Disputerer på slapp økonomistyring i grunnskolen

 

Økonomistyring innebærer langt mer enn å kikke på kontoen for å se om det cer penger til nye fotballer og vikartimer. Økonomistyringssystemer genererer kontroll i forhold til innsats for å gjennomføre skolereformer, for eksempel. Men siden etterspørselen etter hvordan skolene bruker pengene sine er nærmest ikke-eksisterende, er det ikke lett å måle om skolene virkelig satser på skolereformene – eller om elevene bare seiler gjennom den samme skolehverdagen som før.

Kompetansefond-stipendiat

Liv Bente Hannevik Friestad fikk finansiert stipendiatperioden av Sørlandets kompetansefond. Arbeidet er utført ved Universitetet i Agder, men det er Norges handelshøgskole (NHH) i Bergen som er faglig ansvarlig for doktorgradsprogram, avhandling og disputas. Hun arbeider som universitetslektor ved Institutt for økonomi ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, UiA.

Hovedveileder er professor Trond Bjørnenak ved NHH. Bjørnenak arbeidet tidligere ved daværende Høgskolen i Agder, og er fremdeles tilknyttet Universitetet i Agder gjennom en professor II-stilling ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Lokal empiri i nasjonal kontekst

Friestad har nærstudert fire grunnskoler på Agder, samtidig som hun har sett nærmere på nærmere 50 grunnskoler over hele landet for å finne ut hvordan skoleøkonomien blir styrt.

- Grovt forenklet kan vi si at profesjonell økonomistyring er lite brukt i skoleverket. I stedet råder en tankegang der skolene holder seg til det de har i kassa, og betaler ut så lenge det fins noe i den. Begrunnelsen er at det er så lite igjen på budsjettet når de faste kostnadene er trukket fra, at det ikke er noe igjen å styre, sier Liv Bente Hannevik Friestad.

Og erklærer seg øyeblikkelig rungende uenig i resonnementet, som ikke bare er det dominerende blant rektorer – men også i kommal og statlig skoleledelse. Profesjonell økonomistyring er et fremmed begrep i sektoren, later det til. Heller ikke internasjonalt er det gjort mye forskning på økonomistyring av skoler på grunnskolenivå.

Kjører uten å holde i rattet

Skolelederne har mange interne styringsdata som de ikke utnytter til å styre skolens økonomi. Konsekvensen er at de ikke utnytter mulighetene til styring, men blir mest sittende som kassaekspeditører der hovedmålet er å unngå å overskride budsjettet.

Dermed er det ikke etterspørsel etter styringsdata som kan fortelle om aktiviteten på skolen - for eksempel om elevene får de timene de skal ha eller om aktiviteten totalt sett gir elevene den læringen og utviklingen de skal ha i henhold til vedtatte mål.

Dermed blir det vanskelig å måle effekten av skolereformer også – siden styringsdata altså heller ikke er etterspurt av overordnede myndigheter.

NHHs pressemelding om disputasen:

Doktorandens eget sammendrag av avhandlingen lyder slik:

Liv Bente Hannevik Friestad: Doktoravhandling med tittel: “Design and use of management accounting and control systems in Norwegian primary and lower secondary schools”

Sammendrag

Avhandlingens overordende formål er å studere utforming og bruk av økonomistyringssystemer i norske grunnskoler. Hovedperspektivet i avhandlingen er om og hvordan Management Accounting, dvs. interne styringsdata, har eller kan bidra i styringen av skoler.

Avhandlingen består av fire essays. Det første sammenligner samfunnsøkonomisk skoleforskning og forskningen på skole og utdanning innenfor økonomisk styring og undersøker kommunikasjon og læring mellom de to disiplinene. Studien finner at skolenivå tilsvarende norsk grunnskole har blitt ofret lite oppmerksomhet innenfor internasjonal økonomistyringsforskningen og at det er publisert særdeles lite innen for eksempel kostnadsanalyse og prestasjonsmåling. Studien finner også at det er tilnærmet ingen kommunikasjon og læring mellom de to disiplinenes skoleforskning.

De øvrige essays studerer utforming og bruk av økonomistyringssystemer og -modeller innenfor norsk grunnskole. Disse essays tegner et bilde av enkle og dels mangelfulle økonomistyringssystemer i norsk grunnskole. På kommune og skolenivå er hovedfokuset å unngå budsjettoverskridelser, og det er lite fokus på å kontrollere elevers læring og utvikling.

Verken rektorer, kommuner eller statlige myndigheter kontrollerer omfanget av tjenester og aktiviteter på skolenivå, for eksempel at elevene får det antallet undervisningstimer de har krav på og/eller at lærere underviser det antallet timer de er betalt for. De typer prestasjonsmålingssystemer som brukes av overordnede myndigheter gir mangelfull informasjon om skolers innsats for og bidrag til elevers læring og utvikling. I tillegg indikerer studiene at reformer innført med det formål å motivere til bedre skole for de tilgjengelige ressurser, har ført til tilsynelatende, men i praksis kun marginale, endringer innen skolene. Det samme gjelder hvordan kommunene fordeler ressurser til skolene.

Avhandlingen bidrar med kunnskap om utforming og bruk av økonomistyringssystemer i skoler. Videre bidrar forskningen til økt innsikt i effekter av reformer og hvorfor reformer ikke fører til de forventede og ønskede endringer. Diskusjonen av aktivitetsmål som supplement til tradisjonelle resultatmål for skoler, samt kunnskapen om økonomistyringssystemene i skolene og de begrensede effekter av reformer bør også kunne ha potensielle implikasjoner for framtidig utforming av reformer og politisk styring av skoler og utdanning.

Disputasfakta:

Disputasen finner sted 11. april ved NHH i Bergen.

Tid for prøveforelesning er kl.10.15 og disputas kl.12.15. i Karl Borchs auditorium.
Tema for avhandlingen er "Design and use of management accounting and control systems in Norwegian primary and lower secondary schools."
Tema for prøveforelesningen er "Performance measurement in schools - what information does it give?.

Hovedveileder for avhandlingen har vært professor Trond Bjørnenak. I bedømmelseskomitéen sitter professor Sven Modell (Manchester Business School), professor Åge Johnsen (HiO) og førsteamanuensis Katarina Östergren (NHH).

Kommentarer