Fra islendinger til iranere på språkkonferanse ved UiA

 

Konferansen holdes på Universitetet i Agders Kampus Kristiansand, og varer fra torsdag 1. november klokka 13 til utpå dagen lørdag.

Konferansens hjemmeside med blant annet program og kortversjoner av innledernes foredrag. Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for nordisk og mediefag.

Trenger vi språknormering?

Det sentrale spørsmålet i konferansen er å diskutere hva som skaper drivkreftene bak språknormeringsarbeidet. Er det rasjonelle årsaker til at språknormeringsarbeid er viktig – eller er det ikke reelle behov, men at folk er opphengt i egendefinisjoner av ”korrekt språk” som driver prosessene i de forskjellige språkområdene?

- Språkforskere fra alle de nordiske landene, inkludert Island og Færøyene, kommer til konferansen, det samme gjør språkforskere fra Tyskland, Nederland og Romania, sier førsteamanuensis Rune Røsstad ved UiAs Institutt for nordisk og mediefag.

Variert akademisk kost

Språknormering er en bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling i forhold til nyord, struktur eller bruk, heter det i wikipedias definisjon. Les mer på wikipedia:

Språknormering er omstridt de fleste steder der språkforskerne forsøker å få folk til å ta i bruk bestemte former. Men det arter seg forskjellig fra språkområde til språkområde – eksempelvis er nordmenn svært opptatt av endelser på ord og fornorsking av låneord fra andre språk, mens danskene er svært opptatt av kommaregler.

Standardisering av ord og begreper innen fagterminologi er kanskje det området flest har forståelse for at trenger normering, slik at det for eksempel ikke oppstår tvil om hvilket redskap kirurgen spør etter midtveis i en operasjon.

Lokal erfaring

Språkforskerne som samles i Kristiansand bringer med seg sin forskning og erfaring med språknormering i sitt hjemland.

- Dette er femte gangen vi holder en slik internasjonal konferanse, sier professor Helge Omdal, nestor i språknormeringsarbeidet i Norge.

De fire forrige konferansene – de to siste har vært holdt i Kristiansand - har resultert i artikkelsamlinger. Det vil skje også etter denne konferansen.

Drivkrefter bak språknormering

Under siteres konferansens mål, slik de kommer til uttrykk i konferanseinnbydelsen. Les hele teksten her:

”Vi ser at språksamfunn gjerne vektlegger normer på forskjellige deler av språksystemet, det vil for eksempel si at mens noen ser ut til å legge avgjørende vekt på korrekt kommatering, kan andre legge spesiell vekt på at folk etterlever normene for orddeling ved linjeslutt. Slike ulikheter kan føre til mistanker om at ikke alle språknormene strengt tatt er like «nødvendige», men at de av en eller annen grunn har fått stor oppmerksomhet blant de som har vært ansvarlige for språklig normering og for oppfatningene av «korrekt språk».

I de fleste språk fins det trulig enkelte detaljer eller områder der normeringsreglene er så kompliserte at bare et fåtall mennesker er i stand til å praktisere dem korrekt. Ett eksempel kan være forskjellen mellom lenger og lengre i norsk. Dersom skillet mellom de som behersker reglene for korrekt språk, og de andre som ikke behersker dem, er medvirkende til at store deler av befolkninga føler seg som mindreverdige språkbrukere, bør en i det minste diskutere om normeringstrangen har gitt seg for sterke utslag.

Spørsmålet en kan stille, er om mye av språknormeringa egentlig har kommet i stand – om vi forsøker å vurdere dette objektivt – på grunn av et behov, eller om det har vært andre årsaker til de detaljerte og innfløkte språknormene på enkelte områder. Andre spørsmål er om deler av språknormene rett og slett er overflødige, og derfor kan overlates til folks egen vurdering. Fins det noen grenser mellom og kriterier for «nødvendige» og «unødvendige» språknormer?

Konferansen tar sikte på å belyse spørsmål som gjelder ulikheter i normoppfatninger i forskjellige språksamfunn, og å sette søkelyset på språknormer ut fra en diskusjon om behovet for normerte regler på så mange deler av språksystemet. Dessuten er det ønskelig å problematisere og få diskutert hva slags språklig normering som kan være aktuell i tiåra framover, dvs. hva som er det egentlige normeringsbehovet?

Dette er vesentlige spørsmål i en språkplanleggingssammenheng, og de kan ha praktisk nytte for framtidig arbeid, planlegging og normrevisjon i aktuelle språknormeringsorganer.”

Kommentarer