Open Access Day på biblioteket

Denne uken setter biblioteket fokus på problemstillingen Open Access – som for øvrig ikke må forveksles med open source - eller åpen kildekode på norsk. Det er en IT-programvare-sak – Open access er altså gratis tilgang til å lese spennende saker på nett.

Offentlig betalt – offentlig tilgjengelig

Open access handler om at forskningsresultater som er offentlig finansiert også skal være fritt tilgjengelig. Det er de ikke i dag, rettighetene overføres til forlagene når artikler publiseres i internasjonale tidsskrift, og universitets- og høgskolesektoren betaler dyrt for tilgang. Men etter noen år med fokus på dette har noen tidsskrifter blitt nettopp - open access, forteller Henry Langseth, som leder universitetsbibliotekerts avdeling for fag og formidling.

Her kan du lese mer om Open Access, hva det innebærer og ikke minst hvilke muligheter det gir allerede, selv om det står mye igjen både nasjonalt og internasjonalt før alt blir fritt tilgjengelig. Introduksjonen er skrevet av Henry Langseth og hovedbibliotekar Arthur N. Olsen.

Aura – UiAs åpne dør til forskning

Universitetet i Agder har etablert det åpne arkivet Aura som inneholder arbeider i full tekst, som masteroppgaver, phd-avhandlinger og vitenskapelige artikler.

Klikk deg inn og sjekk selv:

 

- Aura er i startfasen, der vi prøver ut piloter, men det begynner å komme en del der etter hvert. Foreløpig er det mange masteroppgaver som er lagt ut, i tillegg har vi lagt ut en god del vitenskapelige artikler skrevet av UiA-folk. Men det tar tid før vi har alt vi ønsker på plass. Rettighetsproblematikk er en forsinkende faktor, sier Henry Langseth.

Den offisielle åpningen av Aura vil skje først neste år.

- Det tar lang tid å endre etablerte strukturer i distribusjonen av vitenskapelige artikler, sier Arthur N. Olsen. - De store internasjonale forlagene er ikke uten videre villige til å gi slippe rettighetene fra seg uten vederlag.

Elektronisk tilgang til enkelte tidsskrifter kan koste flere hundre tusen kroner i året for universitetsbibliotekene, mange ligger i spennet mellom 50.000 og 100.000 kroner i årlig abonnement. UiA er en liten aktør på dette markedet, med et tidsskriftbudsjett på et par millioner kroner for elektroniske abonnementer.

Om forlagene slipper artikler og bøker fritt på nett, er det fremdeles stor variasjon i hvordan det gjøres. Noen forlag legger ut alt når tidsskriftet er kommet ut, andre venter i seks måneder eller lenger før de slipper det til Open Access. Andre vil at det som slippes fritt er forfattterens originalmanus, uten at justeringer, illustrasjoner og annen bearbeidelse fra forlaget er med. Dermed kan det være at flere varianter av samme artikkel ligger på nett.

- Foreløpig er få tidsskrifter tilgjengelige i Open Access, men tendensen til utlegging er akselererende. Det går også ulidelig langsomt å få vitenskapsfolk til å legge ut artiklene sine, synes Arthur N. Olsen, og understreker at selv om mange etter hvert publiserer på nett, kan egenpublisering ikke på noen måte erstatte kvalitetssikringen som skjer gjennom fagfellevurderingen som skjer i tidsskriftene med vitenskapelig høyt nivå.

- Den beste måten å søke etter vitenskapelige artikler på, er å søke i Google Scholar. Denne er avgrenset slik at den bare henter fram vitenskapelig innhold, sier Arthur N. Olsen.

Rettighetsproblematikk ble for øvrig tatt opp så seint som i siste møte i UiAs styre.

Kommentarer