Minneord – Per Kristian Egeberg

Per Kristian hadde sin oppvekst i Grimstad. Etter eksamen artium på naturfaglinjen ved Arendal gymnas fortsatte Per Kristian med studier innen matematiske og naturvitenskaplige fag ved UiO. Han tok hovedfag innen marin kjemi i 1983 med en hovedoppgave som analyserte sedimenter og vannforhold i indre Oslofjord. Parallelt med hovedfagsstudier var han også tilsatt som hjelpelærer og deltok i et stort internasjonalt maringeologisk forskningstokt i Stillehavet.

Per Kristian ble i 1983 ansatt som forsker ved kjernelaboratoriet ved Rogalandsforskning og ble etter ett år leder av laboratoriet. Laboratoriet markerte seg som ledende innen sine spesialområder, som var knyttet til måling av ulike bergarters egenskaper under reservoarforhold. Laboratoriet nøt også godt av Per Kristian evner som nyskaper ved at han bidro til oppbygging av nytt laboratorieutstyr, og han ble også engasjert av Saga Petroleum for oppbygging av deres laboratorium på et beslektet fagfelt.

Per Kristian startet i 1985 doktorgradsstudier innen oljegeologi ved UiO, studier han fullførte med avlagt doktorgrad i 1988. Alle de åtte arbeidene som inngikk i avhandlingen ble tatt inn for publisering i internasjonale forskningstidsskrifter, og Per Kristian fikk anerkjennelse som en solid og allsidig forsker som både var kvalitetsbevisst og initiativrik.

Etter doktorgradstudiene arbeidet Per Kristian som post doc. i Statoil og som forsker i NRC før han i 1991 ble ansatt som førsteamanunesis ved institutt for kjemi ved Agder Distrikthøgskole. I 1994, 37 år gammel, ble Per Kristian tilbudt et professorat ved UiB, men valgte å bli værende som professor ved distrikthøgskolen som det året ble en del av Høgskolen i Agder. Når vi i ettertid ser hans store engasjement for utviklingen av studier og forskningen ved høgskolen og seinere UiA, er vi takknemlige for at tok dette valget.

Utover å fortsette som aktiv forsker påtok Per Kristian seg verv som instituttleder fra 1995, verv som dekanus ved Fakultet for realfag i perioden 2000-2007, før han ble tilsatt som viserektor i 2007. Som dekanus i en periode med synkende interesse blant studenter for å studere realfag, kombinert med behov for å bygge opp sterke fagmiljø, ble Per Kristian stilt overfor store faglige og ledelsesmessige utfordringer. Han var drivkraften bak viktige endringer i studieporteføljen og han bidro aktivt til at høgskolen fikk godkjent en av de fire forskerutdanningene som var nødvendige for at høgskolen skulle oppnå universitetsstatus. Som faglig leder var Per Kristian raus med ros, han trakk fram kolleger som hadde utmerket seg. På egen vegne var han derimot beskjeden. Det forhold at han kombinerte faglige lederoppgaver med egen forskning med jevnlig publisering i internasjonale forskningstidsskrifter og utvikling av nyskapende teknologi i eget selskap, trakk han ikke fram. For de som ikke leser internasjonale fagtidskrifter er forskningsinnsatsen til Per Kristian ukjent. Søker vi i ISI Web of Science får vi fram at Per Kristian har publisert 36 artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter, hvorav en artikkel i det kjent vitenskapstidsskriftet ”Science”. Hans arbeider er sitert over 600 ganger av andre artikkelforfattere.

Som universitetets første viserektor for forskning, formidling og nyskaping la Per Kristian lista høyt og brukte all sin solide faglige kompetanse og store arbeidskraft på å utvikle UiA til en anerkjent forskningsinstitusjon med internasjonal forankring og et bredt samvirke med regionalt næringsliv og offentlig forvaltning. Per Kristian påtok seg styreverv, arbeidet aktivt mot nasjonale forskningsmyndigheter og finansieringskilder og promoterte UiA i ulike sammenhenger. Lista er for lang til å gå i detalj, men skal noe nevnes, vil vi trekke fram arbeidet med å etablere Teknova, hans arbeid mot Node- og Eyde- nettverkene og det forskningssamarbeidet som UiA har med Sørlandets Sykehus. Innen fornybar energi var han drivkraften i samarbeid med UiS og andre forskningsinstitusjoner. Innad ledet Per Kristian universitetets forskningsutvalg og vårt senter for likestilling. Tre av de interne oppgavene som særlig opptok Per Kristian, var tiltak for økt forskningspublisering, utvikling av toppforskningsmiljøer og høy kvalitet i våre forskerutdanninger.

På det personlige plan var Per Kristian en helstøpt kollega og medmenneske. Hans gode humør, empati og rasjonalitet lærte alle som ble kjent med ham å sette pris på. Hans evne til å fokusere på kjernen av de ulike problemstillinger og være løsningsfokusert var noe vi beundret ham for.

Per Kristian etterlater seg en tung stafettpinne å bringe videre. Den tyngste børen og tomrommet vil likevel hvile på Vigdis, Tale og nærmeste familie. Våre tanker går til dem.

Torunn Lauvdal, rektor

Tor A. Aagedal, universitetsdirektør

Marit Aamodt Nielsen, viserektor

Kommentarer