Tar doktorgraden på IT, innkjøp og logistikk
- Norske varehandels- og servicebedrifter er ofte flinkere enn industribedrifter i måten de bruker IT på i samhandling med leverandører. Det sier stipendiat Gøril Hannås (38) ved Fakultet for økonomi- og samfunnsfag, som onsdag 20. juni disputerer for doktorgraden på IT, innkjøp og logistikk.
- Det er godt å være ferdig nå. Men arbeidet både har vært og er interessant. Vi er inne i en periode der nye former for elektronisk samarbeid får økende oppmerksomhet i næringslivet. Det gjør at arbeidet mitt er av praktisk betydning, noe som har vært en god pådriver, sier Gøril Hannås (bildet).
Har vakt oppsikt
Også ute i bedrifts-Norge har arbeidet til Hannås vakt oppsikt. Allerede nå, før disputasen, har hun mottatt flere henvendelser fra bedrifter om å komme og fortelle om sitt arbeid og sine funn.
Styrker fortjenesten
Gøril Hannås disputerer med avhandlingen «Vertical Electronic Coordination and Specific IT Investments in Business-to-Business Relationships». I denne står spørsmålet «Hvorfor er IT i innkjøps- og logistikksammenheng interessant?» sentralt.
Fokuset hennes har vært på at IT-teknologien gjør det mulig å integrere systemer og forretningsprosesser mellom bedrifter, som bidrar til at planlegging, produksjon og distribusjon kan skje uten forsinkelse mellom partene. Det gjør at fortjenesten kan styrkes.
Økt risiko – mer avkastning
Hun forteller at avhandlingen handler om når IT-samarbeid er mer enn elektroniske bestillinger og e-handel, og investeringer i IT systemer (såkalte Inter-organisatoriske IT systemer) gjøres for å samhandle elektronisk i for eksempel produksjonsplanlegging, produktutvikling og prosjektsamarbeid på tvers av bedrifter.
- Å samhandle elektronisk med leverandører i disse prosessene er mer komplekst, og krever mer koordinering av informasjon. Derfor kreves det også mer spesialtilpasning i IT-systemene.
Slike tilpasninger - både teknologisk og organisatorisk, gir økt risiko for bli «låst inne» med leverandøren, men gir mer avkastning i form av effektivitet og konkurransefortrinn, fordi informasjonen er oppdatert, det er vanskelig for andre å kopiere (gjøre det samme), og bedriftene får fleksibilitet til nå markedet raskere.
- Når bedrifter konkurrerer om de samme leverandørene og ressursene, og kundene på den andre siden krever raske og kundetilpassede leveranser, blir elektronisk samarbeid i verdikjeden viktig.
Må være tilpasset
I dag er bedrifters investeringer i IT en «strategisk nødvendighet» men ikke nødvendigvis et konkurransefortrinn, fordi de fleste IT-systemer er standardvare og tilgjengelig for alle.
- For å bruke elektronisk samarbeid som et konkurransefortrinn, må systemet være spesifikt tilpasset sentrale prosesser som koordineres på tvers av bedrifter. Derfor bør bedriften analysere hvilke samarbeidspartnere som er strategisk viktige, og hvilket koordineringsbehov som ligger grunn her. Med andre ord: Når er det lønnsomt å bruke elektroniske markeder og i hvilke tilfeller kan det være mer lønnsomt å investere i et skreddersydd IT samarbeid?
Skreddersøm gir gevinst
Gøril Hannås gir følgende funn som bidrag til å forstå hvordan norske virksomheter investerer i ulike former for elektronisk samarbeid («e-business») med sine leverandører:
- Verdien av elektroniske samarbeidsformer er størst når partene er avhengig av et nært samarbeid med hverandre, og der koordinering av informasjon er viktig for innkjøp, logistikk eller produksjon. Når kjøper og selger er strategiske samarbeidspartnere vil det være lønnsomt å investere i teknologi som er skreddersydd for å imøtekomme behovet for slik koordinering.
USA flinkest i klassen
I arbeidet sitt har Gøril Hannås sett på «e-business i praksis» til 198 norske bedrifter, fordelt på industribedrifter, varehandelsbedrifter, tjenestebedrifter og virksomheter innen offentlig sektor.
- Målt opp mot tilsvarende virksomheter i de land i verden hvor de er kommet lengst på området, USA, er hovedkonklusjonen at vi nok ligger litt etter her i Norge. Slik bildet er i dag, er det industribedriftene som synes å ha mest å tjene på å skreddersy IT-samarbeidet sitt med samarbeidende virksomheter. De bedriftene som synes å være kommet lengst i Norge, er varehandelsbedriftene, sier hun. Internasjonale trender på dette området viser at IT samhandling («IT collaboration» ) - som krever mer integrasjon i verdikjeden enn e-handel- er økende.
Disputerer i Molde
Selve disputasen foregår ved Høgskolen i Molde. Doktorgradsstudiet har imidlertid vært finansiert av Høgskolen i Agder og Sørlandets Kompetansefond.
Disputasen holdes:
Onsdag 20. juni, kl 13.15 -, Rom A-112 Frisch Auditorium, Høgskolen i Molde.
Samme dag og sted, men fra kl. 10.15- 11.00, holder hun prøveforelesningen «Supply Chain Management in an Interorganizational Perspective. History, trends and research challenges»
Medlemmene i bedømmelseskomiteen:
- Førsteamanuensis Bjørn Guvåg, Høgskolen i Molde
- Professor Anna-Mette Fuglseth, Norges Handelshøyskole
- Associate Professor Rodney L. Stump, College of Business and Economics, Towson University
Hovedveileder: Professor Arnt Buvik, Høgskolen i Molde
Biveileder: Professor Otto Andersen, Høgskolen i Agder
Prøveforelesningen og disputasen er åpen for publikum. Avhandlingen er tilgjengelig for gjennomsyn på biblioteket ved Høgskolen i Molde, Britvegen 2.



