- La oss ta grep om universitetet!

 

Clara Holsts auditorium var nesten fullsatt fredag 31. august. Mange ville ha med seg den historiske begivenheten som overgangen fra Høgskolen i Agder til Universitetet i Agder er. Fra 1. september er det formelle navnebyttet klarert.

Les hele rektors tale her :

 

Oppsummerte universitetsbyggingen

Professor Ernst Håkon Jahr, som gikk av som rektor ved HiA 31. juli, gikk tilbake til rektorrollen en knapp halvtimes tid, mens han oppsummerte universitetsbyggingen så langt, både gjennom sine syv år som rektor og i Knut Brautasets to rektorperioder – det vil si hele Høgskolen i Agders levetid.

- Én byggende epoke er over, en ny skal begynne. Men universitetsbygginga er på ingen måte over i morgen. Én viktig skanse er nådd, det er sant. Og det har ikke vært direkte enkelt å nå dit, verken politisk eller akademisk. Faglig sett har vi vært klare lenge, sa Jahr blant annet.

Det er noe langt mer enn ei navneendring som skjer i morgen. Selv om det ikke følger mer penger med det nye navnet, får vi full myndighet til å opprette og nedlegge alle fag og studier på alle nivå, helt opp til doktorgrad. Det er uhyre viktig og gir oss en frihet og fleksibilitet som er helt vesentlig i utviklinga av Universitetet i Agder til enda bedre enn til nå å kunne være et landsdelsrelevant universitet når det gjelder forskning og utdanning. Visjonen jeg har for Universitetet i Agder er at studenter og ansatte skal stimulere og utforske landsdelen, fremme nye ideer og bidra i den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklinga, sa Ernst Håkon Jahr blant annet.

Les hele Ernst Håkon Jahrs tale her :

 

Studenter og partnere

STA-leder Helge Ødegård Hovland hilste universitetet velkommen fra studentene:

- Vi er fortjent heldige som er blitt universitet, en betegnelse som det ligger heder, ære og ikke minst tillit i, sa Hovland.

STA-lederen takket – fra studentorganisasonen og ikke minst på vegne av tidligere STA-ledere - for godt samarbeid med Ernst Håkon Jahr og den tidligere HiA-ledelsen. Samtidig inviterte han til fortsatt godt samarbeid med UiA-ledelsen – et samarbeid begge parter har hatt glede av.

- Det er som de sier heime: Du skal ikkje tru, du skal vete - og jeg vet at vi får et godt samarbeid med UiA-ledelsen, sa STA-lederen, og fortsatte med å slå fast at han er glad for at i hans lederperiode i STA skal han forholde seg til en kvinnelig rektor:

- Igjen er det som de sier heime: Du skal aldri motsi en dame – bare vente – så motsier hun snart seg selv – så derfor, Torunn, skal jeg ikke si så mye, sa Helge Ø. Hovland med et bredt glis.

Mens salen gispet et øyeblikk over den politisk høyst ukorrekte kommentaren, før salen brøt ut i avvæpnende latter. Senere kommenterte mange STA-lederens mot, når han tok sjansen på å servere en slik frekkis i en forsamling av typen Akademisk årsfest…

- Studentene vil gjerne bli sett på som samarbeidspartnere, og i STA er vi særlig opptatt av studentaktiv forskning. Den jevne student er interessert i det som skjer rundt og i studiet, slo Hovland fast.

Studentaktiv forskning innebærer at studenten blir koblet rett inn i pågående prosesser i arbeidslivet, slik at resultatet av studentens læreprosess – for eksempel en prosjektoppgave – blir en del av en sak, en utredning, en analyse eller noe annet mer håndfast enn lesing av bøker på lesesalen. Det er klart at en slik læreprosess gjør studiet enda mer interessant.

- Vær ikke redde for å bruke studentene. Ta forskningen ut av kontoret og bruk oss. Det kommer alle til gode, oppfordret STA-leder Helge Øgegård Hovland.

Humoristisk fra Ole Danbolt Mjøs

Professor Ole Danbolt Mjøs – leder for Mjøs-utvalget som i sin tid ga anvisning på hvilke krav som må stilles til universiteter, og dermed ga oppskriften som Høgskolen i Agder kvalifisete seg til UiA etter - innledet sin hilsen med å be forsamlingen bruke litt tid på å minnes Jon Lilletun og hans arbeid med tilrettelegging for kompetansebygging.

 

- Så vil jeg gratulere med åpningen av semesteret og dagen i morgen (1. september – UiAs fødselsdag – red. anm). Jeg er flinkest til å takke andre i hele universitetssystemet i Norge, det er jeg kjent for. Og nå er jeg tilkalt hit for å takke deg, Ernst Håkon, så da skjønner du at det blir kraftige ting jeg kommer med, sa Mjøs – som til tross for en oppvekst på Osterøy i Hordaland. Har bodd så lenge i Tromsø at han regner seg som naturalisert nordlending. Også språklig.

 

- Ernst Håkon ruver i universitetssammenheng, slo Mjøs fast.

 

Etter 23 år med oppbyggingen av Universitetet i Tromsø kom Jahr til Sørlandet, og i samarbeid med andre har han bygd opp det som er her.

 

- De fleste av oss bygger ikke noe universitet. Noen bygger ett, men ingen bygger to – unntatt Ernst Håkon. Pågangsmotet er aldeles imponerende, den faglige kvaliteten likeså – og jeg holdt på å besvime da jeg så alt Ernst Håkon har skrevet. Over 200 vitenskapelige arbeider, 40 bøker – det er nesten for mange, æresdoktorat, og ikke minst det viktige arbeidet med Agder akademi, sa Mjøs.

 

I dag heter det forresten Agder vitenskapsakademi.

 

- Politisk sett var Jon Lilletun og andre politikere viktige for å få universitet. Mjøsutvalget – det var litt av en gjeng, fra Victor Norman til Gerd Liv Valla. Fylkesmann i Rogaland Tora Aasland hadde stor betydning i noe av det viktigste, Hernes’s bom for nye universiteter måtte heves. Vi måtte åpne for en ny type universitet, men som kvalitativt holdt samme standard som de eksisterende. Vi ville ikke ha A- og B-universiteter, men Universiteter med stor U, for de som oppfylte kriteriene. Det er lurt at dere fikk ordnet dette med universitet før neste komité, Stjernø-utvalget, sier sitt. Det er veldig godt å få det gjort, understreket Ole Danbolt Mjøs.

 

Universitetet i Agder har en europeisk lokalisering, nærmest Europa, sa Mjøs.

 

- Med lokaliseringen dere har kan dere bli et godt europeisk universitet, og skyve det sentrale Nord-Europa nordover. Dere har samlet ASgderfylkene og Sørlandet til ett universitetsrike, og det er en bragd!

 

Universitetet er viktig, og vil bety mye for landsdelen og landet. Tenk dere Nord-Norge uten universitet. Det vil ta tid, men det er kjempemessig, og er noe å være stolt av. Også for en kar som meg, som har ei bestemor fra Lillesand, sa professoren – og ønsket lykke til.

 

 

Kommentarer