Universitetets rolle i regionen

Forfatter	Melding
rektor Torunn Lauvdal	18. oktober 2007 12:35:39 Universitetets rolle i regionen Kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring er alle universiteters hovedoppgaver. Universitetet i Agder ser det som ekstra viktig å levere nyttige og kunnskapsrike medarbeidere til egen landsdel. For å få det til er forskning med internasjonal toppkvalitet nødvendig. Tett dialog med regionens samfunns- og arbeidsliv bidrar til at både utdanningene og forskningen holder høy og relevant kvalitet. Agderforskning er en del av universitetsmiljøet. En vesentlig del av den anvendte forskningen og kontakten med samfunns- og arbeidsliv i regionen skjer i regi av og i samarbeid med Agderforskning. Her er VRI- Agder, Forskningsrådets program for regional FoU og innovasjon, et viktig eksempel. Hvert semester er hundrevis av studenter i nærkontakt med samfunns- og arbeidslivet på Agder, enten i praksis ved for eksempel skoler og helseinstitusjoner, eller med prosjektarbeid i og for næringslivsbedrifter. Samtidig arbeider mange av universitetsmiljøets forskere med problemstillinger knyttet direkte til samfunns- og arbeidslivet i regionen. Et eksempel: Innen lærerutdanning har våre studenter hvert år praksis i skoler og barnehager. Et meget stort antall praksissteder samarbeider med utdanningene. 38 av dem har UiA partnerskapsavtaler med – 14 barnehager, 20 grunnskoler og fire videregående skoler. Avtalene innebærer dialog med kunnskapsflyt begge veier mellom lærere i skolene og UiAs ansatte i lærerutdanningene. Resultatet er nærkontakt mellom utdanning og praksisfeltet, faglig basert korreksjon av kursen på begge sider – og studenter som kjenner skolesamfunnet når de går ut i jobb. I perioden 2003 til 2006 ble i snitt 150 ingeniører og 80 på master-nivå (sivilingeniører) uteksaminert per år. Svært mange av disse har skrevet kandidatoppgaver med tema hentet lokalt, ofte for mindre bedrifter som ikke selv har mulighet til å gjøre slikt utviklingsarbeid. UiAs nettbaserte kompetansetorg er et nytt tiltak for å forbedre samarbeidet mellom universitet og region. Her kan organisasjons- og arbeidsliv kontakte fagmiljøene ved UiA med forslag til prosjektoppgaver for bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I utredningen ”Høgskolen i regionen” som ble lagt fram i vår, er et sentralt punkt å skape mulighet for at UiAs forskere kan få perioder der de arbeider ute i samfunns- og arbeidslivet i fagfeltet sitt. Målet er å øke nærheten til aktuelle praktiske problemstillinger. På samme måte ønsker UiA å bruke kompetansen som de som arbeider i praksisfeltet har direkte inn i undervisningen. Det gir også praktikerne bedre mulighet til å oppdatere seg faglig. Begge deler skjer i dag, målet er å utvikle enda mer samarbeid. Nærkontakt mellom universitetsmiljøet og Agders samfunns- og næringsliv er et konkurransefortrinn begge parter kan spille få for å rekruttere toppfolk. Tett kontakt mellom forskning og praksis er nettopp det mange med toppkompetanse er ute etter. Det gode samspillet skjer fortrinnsvis direkte mellom universitetsmiljøet og partnere i samfunns- og arbeidsliv direkte, eller gjennom kontakten med industrielle nettverk. Eksempelvis offshore-industriens NODE-nettverk, og nå også gjennom det nystartede Eyde-nettverket for prosessindustrien. Innen IKT er for eksempel samarbeidet mellom UiA og IKT-klyngen i Grimstad velkjent. Alle disse eksemplene viser at det skjer mye samarbeid, men det kan, og skal, bli mye mer. Målet må være å utvikle de faglige møteplassene for å samarbeide på konkrete områder, heller enn å skape generelle pratefora der man møtes for å utveksle gode ønsker. Langsiktighet står sentralt i sikringen av høy kvalitet, både i forskning og utdanning. Det tar tid å bygge opp kompetanse. Et universitetsstudium er ikke skapt over natten. Derfor er det nødvendig og viktig at kostbar kompetanseoppbygging og utvikling av studieprogram har lang horisont. Langsiktighet gir oss mulighet til å samarbeide tett med bedrifter, offentlige etater eller organisasjoner for å gjøre studiene og forskningen virkelighetsnær. UiA arbeider for eksempel sammen