Forskerutdanning: UiAs gode sjanse

Årsaken er at arkene er temmelig blanke ennå. Ingen sedvaner eller gamle konstruksjoner hindrer fargeblyantene i å tegne en framtidsretta modell.

Starter på skratsj

- UiA har en unik sjanse siden vi fremdeles er i en oppstartsfase. Nå kan vi bygge strukturer og opplegg etter dagens utvikling, før ting fester seg, sier forskningsdirektør Alf Holmelid.

Sammen med viserektor for forskning, formidling og nyskaping, Per Kristian Egeberg, innledet Holmelid på seminaret under tittelen ”Aktuelle problemstillinger relatert til organisering av forskerutdanninga ved UiA”.

- Det skjer mye med hensyn til for eksempel forskerskoler, og det er viktig å ha en aktiv holdning til det som skjer i sektoren, sier forskningsdirektør Holmelid – og lergger til at UiA venter en firdobling i antall stipendiater neste år. Derfor er det viktig å bygge opp forskerutdanningsløpene nå før tallet på de som er i utdanningen aksellererer.

God debatt

I tillegg til Forskningsutvalgets medlemmer, var de faglige og administrative ansvarlige for phd-utdanningene spesielt invitert, sammen med studiesekretariatet og rektoratet.

Flere deltakere gir uttrykk for at debatten var god og konstruktiv. Hovedproblemstillingen var hvor spisse doktorgradsutdanningen skal bygges opp – enten som programspesifikke eller åpnere som fakultære eller tverrfakultære utdanningsløp.

Ett argument for spissede, programspesifikke doktorgrader er at de nettopp fordi de gir en doktorgrad som er klart definert vil trekke til seg de potensielt dyktigste innenfor fagfeltet, og slik kunne få et godt renommé på nettopp det smale feltet. NTNU har for eksempel mange slike spissede doktorgradsprogrammer. (For phd-oversikt - se her:) Motsatt kan en argumentere for at fakultære doktorgradsløp gir bredere plattform som gjør det enklere å gjøre seg nytte av et større kompetansemiljø, for ikke å snakke om at det blir langt enklere å smi sammen tverrfakultære doktorgrader. UiO har for eksempel åtte doktorgradsprogrammer, men flere av disse har linjer – det vil si en viss spissing – som kandidatene følger.

Konklusjoner ble ikke trukket under seminaret, men tanken er nå at debatten skal gå friskt framover, slik at kursen kan stakes ut fra en best mulig plattform.

UiO legger stor vekt på oppfølging

Studiedekan Annik M. Myhre ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo orienterte om forskerutdanningen der. I 2007 uteksaminerte fakultetet 108 doktorgradskandidater. Lenke til forskningsstrategien ved flere av UiOs fakulteter og til oversikt over UiOs doktorgradsutdanninger:

- UiO har satt et sterkt fokus på oppfølging av doktorgradskandidatene helt fra opptaks- og ansettelsesprosessen til disputasen er gjennomført, med gode og effektive rutiner, sier Alf Holmelid.

Det er nå lagt vekt på å følge opp kandidatene mye tettere i studiet. Kravene til både kandidat og veileder er skjerpet, blant annet i forhold til tidsbruk og deltakelse i forskningsmiljø. En metode er årlige framdriftsrapporter fra kandidat og veileder, skrevet separat og med beskrivelse av utviklingen. Større avvik blir tatt opp. Et ekstrakt av rapportene inngår i instituttenes rapporter til Fakultetet.

- Et annet punkt som Annik M. Myhre tok opp var ekstraarbeidet de utenlandske søkerne representerer, sier Holmelid.

Andelen utenlandske søkere øker klart, og det er ingen tvil om at mange av dem er dyktige. Forskjeller i karaktersystemer fra land til land er blant tingene som skaper ekstraarbeid i forbindelse med opptak og ansettelse.

UiO har arbeidet mye med å få god kvalitet i søknadsbehandlingen, blant annet en engelskspråklig test på søkere som kommer fra typisk ikke-engelskspråklige land. Her følges NOKUTs kriterier.

- En tredje viktig endring fra de nye kvalitetssystemene for forskerutdanning som UiO har innført fra 2006, er at det er lagt inn krav om etikk – blant annet et obligatorisk kurs. Mat-nat kjøper etikk-kurset fra Historisk-filosofisk fakultet. Etikk-problematikken har fått stort fokus blant annet som en konsekvens av Sudbø-saken, sier forskningsdirektør Alf Holmelid.

Kommentarer