Publiserte i Nature

Førsteamanuensis Jan Johansson ved Institutt for naturvitenskapelige fag ble behørig markert med en ekstra lang lunch på spiserommet på Gimlemoen torsdag. En faglig artikkel om kvantemekanikk og superledende elektronikk der han er medforfatter, er publisert i verdens kanskje mest kjente vitenskapelige tidsskrift: Nature.

Jan

FORNØYD: - Det har forsåvidt tatt sin tid før artikkelen ble publisert. Men nå er den altså der. Og akkurat nå er det bare flott, sier Jan Johansson.

- Det er første gangen jeg har væt med å skrive en artikkel som er publisert i Nature, så dette var selvsagt moro. Og minst like moro har mottakelsen blant kollegaene vært. Jeg har i det hele tatt hatt en fin dag, sier Jan Johansson.

Artikkelen, som ble publisert i nettutgaven av Nature i dag morges, har tittelen ”Quantum annealing with manufactured spins”. I denne beskriver forfatterne et nyoppdaget fenomen innen kvantemkanikken, nemlig at en serie med superledende elementærpartikler, såkalte qubits oppfører seg kvantemekanisk.

Tidligere er det bevist at en enkelt qubit oppfører seg kvantemekanisk. Artikkelen der Johansson er medforfatter påviser at også en serie med qubits, i deres tilfelle åtte, oppfører seg på samme måte.

jan2

i NATURE: Førsteamanuensis Jan Johansson er medforfatter i en artikkel om kvantemekanikk og superledende elektronikk i prestisjetunge NAture.

Superhurtige regnemaskiner

Funnet som artikkelen beskriver kan etter hvert få store konsekvenser for hvordan en velger å løse komplekse matematiske utfordringer i fremtiden, og regnes som et skritt i retningen av å utvikle en kvantemekanisk datamaskin, det vil si en datamaskin som bruker kvantemekanikk som bærende system for utregninger, i stedet for dagens binære system

- Eksempler kan være matematiske problemer knyttet til faktorisering av tall, som det i dag kan ta tid å regne ut på en konvensjonell datamaskin.

- Også når det gjelder det vi kaller for en “traveling salesman”-utregning kan dette få betydning. Dette er matematiske utregninger som for eksempel brukes i forbindelse med flygeledernes arbeid med å styre fly i luften. Utregningene de trenger kan etterhvert bli utført mye hurtigere enn det som gjøres i dag, sier Jan Johansson.

Jobbet i Vancouver

Artikkelen som ble trykket i Nature i dag, baserer seg på arbeid som Johansson gjorde før han begynte på UiA i juni I fjor. Før han kom hit arbeidet han i tre år som forsker innen teoretisk og eksperimentell kvantemekanikk ved den kanadiske elektronikkbedriften D-Wave Systems i Vancouver i British Colombia.

- Artikkelen baserer seg på deler av det jeg arbeidet med der. Den ble sendt til Nature bare en drøy uke før jeg sluttet. Så det har forsåvidt tatt sin tid før den ble publisert. Men nå er den atså der. Og akkurat nå er det bare flott, sier Jan Johansson.


Publisert av Jan Arve Olsen <jan.a.olsenSPAMFILTER@uia.no> 12.05.2011
Sist oppdatert 12.05.2011
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer