Har vi noe å lære av Silicon Valley?

Dette er tema for et åpent seminar i Sørlandet Kunnskapspark 29. september. “Hovedattraksjon” er professor Martha Russell som leder et av Stanford Universitys forskningsinstitutt. Media X at Stanford har som hovedoppgave å koble næringsliv og akademia, hvilket gjøres i en regelmessig strøm av prosjekter, seminarer og workshops.

Seminaret arrangeres sammen med UiA og Vest-Agder Fylkeskommune.

Invitasjon til seminaret::

- Det som fascinerte meg sånn under mitt forskningsår ved Stanford i fjor var den nærmest kaotiske mangolfoldigheten av forskningssentra, start-up bedrifter og klynger av utviklingsorienterte forskningsmiljø. Selv hørte jeg til et forholdsvis tradisjonelt akademisk fagmiljø, men Stanford er et lite universitet i den amerikanske målestokken, så en kommer tett innpå mangfoldigheten.

- Magic not included, sier Martha G. Russell, Associate Director, Media X at Stanford Univesity, Senior Research Scholar, HSTAR Institute, Stanford University og Senior Research Fellow, IC2 Institute, The University of Texas at Austin - på sin hjemmeside. Men likevel blir det nok en spennende seminarsesjon når hun forteller om arbeidet sitt. Foto: Fra Martha G. Russells hjemmeside

- Magic not included, sier Martha G. Russell, Associate Director, Media X at Stanford Univesity, Senior Research Scholar, HSTAR Institute, Stanford University og Senior Research Fellow, IC2 Institute, The University of Texas at Austin - på sin hjemmeside. Men likevel blir det nok en spennende seminarsesjon når hun forteller om arbeidet sitt. Foto: Fra Martha G. Russells hjemmeside.

En møtes kollegialt med interesse. Og det var tanken at jeg ville respondere på samme måten tilbake da jeg inviterte Martha Russel hit, sier førsteamanuensis Oddgeir Tveiten ved Institutt for statsvitenskap og ledelselsesfag, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Norsk treghet i samarbeidet med Stanford
- Jeg har ganske stor tro på at Stanford kan ha interesse for oss. Det var ikke minst derfor jeg dro dit. Der er en langvarig og sterk interesse for Norden ved Stanford. I dag er det svenskene og finnene som er best representert, og i begge landene finnes åpenbart en tanke om hvordan tilstedeværelse ved Stanford kan gi forskningsmessige gevinster hjemme.

Danskene er der også, men vi i Norge blir stort sett omtalt som fraværende. Svenske Wallenberg har for eksempel pusset opp et helt bygg til 50 millioner dollar, hvor de huser en hel kontingent svenske forskere hvert år, som så knytter gode kontakter og forbindelser. Forskjellen på dette og det norske miljøet oppe ved Berkeley er at det er tematisk mer avgrenset til samfunnskommunikasjon, næringsutvikling og teknologi. Og det er et atskillig mer integrert miljø der besøkende ikke sitter i skandinaviske enklaver det kan bli vanskelig å komme ut av.

Workshop-invitasjon
Ifølge Tveiten skal Martha Russell først snakke åpent og generelt om Silicon Valley og Stanford University, for å gi et inntrykksbilde av virksomheten ved Media X instituttet. I en mer avgrenset workshop etter lunsj settes søkelyset på to spørsmål. Det første er om vi ved Universitetet i Agder har noe å hente på å oppsøke Silicon Valley for å framskaffe innsikt i arbeidsmetoder.

Gjennom Media X blir det lagt fram en invitasjon til en 4-dagers workshop, med grundig forarbeidet program og en inviduell kobling mellom alle deltakerne fra Agderregionen og tilsvarende deltakere i Silicon Valleys miljøer. Målsettiingen med prosessen er å styrke rekrutteringen av bedriftsbaserte PhD-studenter ved UiA.

- Dette er langt fram, men jeg har tro på at slike koblingspunkt som det Media X og andre miljøer fra Stanford kan være for oss kan få stor betydning, sier Tveiten som føyer til at “Silicon Valley er nå Silicon Valley, da”. Det er kort vei til Google, Apple, Sun og en rekke selskaper som har revolusjonert måten vår hverdag er knyttet til teknologi på.

- Rett over gata fra der mine barn gikk på skole i fjor, ligger det instituttet der både datamusa og Arpanet ble oppfunnet. Arpanet var forløperen til internet.

Posisjonering overfor NFR
Det andre spørsmålet er hvordan vi skal komme bedre i posisjon vis a vis Norges Forskningsråd?

- Vi er for små og fragmenterte, sier Tveiten og føyer til at UiA har mye å vinne på å tilrettelegge for mer sammenkobling, bredere og dypere søknader inn til Norges Forskningsråd. Ikke minst med de kommende regionale forskningsmidlene vil det ha stor betydning at UiA, Agderforskning og andre regionale kmiljøer utvikler bedre rutiner for samarbeid.

- Kun ved å bli flinkere til å se de store linjene kan vi ha forhåpninger om mer konkurransedyktighet i NFR. Derfor er det så viktig at vi har fått en regional NFR representasjon her i Agder, sier Tveiten.


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 27.09.2009
Sist oppdatert 27.09.2009
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer