Kunstfag-ansatte sentrale i “Jernbyrden”

Universitetet i Agder er offisiell bidragsyter til oppsetningen av Gabriel Scotts “Jernbyrden” i Høvåg, Scotts barndomsbygd som han hentet lokalkoloritt i mange fortellinger fra. Utendørsforestillingen på Åmland er en flott blanding av profesjonelle og amatører, både på og bak scenen.

Forestillingen ble spilt for fulle hus og strålende kritikker, i likhet med forestillingene for to år siden. Ekstraforestillinger ble det også denne gangen.

“Etter nypremièren fredag kveld kan en slå fast at verket står like støtt denne gangen, kanskje enda mer helstøpt, kraftigere meislet enn før. Mektig er det, morsomt og rørende på en og samme gang, bevegende også i 2011. Liv og død handler det om, kampen for tilværelsen i en tid da sult og nød var bitre realiteter også her på berget. Så stort og så vesentlig er dette, og så er det teater som virker, som inspirerer, som berører” skriver Emil Otto Syvertsen i Fædrelandsvennen etter nypremieren i 2011.

UiA-involverte

I tillegg til førsteamanuensis ved Institutt for visuelle og sceniske fag Anne Bjørkvik i jobben som prosjektkoordinator – se hennes tanker om forestillingen under - var den allestedsnærværende universitetslektor Asbjørn Arntsensentral som komponist, arrangør og orkesterleder. Arntsen har jo bidratt musikalsk i nesten alt som synger og spiller på scener i Stor-Kristiansand de siste par ti-årene. “Som så ofte ellers viser Arntsen seg som en fremragende melodiskaper og en ypperlig teatermusikksnekker”, skrev Emil Otto Syvertsen i Fædrelandsvennen etter premieren i 2009. “Et godt kor, dyktige musikere, vakre melodier og karakteristiske musikalske vendinger umiskjennelig signert Asbjørn Arntsen, skaper variasjon og bredde i forestillingen” skriver samme anmelder i 2011.

Arntsens kolleger ved Institutt for musikk er også viktige bidragsytere: Per Elias Drabløser musikalsk konsulent for “Jernbyrden”, mens Harald Fjelde spiller bass og gitar og Jan Helge Thomassenspiller trekkspill og klarinett i forestillingen.

Historien

Jernbyrden er historien om sterke Jan Vibe, som en dag kommer gående vestfra med sine forfedres grunnstein i ei kjerre og setter bo i Høvåg, heter det på Jernbyrdens nettsted.

Det er historien om Jans tjenestepike, Inger Kristofersdatter, og hennes mørke hemmelighet. Det er historien om bygdedyr og dansketid og hungersnød, og om den brutale halshuggingen av morderskene Ane og Alet. Og det er kjærlighetshistorien mellom Inger og Jan.

Jernbyrden markerer sørlandsdikteren Gabriel Scotts gjennombrudd som forfatter, og i Rune Belsviks frodige dramatisering møter vi også mange av Scotts dikt, tonesatt av Asbjørn Arntsen.

Regissør for Jernbyrden er Anne-Karen Hytten, og scenografien er ved Christine Lohre.

Involverte

Jernbyrden settes opp i samarbeid mellom Lillesand kommune og Agder Teater. Universitetet i Agder, Aust-Agder fylkeskommune, Norsk Teaterråd og Lillesands Sparebank er andre store bidragsytere.

Jernbyrden har som målsetting å bli et kulturelt fyrtårn i regionen, som bruker lokale og regionale krefter for å sette Høvåg og Gabriel Scott på kartet. Prosjektet eies og drives av Lillesand kommune.

Både på og bak scenen finner man deltakere med lokal og regional tilknytning, og mange var også med ved forrige oppsetning. Regissør Anne-Karen Hytten er fra Grimstad, Henrik Rafaelsen (Jan Vibe) er fra Kristiansand og Agnes Kittelsen (Inger Kristofersdatter) fra Vågsbygd. David Syngemester – operasanger Jens Olai Justvik – er sågar bosatt i Høvåg. Øvrige skuespillere, barn, korsangere og musikere er også hentet fra lokalmiljøet og regionen for øvrig.

Mer om Jernbyrden på www.jernbyrden.no eller på www.agderteater.no

Se også Lillesand kommunes nettsider:

NRK laget innslag om “Jernbyrden” med Agnes Kittelsen i 2009 og om forestillingen etter urpremieren:

Verdien av det unyttige

Anne Bjørkvik - prosjektkoordinator, førsteamanuensis ved Fakultet for kunstfag, UiA

I 2009 kunne vi stolte og glade konstatere at vi hadde nådd fram med ønsket om å skape en forestilling av nasjonalt format med lokal forankring. Vi fikk lønn for strev – gode kritikker og fulle hus.

Nå fortsetter vi. Og en kan spørre om grunnen til at glade amatører, barn som voksne, sangere, praktiske genier og entusiastiske hjelpere av alle slag igjen bruker time etter time, uke etter uke, til et prosjekt som ender opp i to små forestillingsuker. Kan det være at kultur på dette viset er en drivkraft og en vekstfaktor, og at dikteren Nils Kjær hadde rett da han om de skjønne kunster proklamerte:

Æstetik! Læren om værdien af det unyttige, værdien af det som gør os mennesker til noget andet og mer end en transithavn for vore fødemidler

Når kunstneriske krefter på høyt nasjonalt nivå samhandler med energiske amatører, kommer vi lenger enn mange kunne ane. De profesjonelle løfter amatørene, gir energi og driv i spillet. Og amatørene - de som elsker, som ordets latinske betydning tilsier – løfter både seg selv og de profesjonelle, som i slike sammenhenger får tilbakemelding på egen kompetanse på andre måter enn ellers.

Kan vi få det bedre?

Kommentarer