Er likestilling et organisasjonsansvar?

9. november holdes Likestillingskonferansen på Universitetet i Agder på Gimlemoen i Kristiansand. Påmeldingsfristen er 6. tirsdag november, til birgitte.kleivset@uia.no.

Konferansen holdes i Auditorium B1-006, Arne Garborgs auditorium – det vil si inn hovedinngangen og til venstre lengst inn i vrimlehallen – samme sted som konferansen har vært holdt de siste årene.

Konferansen ønskes velkommen av rektor Torunn Lauvdal, mens dekan ved Lærerutdanningene Birte Simonsen er konferansier.

Mer om likestillingsarbeidet ved UiA,

Se også Likestillingsstudiet ved UiA:

Organisasjonskultur

- Hovedideen med årets likestillingskonferanse er komprimert i tittelen – ”Likestilling: Leder- eller organisasjonsansvar?”, sier Hilde Inntjore, som sammen med Inger Kristiansen har vært primus motor for Likestillingskonferansen i alle de fem årene den har forsynt Sørlandet med kraft i likestillingsarbeidet.

Tankegangen at det er hele organisasjonens ansvar å tenke likestilling er på vei inn. Men det fritar ikke lederne i organisasjonen fra å gjøre likestillingsarbeid, lederne har per definisjon ansvar for organisasjonen – og dermed for at hele organisasjonen har likestilling i hodet hele tida.

- Nytenkningen er at veien inn er å se på organisasjonskulturen. Her er Eva Mark en tydelig figur. Hun er opptatt av at likestilling er et lederansvar, men sier samtidig at for å få til likestilling i praksis må organisasjonskulturen fikses. Det betyr at hvis organisasjonskulturen tillater ubalanse mellom kjønnene må det rettes opp før likestilingstanken får fullt gjennomslag, sier Inntjore.

”Jämställhetsintegrering som strategi: Lederansvar, förändring och organisation” er tittelen på foredraget som avslutter Likestillingskonferansen. Eva Mark er likestillingsekspert og dr. phil i teoretisk filosofi ved Gøteborgs universitet.

Eksempel: Likestillingsarbeid i Statens vegvesen

Statens vegvesen er ikke akkurat det første de fleste av oss tenker på når det gjelder likestilling – men der er det altså gjennomført en studie av organisasjonens tanker om akkurat det.

Men før Vegvesenet skrider til arbeidet, setter førsteamanuensis ved UiA, Jan Erik Grindheim, likestilling i et kjønnsperspektiv. Grindheim er vel for de fleste mest kjent som leder av UiAs internasjonale sommerstudium og EU-relatert forskning – og det er nettopp det siste som er horisonten i innlegget han. Grindheim har jobbet med et prosjekt i samarbeid med andre EU-forskere, der kjønn er en viktig del av temaet. Prosjektet spenner fra det generelle og utadrettede til det Agdernære.

- Likestillingsarbeidet i Vegvesenet er spennende å høre mer om. Marianne Eidem Fostervold, som er forsker ved NTNU i Trondheim, har sett nærmere på hvordan det er mange forskjellige forståelser av hva likestilling er innenfor organisasjonen Statens Vegvesen. Disse forskjellige perspektivene på likestilling henger sammen med forståelsen av hva kjønn er innenfor de forskjellige avdelingene i etaten, sier Hilde Inntjore.

Mer om prosjektet i vegvesenets internblad Vegen og vi, i Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning, i Aftenposten og på NTNUs nettsider.

Menigheter og karriereambisjoner

Programmet er også innom det store prosjektet om gudesynet på Sørlandet ved UiAs Institutt for religion, filosofi og historie, der stipendiat Ottar M. Michaelsen stiller spørsmålet: ”Likestilling i menigheter på Sørlandet? – Mellom ideologi og praksis”.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er også representert på konferansen, nær sagt naturligvis – denne gangen med underdirektør Mona Larsen. Hennes innledning har temaet ”Karriere og ambisjoner – mest for menn, eller? Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering.”

Enorm utvikling – nye overtar

Hilde Inntjore og Inger Kristiansen var henholdsvis leder og nestleder i Likestillingsutvalget ved HiA da de tok initiativet til Likestillingskonferansen – som de skapte utenfor Likestillingsutvalget - for fem år siden. Tilfeldig, det var en slengreplikk etter den tradisjonelle 8. mars-frokosten som sparket det hele i gang.

Etter at de nå har arrangert sin femte likestillingskonferanse, den første etter at HiA ble Universitetet i Agder – vil de overlate konferansen i nye hender.

- Vi ble tatt godt imot, budsjettet er tredoblet og organisasjonene slutter godt opp. LO og NHO var med som sponsorer alt fra det første arrangementet, nå er også Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk sykepleierforbund, Parat og NTL med, forteller Inger Kristiansen.

- Og Agder trenger sannelig et spark bak i likestillingsarbeidet ennå?

- Hensikten har aldri vært å sparke noen bak, det virker ikke for likestillingen. Det er mer ros og lokking det går på, i alle fall er det slik vi tenker-. Likestillingsarbeidet skal være positivt, og da er det viktigere å premiere de som gjør noe heller enn å true noen, sier Hilde Inntjore.

Skjerpet bevissthet på Agder

Mye har skjedd på Agder siden den første likestillingskonferansen, slett ikke bare på grunn av den årlige samlingen på Gimlemoen, men den har i alle fall skjerpet bevisstheten om problemstillingen over hele Sørlandet. Både fordi sentrale folk har deltatt og trolig fått en og annen aha-opplevelse med hensyn til kjønnssammenhenger og utvikling, men også fordi konferansen har nådd ut til alle kommunene i begge Agderfylkene. Det er i seg selv en prestasjon.

Hele veien har konferansen vært gratis og uten mye ståk med påmelding – selv om det siste er nødvendig, siden auditoriet har vært proppfullt hvert år. Mens arrangørene har stått klistret til veggen hele dagen…

UiA har i dag et halvårlig likestillingsstudium, som vekker stor interesse, og det er også et forprosjekt i gang for et Senter for likestilling som avleverer rapport 30. november: - se også UiAs nettavis:

- Men det viktigste med konferansen er nok at det er en viktig møteplass for folk, der de får et felles input som skaper kontakt, sier Hilde Inntjore og Inger Kristiansen.

Og avslutter med å oppfordre ikke minst sin egen arbeidsplass, UiA, til å se nærmere på likestillingsproblematikk i egen organisasjon – særlig nå som omorganiseringen til universitet har satt hele organisasjonen i bevegelse.

UiO har for eksempel vedtatt en handlingsplan for likestilling. Mer om likestilling ved UiO:

Kommentarer