Konserter med snert

Det var en virkelig stemningsfull jazzkveld med Hilde Norbakkens Trio. Det var en “nede-kveld”, som en av publikum kalte det. En kveld til å synke ned, flyte med og nyte den rolige stemningen i innlevelsen til musikerne, som også serverte noen pop-låter. Etter en arbeidsdag og litt masete ettermiddag, var dette rette element. Alle i trioen er meritterte musikere med mange arbeidsfelt, og underviser på rytmisk linje ved kunstfag. Universitetslektor Hilde Norbakken i sang, universitetslektor Per Elias Drabløs i bass og førsteamanuensis Rolf Kristensen i gitar. Denne flotte gruppa har holdt på i ett år, og det var første gang de spilte i Kristiansand.

Tradisjonsmusikk i ny drakt

“Lien og Rasch er mestere i å ta vare på den urnorske og tradisjonelle folkemusikken, samtidig som de selv er med på å skrive seg inn i musikkhistorien med sine egne verk”, het det i en anmeldelse av deres siste plate. Lien og Rasch engasjerte med innlevelse og stemning. Det meste var skrevet av Lien og Rasch selv, etter møter med andre kulturer og musikere.

Professor Bjørn Ole Rasch er ansatt ved UiA og underviser både i keybord, musikkteknologi og world music, som er arrangert moderne folkemusikk. På konserten spilte han på trøorgel à la bedehus, men definitivt annet spill! Annbjørg Lien er en av våre fremste felespillere, med solid forankring i tradisjonsmusikken. Hun krysser stadig nye grenser. På konserten spilte hun også på nøkkelharpe, som er Sveriges nasjonalinstrument. Musikk knytter sammen, for her var også Rolf Kristensen og Per Elias Drabløs.

Fiolinfyrverkeri!

Henning Kraggerud, en av Skandinavias fremste fiolinister, avsluttet uka sammen med Bård Monsen, som er timelærer ved Institutt for musikks avdeling for klassisk, ved UiA. Monsen underviser også ved Barratt Dues musikkinstitutt i Oslo, og har konsert-turnering.

Kveldens hovedverk var Ysaÿes Sonate for to fioliner. Stor krevende sonate i fiolinens yttergrenser, teknisk sett. Da Henning Kraggerud var 10 år spurte han sin far: -Pappa, er det noe vanskeligere enn Paganini? –Ja, Ysaÿe, fikk han til svar. Da ble det en besettelse for ham å klare å spille det.

Da Kraggerud og Monsen spilte hørtes det ikke ut som to, men både fire og seks fioliner samtidig. Busta føyk av Kraggeruds bue. En idrettsprestasjon på lik linje med en marathon, eller i alle fall en 5-mil! -Denne har vi virkelig måttet øve på, sier Henning Kraggerud, med glimt i øyet. For det har han mens han spiller. -Den er utfordrende både teknisk og tonalt, forklarer han. Det var en vekslende, stemmelekende og dansende duell mellom de to fiolinistene, mens de briljerte for alle som nøt dem i salen.

Ysaÿe underviste Dronning Elisabeth av Belgia i fiolin. Kraggerud forteller at det er en anekdote om at det var for tett forhold mellom elev og lærer, og at en i kongefamilien ligner på Ysaÿe. Sonaten var dysset ned i mange år. Ikke rart det kan bli barn av slik musikk!

For øvrig fikk vi høre Duo Gemini og Til Sara, som Kraggerud selv har skrevet, og sonate for to fioliner i D-dur av Leclair. Duo Gemini er tilegnet hans spillelærerer Stephan Barratt-Dues gravide kone, som fikk tvillinger. Her hører man tydelig at det er to som er aktive og sikkert kan slite sine foreldre ut.

En gedigen konsert, som var mest besøkt av personer utenfor UiA. Bl.a. Symfoniorkesteret og det klassiske musikkmiljøet. Hadde døgnet mitt hatt flere timer enn andres og hverdagen vært en kabal som lett lot seg legge, skulle jeg hatt med meg flere konserter og arrangementer i åpningsuka.

Kommentarer