Valg eller ikke valg?

Forfatter	Melding
Otto Andersen	21. januar 2011 11:49:44 Valg eller ikke valg? På spørsmål om instituttledere og dekaner bør velges blant de ansatte, svarte rektor Torunn Lauvdal nei. Det må da i praksis innebære at disse stillingene skal utlyses, og at Styret ved UiA skal utpeke hvem som skal tilsettes. Dette er et prinsipp som bryter med valgordningen for slike stillinger ved de fleste andre universiteter. At slike stillinger ikke skal velges, innebærer at de ansattes innflytelse og medbestemmelse reduseres. I enkelte tilfeller kan det bli ansatt en leder som ikke har de ansattes faglige tillit. Den som tilsettes, vil naturlig nok føle et sterkere avhengighetsforhold til det Styret som har ansatt vedkommende, enn dersom vedkommende ble valgt blant de ansatte. En slik ordning vil selvsagt være nyttig for Styret (les: rektor og direktør), i og med at man oppnår insituttledere og dekaner som ”har gode lederegenskaper” og som ”spiller på lag” med Styret. Om 4 år så er vi kanskje i den situasjon at heller ikke rektor skal velges? Etter min mening er det viktigere at instituttledere og dekaner velges blant de ansatte, enn at man foretar valg av rektor.
Torunn Lauvdal	24. januar 2011 17:36:11 Valg eller ansettelse av instituttleder og dekan: Kommentar til Otto Andersens innlegg Jeg vil i dette innlegget skille mellom to forhold 1.Hvilke ordninger Universitets- styret har vedtatt 2.Hva jeg selv mener Det var det siste jeg ble spurt om på møtet på torsdag. Jeg skal utdype dette, og kanskje nyansere det litt mer. Men først, hvilke ordninger har vi? Vi har fremdeles muligheten for at styret kan beslutte om vi skal tilsette dekan eller åpne for valg. Dette ligger i vedtak fattet av det forrige styret i S-sak 125/06 pkt c. "Dekan kan enten velges eller tilsettes. Hvorvidt dekan skal velges eller tilsettes, avgjøres av styret etter forslag fra det avtroppende fakultetsstyret". Når det gjelder instituttleder, sier vedtaket i samme sak pkt f. "Instituttledere tilsettes av tilsettingsutvalget for faglige stillinger". Her er det altså ikke mulighet for valg. I vedtaket om intern organisering for neste styreperiode, sak 98/10, vedtok styret enstemmig å videreføre ordningen fra inneværende periode, altså med tilsetting av dekaner. Men spørsmålet om valg/tilsetting må altså fattes for hver ny periode. Det styret gjorde i samme sak, var å åpne opp for større autonomi mht styring på fakultetet. Fakultetsstyret gis fullmakt til å vedta endringer i intern instituttinndeling (forutsatt at man ikke etablerer institutter på mindre enn 15 ansatte), man kan opprette sentra på instituttnivå, man kan beslutte om fakultetsstyrets nestleder skal være prodekan og inngå i fakultetsledelsen, eller opprette stillinger som visedekan. Dette kan synes som små endringer, men er skritt i retning av større autonomi på fakultetene. Dette er styrevedtakene. Og når vi er inne på styret: Jeg synes virkelig du desavuerer universitets styre, bestående av dine valgte kolleger, studenter og eksterne medlemmer, når du skriver slik: ”Styret (les: rektor og direktør)!” Du sier videre at det at de som skal inneha slike stillinger ikke velges, reduserer de ansattes innflytelse og medbestemmelse. Ja, det kan du ha rett i. Det er jo slik i UH-sektoren som ellers i offentlig sektor, at vi har beveget oss fra medvirkning gjennom kollektive organer på alle nivå, til medvirkning gjennom partssammensatte kanaler (ledelse og tillitsvalgte). Jeg forska i sin tid på forhandlingssystemet til lærerne i grunnskolen, og studerte nettopp denne endringen der. Overgangen var stor fra at man på den enkelte skole beslutta det meste i lærerråd til at ting ble beslutta av ledelsen i samråd med tillitsvalgte. Men samtidig ser vi at de tillitsvalgte gjør en stor jobb på vegne av kollegene. Våren 2007 var jeg, som påtroppende rektor, med