Minneord om Michael Bowen (1937-2009)

Kunstsamleren Reidar Wennesland hadde stor tro på Bowens talent og støttet Bowen økonomisk i en årrekke, noe som også resulterte i en omfangsrik og variert samling av Bowens arbeider. Selv om Bowen ikke kan sies å være en internasjonalt kjent kunstner, var han en svært innflytelsesrik og dynamisk person i moderne amerikansk kunst- og kulturhistorie.

Hans kunstnerliv kan på mange vis sies å illustrere de sentrale kulturelle epokene i moderne amerikansk ånds- og kulturliv. Han var venn og kollega med flere av Amerikas kjente ikoner som Allen Ginsberg, Tim Leary, Janis Joplin, Ed Kienholz og Andy Warhol, og var en sentral drivkraft i både beat- og hippiebevegelsene. Han var i samme miljø som sitarspilleren Ravi Shankar, han fotograferte John Lennon og Yoko Ono i sengen i deres atelier, og introduserte Tim Leary for mexikansk sjamanisme.

Som en protest mot aggressiv amerikansk utenrikspolitikk og konservatisme på 60-tallet, tok Bowen initiativ til verdens første “Human-Be-In” demonstrasjon i januar 1967. Over 20 000 mennesker samlet seg ved San Franciscos Golden Gate Park i stille protest mot amerikansk overformynderi, to make love, not war, en demonstrasjon som ledet til “the summer of love”.

Som mange av sin generasjons kunstnere og intellektuelle ga Bowen blaffen i stor-samfunnets sosiale og kulturelle forventninger, for å skape sin egen alternative livsvei. Han var åpen for alt og alle, og levde et svært utsvevende, eksperimentelt og åndelig liv. Bowen var sønn av en velstående tannlege i Beverly Hills, Los Angeles, men rømte hjemmefra i en alder av 16 for å leve et fritt, uavhengig liv “On the Road”.

Han begynte å studere ved Chouinard Art School i Los Angeles, fast bestemt på å bli kunstner. På begynnelsen av femtitallet hang han sammen med kunstnerne i kretsen rundt galleriet Ferus i Los Angeles med blant annet assemblage-kunstnerne George Herms, Wallace Berman og Ed Kienholz — de lagde kunst av skrot som et opprør mot det amerikanske forbrukersamfunnet. På slutten av 50-tallet slo Bowen seg ned i San Francisco hvor han delte atelier med Michael McCracken og Arthur Monroe, trioen skapte verk etter verk i et frenetisk tempo, drevet av et intenst uttrykksbehov, snarere enn av profitt eller et ønske om berømmelse. I San Francisco hang han sammen med Allen Ginsberg, Jack Kerouac, Lawrence Ferlinghetti, Norman Mailer and William Burroughs, de sentrale intellektuelle kreftene i “the San Francisco Renaissance”, og på den store utstillingen “Beat Culture and the New America” i 1995 ved Whitney Museum of Art i New York ble Bowen profilert side om side med Jackson Pollock, Robert Rauschenberg og andre sentrale amerikanske etterkrigskunstnere.

I Bowens tidlige arbeider ser vi en unik evne til å tilpasse seg ulike stilarter og uttrykk, fra det råe, ubehøvlede nonfigurative billedspråket til de Californiske abstrakte malerne, til en mer poetisk, fargesterkt og figurativt stil. I Wenneslandsamlingen finner vi eksempler på erotiske collager, assemblageskulptur, zen-inspirerte portretter, abstraksjon og mystisisme.

Nettopp mystisisme kjennetegner Bowens senere arbeider, gjennom sine reiser til Asia åpnet han seg mer og mer opp for østlig filosofi og åndelighet. Da San Francisco ble for main-stream og kontrollerende for Bowen og hans likemenn, reiste de bort for å fortsette sine utsvevende liv. Bowen dro først til New York, deretter til Mexico, Thailand, India, Japan, Nepal, Hawaii og Europa for å arbeide og studere. Han, som majoriteten av beatgenerasjonen, var åpen for alternative måter å leve og å uttrykke seg på og reiste ut for å hente inspirasjon fra hele verden.

Bowen studerte blant annet amerikansk indiansk symbologi med Ram Dass, mystisisme med Sufi-mestre og senere parapsykologi; bildene hans etter 1970 bærer sterkt preg av en ikke-vestlig tilnærming til livet og kunsten. Maleriene er surrealistiske, drømmende, fargesterke — lik bildene til Marc Chagall, Ernst Fuchs og Salvador Dali, og kombinerer østlig og vestlig ikonografi. Selv sier han at han ikke har en distinkt malerstil, men at stilen blir til mens han maler: "I travel, observe and paint," Han sammenfatter dette i et slags beatmanifest, der kunsten styres av spontanitet. "The subjects select themselves based on my curiosity. I can't even say that I adhere to one specific style of painting. Each work evolves according to its need to be created."

Michael Bowens bilder har blitt vist ved gallerier og museum i hele verden, ved Whitney Museum i New York, San Francisco Museum of Art, Los Angeles Municipal Art Gallery, Now Gallery i Los Angeles og Phoenix Media i Livorno, Italia, og han er godt representert i private samlinger rundt om i verden. Men den klart største samlingen av hans kunst finnes ved KKG og UiA, Kristiansand.

 

Kommentarer