Knut Brautaset er 70

Han var Høgskolen i Agders første rektor, i seks år fra 1994 til 2000. Vi skal ikke dvele ved Knut Brautasets innsats som institusjonsbygger og temmelig lavt profilert nøkkelperson i mange sammenhenger i høyere utdanning. Det ble gjort da han ble pensjonert fra HiA 31. januar 2007 – les avskjedsintervjuet her.

Lavt profilert? Jo, fordi Knut Brautaset ikke er en mann av store ord som søker scenelyset, men en strateg som sørger for at de viktige små setningene som åpner framtida kommer inn der de skal. Så kan de hentes fram når det trengs, for å skape utvikling. Universitetet i Agder er bygd på slike strategiske ordvalg.

Følger universitetet

- Det er litt spesielt å runde 70, men så lenge en har åndskraft og helse er det godt å leve, sier han.

Han har fremdeles et lite krypinn i Grooseveien, der han kan følge med i UiAs indre liv. Selv om han formelt gikk av tidlig i 2007 har han hatt noen oppgaver, både nasjonalt og for UiA – og sist vinter måtte han plutselig trå til og undervise et helt emne.

- For første gang på 14 år hadde jeg et helt fag, men det gikk rimelig bra, sier han selv.

Han er litt opptatt av det – at han og andre sitter med et erfaringsgrunnlag som samfunnet ikke gjør seg nytte av. Det er en særegen norsk tradisjon at eldre ikke brukes, med unntak av noen få stjerner, som for eksempel Kåre Willoch. Nå blir Knut Brautasets erfaring og virkelyst også brukt, både av UiAs ledelse som samtalepartner og av andre – som Ibseniana i Grimstad.

- Det er veldig viktig for meg at universitetet lykkes og har en positiv utvikling framover. Det blir slik når en har lagt ned over 30 år for høyere utdanning i Agder. Da kan en ikke la være å bry seg, selv om en er en gammel mann som kikker ut av kvisthullet. Men det er nok observatørrollen som vil dominere framover, gliser han, og konstaterer at nå er det ansatt folk ved UiA i Grimstad som ikke han ikke kjenner og som ikke kjenner han.

Gleder seg med faget

Hydraulikk og servoteknologi er Knut Brautasets fagområde, det som nå er viktig del av fagområdet mekatronikk. Faget er ett av UiAs uttalte satsningsområder, og i løpet av høsten er trolig UiAs doktorgradsutdanning i mekatronikk på plass. Det gleder dosenten:

- I 19887 / 88 hadde jeg med en gruppe til Dundee University i Skottland og fikk den første inspirasjonen til at vi skulle satse på dette området. Jeg så hva det var for maskinfaget. Nå har vi fått gode professorer i faget ved UiA, og mekatronikk er i spranget, sier Brautaset – og er ekstra fornøyd med at hans eget fagområde har fått en svært dyktig professor.

- Det gleder meg når yngre krefter tar tak og fører videre det en er interessert i, sier Brautaset stolt.

Forskning og undervisning må ivaretas samtidig.

Kjennetegnet på et universitet

Nå er UiA i sluttfaset av et generasjonsskifte. Det faglige personalet var dominert av undervisning, nå er det sterk dominans av de som både forsker og underviser.

- Det er ingen desavuering av de som i sin tid ble ansatt i undervisningsstilling, men for universitetetsambisjonen var vi helt avhengig av at vi klarte å få flere og flere som kunne kombinere forskning og undervisning. Forening av forskningskulturen og undervisningskulturen er det som kjennetegner et universitet. De som bare vil forske får finne seg et forskningsinstitutt å arbeide i, mener Knut Brautaset.

Trenger politisk grep

I dag står UiA trygt som universitet både administrativt og faglig. Men man må hele tiden ha fokus på kvalitet.

- Alt vi har fått til på Agder har fått nei når vi har tatt det opp med sentrale myndigheter, inntil vi fikk politiske venner som tvang det gjennom på tvers av embetsverket, sier Brautaset.

Nå håper han på en statsråd med mot til å ta de nødvendige politiske grep for å få løst finansieringsspørsmålet. Det handler om en overkommelig sum – for Agder og Stavangers del vil et løft på i alt 300 millioner kroner i basisbevilgning gi forskerne likeverdige kår med de øvrige universitetene.