på ansettelse av dekaner. Jeg ledet innstillingsutvalget, men følgende var med: fakultetsdirektør, en faglig representant fra fakultetsstyret, en studentrepresentant fra fakultetsstyret og en person utpekt av fagforeningene. Mitt inntrykk var at ansatte-representantene gjorde en meget god jobb, de argumenterte ut fra fagmiljøenes behov, og innstillingen vår var noe vi ble enige om. Og hvis du mener vi bare har valgt dekaner som er klakkører og servile overfor rektor/direktør, skulle du være tilstede på et dekanråd! Her brytes virkelig meningene! Jeg er helt enig i at vi nok har mista noe av engasjement og faglig diskusjon ved at vi tilsetter ledere. Videre kan det være som du peker på, en utfordring med faglig tillit. Men hvis vedkommende ble valgt, ville det ikke like fullt være kolleger som ikke hadde tillit til henne/ham? På den andre siden: kravene til lederne er blitt så store, at vi jeg mener vi trenger tilsettingsprosedyrene for å velge ut de som har de kvalifikasjonene som trengs. Og her kommer mine personlige meninger: Jeg er åpen for at dekanen kan velges. Men jeg mener man da burde ha en reell nominasjonsprosess hvor kandidatene blir vurdert langs flere dimensjoner, inkludert lederegenskaper. Jeg mener imidlertid at instituttleder ikke bør velges. Min begrunnelse vil være at instituttene er små, det blir tette relasjoner, samtidig som instituttleder skal ta vanskelige avgjørelser overfor den enkelte kollega. Jeg tror ikke lederen får nødvendig avstand om hun velges. Jeg er glad for at du tok opp spørsmålet. Det er viktig at vi har en løpende debatt om faglig ledelse i vår organisasjon, og du har på ditt institutt mange eksperter på ledelse. Men jeg vil utfordre deg tilbake: Ser du bare fordeler og ingen utfordringer ved å ha valgt ledelse på begge disse nivåene? Hva mener dere andre?
Kristin Dale	30. januar 2011 15:15:03 Valg på alle nivå Jeg ønsker en ekstern evaluering av styringsstukturen ved UiA for å lære om styrker og svakheter. Jeg tror at universitetsdirektøren har for stor innflytelse fordi han sitter år ut og år inn, mens faglig ledelse skifter hvert 4.år. Blant alternativene ansatt eller valgt faglig ledelse, mener jeg det bør være valgt faglig ledelse til alle tre nivå: instituttstyrer, dekan og rektor. Jeg har tillit til at ansatte og studenter kjenner kolleger og forelesere bedre enn UiA ledelsen gjør! UiA har ansatt instituttleder og nå dekan (sistnevnte kan bli valgt, hvis UiA styret beslutter dette). Erfaringsmessig har det vært få søkere til instituttlederstillinger, og delvis stor turnover. Dette taler mot ansettelser av instituttstyrere. For å lykkes med ansettelsesbeslutninger må intervju gjennomføres profesjonelt uten bias fra kjennskap og vennskap. Dette er et kritisk punkt som sittende ledelse glemmer, og som taler for valgt faglig ledelse på alle nivå. Jeg kan likevel se at i ekstraordinære situasjoner kan ansatt instituttleder være det beste: 1) i oppbyggingen av et helt nytt fagmiljø eller 2) ved dype interne konflikter. Hvis UiA ledelsen er redd for at en valgt instituttleder skal forfordele noen, kan den gi føringer på tildeling av ressurser som forskningstid. Mitt forslag er: Alle får 15% forskningstid, og de som har forskerkompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) får 10% ekstra (25%) gitt at de oppfyller et lavt aktivitetskrav. Resten av forskningstiden tildeles etter interne søknader om forskningstermin og til forsknings- og utviklingsprosjekter. Hva med ekstra forskningstid ut fra publikasjonspoeng? Tildelingen bør ikke overstige publikasjonsbonusen fra departementet etter mitt syn. Sammen med bedre intern hjelp til kvalitetssikring av prosjektsøknader, kan større eksterne ressurser skaffes fra NFR og EU til mange flere framover. Forskere med doktorgrad og publikasjoner har gode sjanser til å få slike eksterne midler!

