dette svekke våre muligheter til å inngå partnerskap med de fremste universitetene i andre land, sier Lauvdal.

UiA-rektoren understreker at hun er positiv til et mål om større mangfold og en klarere arbeidsdeling innen sektoren.

- Men hvordan dette skal oppnås med en modell med et fåtall relativt likeartede universiteter fremstår som en gåte for meg.

Frivillig samarbeid gir dynamisk utvikling

Som et grunnelement for å oppnå en positiv og dynamisk utvikling i sektoren bør en basere seg på frivillighet og stimulere til samarbeid mellom fagmiljøer på tvers av landsdeler og ikke minst internasjonalt.

- La de beste fagmiljøer få utviklingsmuligheter uavhengig av geografi og institusjonstilhørighet. Universitetet i Agder inngår gjerne i et forpliktende samarbeid med Universitetet i Stavanger på fagområder hvor det er naturlig, men vil også ha mulighet til å etablere samarbeid med våre andre to geografiske naboinstitusjoner Høgskolen i Telemark og Ålborg universitet. I dagens globaliserte verden er geografi egentlig underordnet, legger UiA-rektor Torunn Lauvdal til.

Kommentarer