Rektor om nye universiteter

 

Stjernø har bare skapt usikkerhet med begrepsbruk som "akademisk drift" - som implisitt betegner en utvanning av forskningsmiljøene gjennom nye universiteter.

"Det motsatte er tilfellet. Jeg vil betegne det som akademisk driv. Universitetet i Agder er et resultat av akademisk driv", skriver rektor.

Les hele kronikken i Dagbladet:

 

 

Rektor skrev nylig også en artikkel om UiAs rolle på Sørlandet. Artikkelen ble sendt til avisene i de tre byene UiA har studiested.

Les hele artikkelen under:

" Målet må være å utvikle de faglige møteplassene for å samarbeide på konkrete områder, heller enn å skape generelle pratefora der man møtes for å utveksle gode ønsker. "

Universitetets rolle i regionen

Av Torunn Lauvdal, rektor ved Universitetet i Agder

Kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring er alle universiteters hovedoppgaver. Universitetet i Agder ser det som ekstra viktig å levere nyttige og kunnskapsrike medarbeidere til egen landsdel. For å få det til er forskning med internasjonal toppkvalitet nødvendig. Tett dialog med regionens samfunns- og arbeidsliv bidrar til at både utdanningene og forskningen holder høy og relevant kvalitet.

Agderforskning er en del av universitetsmiljøet. En vesentlig del av den anvendte forskningen og kontakten med samfunns- og arbeidsliv i regionen skjer i regi av og i samarbeid med Agderforskning. Her er VRI- Agder, Forskningsrådets program for regional FoU og innovasjon, et viktig eksempel.

Hvert semester er hundrevis av studenter i nærkontakt med samfunns- og arbeidslivet på Agder, enten i praksis ved for eksempel skoler og helseinstitusjoner, eller med prosjektarbeid i og for næringslivsbedrifter. Samtidig arbeider mange av universitetsmiljøets forskere med problemstillinger knyttet direkte til samfunns- og arbeidslivet i regionen.

Et eksempel: Innen lærerutdanning har våre studenter hvert år praksis i skoler og barnehager. Et meget stort antall praksissteder samarbeider med utdanningene. 38 av dem har UiA partnerskapsavtaler med – 14 barnehager, 20 grunnskoler og fire videregående skoler.

Avtalene innebærer dialog med kunnskapsflyt begge veier mellom lærere i skolene og UiAs ansatte i lærerutdanningene. Resultatet er nærkontakt mellom utdanning og praksisfeltet, faglig basert korreksjon av kursen på begge sider – og studenter som kjenner skolesamfunnet når de går ut i jobb.

I perioden 2003 til 2006 ble i snitt 150 ingeniører og 80 på master-nivå (sivilingeniører) uteksaminert per år. Svært mange av disse har skrevet kandidatoppgaver med tema hentet lokalt, ofte for mindre bedrifter som ikke selv har mulighet til å gjøre slikt utviklingsarbeid.

UiAs nettbaserte kompetansetorg er et nytt tiltak for å forbedre samarbeidet mellom universitet og region. Her kan organisasjons- og arbeidsliv kontakte fagmiljøene ved UiA med forslag til prosjektoppgaver for bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

I utredningen ”Høgskolen i regionen” som ble lagt fram i vår, er et sentralt punkt å skape mulighet for at UiAs forskere kan få perioder der de arbeider ute i samfunns- og arbeidslivet i fagfeltet sitt. Målet er å øke nærheten til aktuelle praktiske problemstillinger. På samme måte ønsker UiA å bruke kompetansen som de som arbeider i praksisfeltet har direkte inn i undervisningen. Det gir også praktikerne bedre mulighet til å oppdatere seg faglig. Begge deler skjer i dag, målet er å utvikle enda mer samarbeid.

Nærkontakt mellom universitetsmiljøet og Agders samfunns- og næringsliv er et konkurransefortrinn begge parter kan spille få for å rekruttere toppfolk. Tett kontakt mellom forskning og praksis er nettopp det mange med toppkompetanse er ute etter.

Det gode samspillet skjer fortrinnsvis direkte mellom universitetsmiljøet og partnere i samfunns- og arbeidsliv direkte, eller gjennom kontakten med industrielle nettverk. Eksempelvis offshore-industriens NODE-nettverk, og nå også gjennom det nystartede Eyde-nettverket for prosessindustrien. Innen IKT er for eksempel samarbeidet mellom UiA og IKT-klyngen i Grimstad velkjent.

Alle disse eksemplene viser at det skjer mye samarbeid, men det kan, og skal, bli mye mer. Målet må være å utvikle de faglige møteplassene for å samarbeide på konkrete områder, heller enn å skape generelle pratefora der man møtes for å utveksle gode ønsker.

Langsiktighet står sentralt i sikringen av høy kvalitet, både i forskning og utdanning. Det tar tid å bygge opp kompetanse. Et universitetsstudium er ikke skapt over natten. Derfor er det nødvendig og viktig at kostbar kompetanseoppbygging og utvikling av studieprogram har lang horisont. Langsiktighet gir oss mulighet til å samarbeide tett med bedrifter, offentlige etater eller organisasjoner for å gjøre studiene og forskningen virkelighetsnær.

UiA arbeider for eksempel sammen med NODE-nettverket om en mer spesialisert utdanning i mekatronikk, som NODE-bedriftene har stor bruk for. Utvikling av master- og doktorgradsstudier direkte rettet mot fagfelt der offshore-industrien på Agder er verdensledende er spennende både for oss og industrien.

Et annet felt er etter- og videreutdanning. Universitetet har vunnet flere tøffe nasjonale konkurranser om etterutdanning og sertifisering av hele yrkesgrupper: Kredittilsynets nye sertifisering av revisorer og Statens vegvesen som har bygd et helt studium for sine ansatte sammen med UiA – Kjøretøy- og kontrollstudiet - er et par eksempler.

Men også på dette området har vi et stort potensiale for vekst og utvikling. Og vi bør også her spille en viktig rolle for regionens arbeidsliv.

UiA er nå et av Norges sju universiteter. Vi utfører en nasjonal oppgave med et klart internasjonalt tilsnitt. Universitetets produkter – ferdige kandidater og ansattes vitenskapelige forskning - skal holde internasjonalt høyt nivå på universitetets satsningsområder. For å få det til, samarbeider vi med lokale ressurser, uten å fire på kvaliteten. Lokal empiri som ressurs i en global virkelighet er en viktig del av universitetsmiljøets identitet.

Faglig kvalitet er avgjørende når kompetanse skal formidles. Derfor er forskning så viktig for undervisningen. Gode pedagogiske egenskaper er ikke nok om det faglige innholdet er akterutseilt. Det er studentene fullstendig klar over. Høy faglig kvalitet er svært viktig for rekrutteringen av nye studenter.

Vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter, der innholdet er vurdert av høyt kvalifiserte forskere, teller mest i slike sammenhenger. For om leserkretsen er minimal, er interessen maksimal og debatten faglig fruktbar. Men den faglige innsatsen både ved UiA og Agderforskning er for lite synlig for allmennheten. Det skal vi arbeide for å bedre.

Kommentarer