Forfatter

Melding

Otto Andersen

21. januar 2011 11:49:44

Valg eller ikke valg?

På spørsmål om instituttledere og dekaner bør velges blant de ansatte, svarte rektor Torunn Lauvdal nei. Det må da i praksis innebære at disse stillingene skal utlyses, og at Styret ved UiA skal utpeke hvem som skal tilsettes. Dette er et prinsipp som bryter med valgordningen for slike stillinger ved de fleste andre universiteter.
At slike stillinger ikke skal velges, innebærer at de ansattes innflytelse og medbestemmelse reduseres. I enkelte tilfeller kan det bli ansatt en leder som ikke har de ansattes faglige tillit. Den som tilsettes, vil naturlig nok føle et sterkere avhengighetsforhold til det Styret som har ansatt vedkommende, enn dersom vedkommende ble valgt blant de ansatte. En slik ordning vil selvsagt være nyttig for Styret (les: rektor og direktør), i og med at man oppnår insituttledere og dekaner som ”har gode lederegenskaper” og som ”spiller på lag” med Styret.
Om 4 år så er vi kanskje i den situasjon at heller ikke rektor skal velges? Etter min mening er det viktigere at instituttledere og dekaner velges blant de ansatte, enn at man foretar valg av rektor.

Torunn Lauvdal

24. januar 2011 17:36:11

Valg eller ansettelse av instituttleder og dekan: Kommentar til Otto Andersens innlegg

Jeg vil i dette innlegget skille mellom to forhold
1.Hvilke ordninger Universitets- styret har vedtatt
2.Hva jeg selv mener
Det var det siste jeg ble spurt om på møtet på torsdag. Jeg skal utdype dette, og kanskje nyansere det litt mer. Men først, hvilke ordninger har vi?
Vi har fremdeles muligheten for at styret kan beslutte om vi skal tilsette dekan eller åpne for valg. Dette ligger i vedtak fattet av det forrige styret i S-sak 125/06 pkt c. "Dekan kan enten velges eller tilsettes. Hvorvidt dekan skal velges eller tilsettes, avgjøres av styret etter forslag fra det avtroppende fakultetsstyret".
Når det gjelder instituttleder, sier vedtaket i samme sak pkt f. "Instituttledere tilsettes av tilsettingsutvalget for faglige stillinger". Her er det altså ikke mulighet for valg.

I vedtaket om intern organisering for neste styreperiode, sak 98/10, vedtok styret enstemmig å videreføre ordningen fra inneværende periode, altså med tilsetting av dekaner. Men spørsmålet om valg/tilsetting må altså fattes for hver ny periode.

Det styret gjorde i samme sak, var å åpne opp for større autonomi mht styring på fakultetet. Fakultetsstyret gis fullmakt til å vedta endringer i intern instituttinndeling (forutsatt at man ikke etablerer institutter på mindre enn 15 ansatte), man kan opprette sentra på instituttnivå, man kan beslutte om fakultetsstyrets nestleder skal være prodekan og inngå i fakultetsledelsen, eller opprette stillinger som visedekan. Dette kan synes som små endringer, men er skritt i retning av større autonomi på fakultetene.

Dette er styrevedtakene. Og når vi er inne på styret: Jeg synes virkelig du desavuerer universitets styre, bestående av dine valgte kolleger, studenter og eksterne medlemmer, når du skriver slik: ”Styret (les: rektor og direktør)!”

Du sier videre at det at de som skal inneha slike stillinger ikke velges, reduserer de ansattes innflytelse og medbestemmelse. Ja, det kan du ha rett i.
Det er jo slik i UH-sektoren som ellers i offentlig sektor, at vi har beveget oss fra medvirkning gjennom kollektive organer på alle nivå, til medvirkning gjennom partssammensatte kanaler (ledelse og tillitsvalgte). Jeg forska i sin tid på forhandlingssystemet til lærerne i grunnskolen, og studerte nettopp denne endringen der. Overgangen var stor fra at man på den enkelte skole beslutta det meste i lærerråd til at ting ble beslutta av ledelsen i samråd med tillitsvalgte.

