Litt for mye stjernetåke

Men teleskopet er for lite og slitt til at de får så godt utbytte av kikkingen at de blir entusiastiske astronomaspiranter alle sammen. Det blir mest tåke når studentene tar Andromeda-galaksen i øyensyn.

Det er ofte sånn at når nye ting kommer på bordet, viser svakhetene i det gamle seg tydelig – og så må det gjøres noe med det også.

Astronomi er en engasjerende vei inn i realfagene, men selv ferske og entusiastiske studenter på UiAs nye naturfaglig rettede grunnskolelærerstudium mistet motet da Melkeveien bare ble ei suppe i teleskopet. Men ikke mer enn at de har fyller astrofysiker Tarald Peersens nettsted Verdensrommet.org med oppgaver og observasjoner.

Hopp og sprett – men lite tjo og hei

I fjor fikk UiA et nytt hus til stjernekikkerten. Et riktig flott, italiensk spesiallaget observatoriehus – men rimelig i innkjøp- Det erstattet det gamle teltet over stjernekikkerten. Teltet måtte løftes av hver gang noen ville kikke på stjernene. Dermed var fysisk tilstedeværelse av to mann påkrevet.

Det nye observatoriet kan fjernstyres via PC, slik at når alt er klart vil forskere – og studenter – kunne logge seg inn og se på stjernene hjemmefra. Eller ta bilder av solfenomener på dagtid fra hytta, om så skal være.

Det er bare det at når teleskopet er 13 år gammelt og utslitt av mye bruk under røffe forhold, og drivverket som skal sette teleskopet i stand til å følge stjernene på ferden over nattehimmelen også er moden for en museal tilværelse, da blir drømmen om stjernene forbeholdt sovende forskere og studenter.

- Teleskopet hopper og spretter og virrer fram og tilbake på grunn av slarken i motoren, fortviler universitetslektor Tarald Peersen. - Når det rykker til blir bildet diffust og helt ubrukelig.

Nytt naturfaglig lærerstudium

Høsten 2010 satte UiA i gang et eget grunnskolelærerstudium med naturfaglig fokus, plassert i UiAs Campus Grimstad, der mange av studiene er teknologirettet. De framtidige lærerne skal ut i grunnskolen og undervise fra 1. til 7. klassetrinn.

Astronomi er naturligvis en viktig del av naturfagundervisningen. Ikke minst fordi stjernehimmelen tenner skolebarns interesse – det har vært tydelig mange ganger med skoleklasser på observatoriebesøk.

- Det er så viktig at studentene blir entusiastiske – det tar de med seg inn i skolen og overfører på elevene. Men da må de bli skikkelig kjent på stjernehimmelen først, sier Peersen.

- Er det så galt at utstyret ikke er helt topp? Når studentene blir lærere og går ut i skolen blir vel skoleteleskop bare en våt drøm?

- Det er nok så. Derfor lærer vi studentene å ligge på ryggen og se på stjernene i en vanlig kikkert også. Men skikkelig entusiasme får de først når de selv lærer å se med godt utstyr, sier Tarald Peersen.

Studentene tar for øvrig et TOS – TeleskopOperasjonsSertifikat – som viser at de kan bruke teleskopet. Slikt genererer også mer interesse og aktivitet, mener astrofysikeren.

- Det gjelder å skape mer trøkk i lærerutdanningen. Å se og ta på noe skaper, føle at de er tilstede i faget, skaper oppmerksomhet og ikke minst entusiasme for faget. Det igjen smitter senere over på deres elever i skolen, og gir kanskje realfagene et puff framover.

Rimelige ferskvarer fra rommet

- Teleskopet vi har i dag er ti tommer i diameter – 25 centimeter. Det følger fenomener vi studerer dårlig, for eksempel ser vi Andromeda-galaksen som en tåke. Vi ser ikke strukturene i galaksen, og da blir det for dårlig, mener Peersen.

- Men et godt teleskop er da vel temmelig kostbare saker?

- Vi får alt vi trenger for 190.000 kroner, så det er ikke akkurat Hubble-teleskopet vi ber om, svarer stjernekikkeren.

For den prisen kommer et 16 tommers teleskop og et nytt drivverk på plass. Dermed kan vi følge fenomener på himmelen mye bedre og jevnere, med et teleskop som har økt brennvidde og dermed slipper mer lys inn. Det gjør at vi kan se stjerner, vi ser lenger ut og vi ser klarere, sier Tarald Peersen – og astronomientusiasten merkes tydelig.

- Da kan vi utnytte det gode kameraet vi har bedre også, legger han til.

I pakken ligger også filter og andre mindre dingser som gjør at studentene kan se soleksplosjoner på direkten. Eller solflekker kan bli fulgt tett over tid slik at det kommer tydelig fram hvilken fart den spinner med.

Tycho Brahes observatorium

Drømmen er å åpne et nytt observatorium på UiA – det vil si med nytt teleskop – den 6. juni 2012. Da passerer Venus igjen forbi Jorden. Ved siste Venus-passasje 8. juni 2004 ble UiA-observatoriet høytidelig åpnet.

- Store astronomiske begivenheter må markeres på en verdig måte. Vi ønsker å hedre den danske stjerneforskeren Tycho Brahe og gi observatoriet navnet Tycho Brahe Observatoriet. Om det blir åpning i 2012 er avhengig av om vi klarer å skaffe midler til et nytt teleskop. Det vil koste 190 000 kroner. Klarer vi ikke det må vi kanskje vente med åpningen til neste gang Venus formørker Solen. Det skjer om 108 år, sier universitetslektor Tarald Peersen og drar på smilebåndet.

Se aktiviteteten rundt Venuspassasjen og andre astronomiske hendelser i 2004:

Se Venus-passasjen på storskjerm tirsdag:

Åpnet stjerneobservatorium på realfagstaket:

Måneformørkelse grytidlig torsdag:

Inviterer til julestjerne-tur i verdensrommet:

Kommentarer