- Urettferdighetsknuten må løses opp. Hvorfor vil man ikke utnytte det forsknings- og veiledningspotensialet som ligger latent i universitetet? Det er jo en vinn-vinn sak både for UiA og samfunnet, sier gammelrektoren hoderystende.

Ulike vilkår

Problemet er at selv om forskningen ved UiA har en gledelig utvikling, blir farten bremset av urettferdigheten som finansieringen skaper. Det kan føre til at fagmiljøer stagnerer.

- Likevel - vi må bevise hele tida hvor gode vi er på tross av at vi ikke har like vilkår. Ledelsen har en tøff jobb med å holde inspirasjonen innad samtidig som de må slåss utad, sier Knut Brautaset.

Nå håper han at finansieringen av høyere utdanning blir gjennomgått grundig. Det vil synliggjøre urettferdigheten og gi grunnlag for et politisk grep som løser floken tvers gjennom embetsverket.

Faglig basert internasjonalisering

Internasjonalisering er nærmest blitt motebegrep, der oppmerksomheten er mer på reisen enn på innholdet, virker det som. Knut Brautaset gikk av som styreleder i SIU – Senter for internasjonalisering av høyere utdanning – for ikke lenge siden.

- Det er flott med utveksling av studenter. Men det er et stort spørsmål om det er kvalitetsfremmende for norske institusjoner bare å bytte studenter. Den beste formen for internasjonalisering er den som baseres på samarbeid mellom fagfolk. Hvis de finner det interessant å samarbeide så følger utveksling av stipendiater og studenter, mener Brautaset.

Det betyr at en stor portefølje av samarbeidsavtaler med allehånde institusjoner med adresse utlandet ikke er så interessant.

Spandere våre beste

Med to år på baken er UiA et ferskt universitet.

- Vi må være selektive og bevisste og samarbeide med de gode og der få til avtaler. Det vi kan stille med er våre beste fagfolk. Det betyr igjen at UiA må være forberedt på at disse forskerne i en periode får bedre vilkår enn andre. Det er ressurskrevende å satse internasjonalt, men UiA kan også få tilført mye i retur, mener Knut Brautaset.

Et attraktivt universitet

Kunnskap og faglig dyktighet er grunnsteinen i alt arbeid med å bygge UiA opp som attraktivt universitet, både for å rekruttere studenter og fagfolk

- Det viktigste er ryktet om at her får du en god utdanning. Og så er det viktig at universitetet får et ry som et sted det er trivelig å være og at man blir tatt vare på som student, sier Brautaset.

- Hva med interfakultært samarbeid og tverrfaglighet? Campus Grimstad vil kunne utvikle det når fagmiljøene, for eksempel teknologi og helsefag, ligger så tett på hverandre?

- Faglig samarbeid på tvers er bra – men det er kunnskap og dyktighet i det enkelte fag som betyr noe. Samarbeid på tvers må være basert på det, ellers blir det bare rør, mener Knut Brautaset.

Omverdenen må legge til rette

Universitetet ligger ikke som en isolert øy i samfunnet, men lever i symbiose med omverdenen. Derfor er det uhyre viktig at særlig UiAs to universitetsbyer, Grimstad og Kristiansand, legger forholdene til rette.

Omgivelsene må skjønne hvor viktig universitetet er. For ansatte må miljøet for barn og ungdom også være godt og skoler er særlig viktig. Det må være et spennende sted å bo som menneske. Byen rundt universitetet må være oppmerksom på rollen som positiv tilrettelegger. I Grimstad er biblioteksaken et eksempel på en slik viktig sak, men selvsagt også kulturtilbud og anlegg for idrett,

- Kristiansand som relativt stor by greier seg vel bra, men Grimstad har ikke helt tatt inn over seg hvor heldige de har vært som har fått universitetet til byen, sier Brautaset.

Før han hiver seg på sykkelen for å gjøre en innsats for kulturlivet i Grimstad. Han er leder i Stiftelsen Ibseniana, som blant annet står bak den årlige litteraturfestivalen i Grimstad.

Kommentarer