En fjern, liten verden

skjer her'a? Internett åpner en verden av muligheter for norske skoleelever, men nærmere undersøkelser viser at elevenes digitale eventyrlyst ikke var så stor som først antatt.

En fjern, liten verden

Verden er et tastetrykk unna - men norske elever velger det kjente og nære.

AV STÅLE ANGEN RYE, JOSTEIN AUSTVIK, JOHAN FREDRIK RYE

Menneskeheten forbindes gjennom intrikate nettverk. Smarte hoder har beregnet at alle på jorden er adskilt fra hverandre i kun seks ledd. Internettet hjelper oss å manøvrere gjennom disse nettverkene: Alt og alle ligger bare noen tastetrykk unna, enten det er lokaljournalisten i Johannesburg, bloggeren på Grønland eller fagforeningslederen i Brasil. Fenomenet kalles «the small world theory» («liten verden-teorien») og har oppnådd stor popularitet blant forskere, journalister og samfunnskommentatorer.

En forskningsstudie om norske skoleelevers bruk av internett, med data fra sørlandske ungdommer i den videregående skole, demonstrerer likevel et grunnleggende paradoks: Selv om verden er blitt uendelig liten, og mangt og mye er tilgjengelig via datamaskiner, er det sjelden at ungdommene utnytter denne tilgjengeligheten. I deres daglige kulturelle praksis er det meste i den lille verden fortsatt langt unna vår hjemlige hverdag.

Sammenlignet med for kort tid siden, bare ti år, åpnes i dag en ny verden full av muligheter for dagens elever. Skal elevene lære om regnskogen i Indonesia, er de ikke lengre avhengige av en lærebok som ble skrevet lenge før klimamøtet i København. Heller ikke trenger de å bygge på erfaringene til en lærer som kanskje ikke har vært på lengre utflukter enn til Syden. I stedet kan de samle informasjon fra hele verden og få kunnskap og synspunkter fra ulike organisasjoner og personer, også de som på ulike måter har et nært og direkte forhold til regnskog og avskoging.

Dette var utgangspunktet da vi startet vår undersøkelse av hvordan samfunnsfagelever bruker internett for å orientere seg om samfunnsforhold langt borte, men som på en eller annen måte angår oss her hjemme. Klima og regnskog var et av eksemplene vi tok utgangspunkt i. Litt overraskende oppdaget vi raskt at elevenes digitale verden ikke var så stor som først antatt. Elevenes foretrukne prosedyre var å søke på Google. Der kom Wikipedia alltid opp som et av topptreffene. Særlig lengre kom ikke de fleste.

Enkelte elever gikk unntaksvis lengre i sine søk, men heller ikke disse kom særlig langt. Noen klikket inn på engelsk Wikipedia for å få mer utfyllende informasjon. Andre leste nettaviser, og noen få gikk inn på kjente organisasjoner og statlige sider. I all hovedsak var det norske nettsider. Delvis var det også store uklarheter i kunnskapen om nettsidene de besøkte. Mange elever trodde for eksempel at Regnskogsfondet er et statlig fond på linje med oljefondet.

Lærdommen er: Selv om verden ligger rett foran fingrene på elevene, åpen og teknisk sett innen rekkevidde, er det ikke sikkert at elevene faktisk kommer seg ut i den. Elevene ble snarere stående på dørstokken med datamaskinene i hendene. Få av dem så hensikten med å lese om regnskog i brasilianske eller indonesiske aviser. Som en av elevene sa det: «Hvorfor rote rundt i Amazonas når svaret er på Wikipedia?»

Dette illustrerer også et annet poeng vi observerte i undersøkelsen, velkjent for mange lærere: Mange elever er ikke nødvendigvis opptatt av å finne flere og varierte kilder som kan belyse en sak fra ulike sider. De går på nettet «for å finne svar».

Vår studie viser at det elevene lærer på gutte- og pikerommet, ikke er tilstrekkelig for å dra nytte av internettet i skolefagene. Det er lærerne som kan bistå elevene på vei ut i den digitale verdenen. Men for å kunne hjelpe elevene, trenger også lærerne å forstå hvordan nettet og datamaskiner fungerer. Lærerne må være trygge på sin egen fagkompetanse samtidig som de kjenner elevenes medievirkelighet.

I vår undersøkelse er det tydelig at lærerne med sin fagkunnskap ofte fungerer slik. Problemet oppstår når lærerne viker til side for den nye teknologien og trekker seg tilbake. Da smuldrer også fagkunnskapen deres opp mens elevene surrer alene rundt på internett.

IKT må være et sentralt pedagogisk verktøy i skolen, og det betyr at lærerne ikke kan trekke seg ut av klasserommet. Tvert imot. Skal man nå målene om at IKT skal skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet, trenger vi faglærere som er aktive veiledere, og som kan bruke sin fagkompetanse til å lede elevene noen skritt forbi, og kanskje av og til utenom, Wikipedia.

Da må lærene oppleve at de har kontroll over klasserommet, både gjennom sin fysiske tilstedeværelse blant elevene, men også over elevenes læringsoppdrag. Det forutsetter at lærerne selv tar ansvaret for elevenes læringsprosesser. IKT-revolusjonen i skolen krever en styrket, ikke en svekket lærerrolle.

Verden blir ikke nødvendigvis så liten, og elevene når ikke alltid så langt, når datamaskinene ligger på pulten. De har teknisk kompetanse, men mangler ellers mye. Da er det lett å gå seg vill. Internettets inntog i skolen krever derfor i enda større grad at samfunnsfaglærere bidrar til å gi elevene en oversikt og en forståelse av den fragmentariske og flimrende medievirkeligheten de møter på nettet.

Dagens skoleelever lærer mye gjennom bruk av Facebook, chat og spill. Dette er likevel ikke nok til å orientere seg i den komplekse verdenen på internett. Dersom skolen skal klare å utnytte dette som et potensial for læring, trenger vi kyndige lærere som makter å både sette grenser og vise vei. Først da ser vi konturene av en ressurs som kan bidra til å oppfylle skolens ambisjoner om aktivt medborgerskap og globalt medansvar. Hvis ikke når ikke elevene lengre enn til VG-nett, Wikipedia og noen andre tilfeldige kilder.

Det kan virke merkelig at en ny generasjon som er online store deler av døgnet, trenger å lære hvordan de skal bruk internettet. Men nettopp her ligger kanskje en av skolens aller viktigste digitale utfordringer: Å lære elevene hvordan de kommer seg lenger ut i den digitale verden, og hvordan de kan omsette det nye og ukjente til læring. Først da kan skolen realisere målet om å skape aktive samfunnsborgere med et globalt medansvar. Det å navigere i globale digitale nettverk må være en del av skolens dannelsesprosjekt.

Del/Tips:

Kommentarer