Men samtidig ser vi at de tillitsvalgte gjør en stor jobb på vegne av kollegene.
Våren 2007 var jeg, som påtroppende rektor, med på ansettelse av dekaner. Jeg ledet innstillingsutvalget, men følgende var med: fakultetsdirektør, en faglig representant fra fakultetsstyret, en studentrepresentant fra fakultetsstyret og en person utpekt av fagforeningene. Mitt inntrykk var at ansatte-representantene gjorde en meget god jobb, de argumenterte ut fra fagmiljøenes behov, og innstillingen vår var noe vi ble enige om.
Og hvis du mener vi bare har valgt dekaner som er klakkører og servile overfor rektor/direktør, skulle du være tilstede på et dekanråd! Her brytes virkelig meningene!

Jeg er helt enig i at vi nok har mista noe av engasjement og faglig diskusjon ved at vi tilsetter ledere. Videre kan det være som du peker på, en utfordring med faglig tillit. Men hvis vedkommende ble valgt, ville det ikke like fullt være kolleger som ikke hadde tillit til henne/ham? På den andre siden: kravene til lederne er blitt så store, at vi jeg mener vi trenger tilsettingsprosedyrene for å velge ut de som har de kvalifikasjonene som trengs.

Og her kommer mine personlige meninger:
Jeg er åpen for at dekanen kan velges. Men jeg mener man da burde ha en reell nominasjonsprosess hvor kandidatene blir vurdert langs flere dimensjoner, inkludert lederegenskaper.

Jeg mener imidlertid at instituttleder ikke bør velges. Min begrunnelse vil være at instituttene er små, det blir tette relasjoner, samtidig som instituttleder skal ta vanskelige avgjørelser overfor den enkelte kollega. Jeg tror ikke lederen får nødvendig avstand om hun velges.

Jeg er glad for at du tok opp spørsmålet. Det er viktig at vi har en løpende debatt om faglig ledelse i vår organisasjon, og du har på ditt institutt mange eksperter på ledelse.

Men jeg vil utfordre deg tilbake: Ser du bare fordeler og ingen utfordringer ved å ha valgt ledelse på begge disse nivåene?
Hva mener dere andre?

Kristin Dale

30. januar 2011 15:15:03

Valg på alle nivå

Jeg ønsker en ekstern evaluering av styringsstukturen ved UiA for å lære om styrker og svakheter. Jeg tror at universitetsdirektøren har for stor innflytelse fordi han sitter år ut og år inn, mens faglig ledelse skifter hvert 4.år.
Blant alternativene ansatt eller valgt faglig ledelse, mener jeg det bør være valgt faglig ledelse til alle tre nivå: instituttstyrer, dekan og rektor.
Jeg har tillit til at ansatte og studenter kjenner kolleger og forelesere bedre enn UiA ledelsen gjør! UiA har ansatt instituttleder og nå dekan (sistnevnte kan bli valgt, hvis UiA styret beslutter dette). Erfaringsmessig har det vært få søkere til instituttlederstillinger, og delvis stor turnover. Dette taler mot ansettelser av instituttstyrere. For å lykkes med ansettelsesbeslutninger må intervju gjennomføres profesjonelt uten bias fra kjennskap og vennskap. Dette er et kritisk punkt som sittende ledelse glemmer, og som taler for valgt faglig ledelse på alle nivå.
Jeg kan likevel se at i ekstraordinære situasjoner kan ansatt instituttleder være det beste: 1) i oppbyggingen av et helt nytt fagmiljø eller 2) ved dype interne konflikter.
Hvis UiA ledelsen er redd for at en valgt instituttleder skal forfordele noen, kan den gi føringer på tildeling av ressurser som forskningstid. Mitt forslag er:
Alle får 15% forskningstid, og de som har forskerkompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) får 10% ekstra (25%) gitt at de oppfyller et lavt aktivitetskrav. Resten av forskningstiden tildeles etter interne søknader om forskningstermin og til forsknings- og utviklingsprosjekter. Hva med ekstra forskningstid ut fra publikasjonspoeng? Tildelingen bør ikke overstige publikasjonsbonusen fra departementet etter mitt syn. Sammen med bedre intern hjelp til kvalitetssikring av prosjektsøknader, kan større eksterne ressurser skaffes fra NFR og EU til mange flere framover. Forskere med doktorgrad og publikasjoner har gode sjanser til å få slike eksterne midler!