med NODE-nettverket om en mer spesialisert utdanning i mekatronikk, som NODE-bedriftene har stor bruk for. Utvikling av master- og doktorgradsstudier direkte rettet mot fagfelt der offshore-industrien på Agder er verdensledende er spennende både for oss og industrien. Et annet felt er etter- og videreutdanning. Universitetet har vunnet flere tøffe nasjonale konkurranser om etterutdanning og sertifisering av hele yrkesgrupper: Kredittilsynets nye sertifisering av revisorer og Statens vegvesen som har bygd et helt studium for sine ansatte sammen med UiA – Kjøretøy- og kontrollstudiet - er et par eksempler. Men også på dette området har vi et stort potensiale for vekst og utvikling. Og vi bør også her spille en viktig rolle for regionens arbeidsliv. UiA er nå et av Norges sju universiteter. Vi utfører en nasjonal oppgave med et klart internasjonalt tilsnitt. Universitetets produkter – ferdige kandidater og ansattes vitenskapelige forskning - skal holde internasjonalt høyt nivå på universitetets satsningsområder. For å få det til, samarbeider vi med lokale ressurser, uten å fire på kvaliteten. Lokal empiri som ressurs i en global virkelighet er en viktig del av universitetsmiljøets identitet. Faglig kvalitet er avgjørende når kompetanse skal formidles. Derfor er forskning så viktig for undervisningen. Gode pedagogiske egenskaper er ikke nok om det faglige innholdet er akterutseilt. Det er studentene fullstendig klar over. Høy faglig kvalitet er svært viktig for rekrutteringen av nye studenter. Vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter, der innholdet er vurdert av høyt kvalifiserte forskere, teller mest i slike sammenhenger. For om leserkretsen er minimal, er interessen maksimal og debatten faglig fruktbar. Men den faglige innsatsen både ved UiA og Agderforskning er for lite synlig for allmennheten. Det skal vi arbeide for å bedre.
Student ved UiA	29. november 2007 18:57:26 Hva med å dele mer av den kunnskapen universitetet besitter? Universitetet i Agder innehar utrolige mengder med kunnskap og resurser. Regionen tørster etter å få ta del i dette. For at Agder skal kunne øke i verdiskapning, og trekke til seg flere kloke hoder, så må universitetsledelsen gjøre no med holdningen til å dele med de resursene de besitter. Det kan ikke være slik at dersom en universitetsansatt foreleser eller forsker går ut og hjelper bedrifter, i det private markedet spesielt, ved å dele med den kompetansen man innehar, skal måtte få "stygge blikk", og kommentarer som får en til å føle seg som om man er en sviker. Uten en gjensidig kompetansedelingv mellom markedet og utdanningsinstitusjonen så vil man for næringslivets del, ikke kunne utvikle seg videre, og klare å skaffe de resurspersonene som ikke finnes i regionen (det er jo ingen tvil om at det er stort behov for å skaffe arbeidskraft her) blant annet, mens det for universitetets del vil komme til å bli en dårligere kommunikasjon og tilknyttning til næringslivet, der studentene etterhvert tross alt skal virke etter endt studie. Med andre ord er det dårlig utdanningspolitikk å ikke føre en mer inkluderende holdning i forhold til kompetansehevning utad til næringslivet, noe som til syvende og sist straffer oss studentene og regionen hardest. Som et motstykke kan vi jo se til "lillebroren" vår her i regionen, BI Kristiansand. Der har kulturen for relasjonsbygging ut til næringslivet vært en av de viktigste arbeidsoppgavene som ledelsen har arbeidet med hele tiden. Og resultatene av dette ser vi jo på hva studentene får igjen av dette etter endt utdanning. Dersom styret i Universitetet i Agder (og gjerne fler) kunne tatt seg bryet med å komme med noen tanker i forhold til dette, ville det vært interessant!
Gjermund Torkildsen - lærer og mastergradsstudent i matematikkdidaktikk	11. desember 2007 11:23:23 Et eksempel på konkret og konstruktivt samarbeid Som lærer ved Samfundets skole i Kristiansand har jeg i snart fire år fått oppleve hvordan UiAs fagmiljø innenfor matematikkdidatikk på en positiv måte deler sin kompetanse med skolene i Kristiansansregionene. Gjennom KUL-prosjekter som LCM (http://fag.hia.no/lcm/), ICTML (http://fag.hia.no/iktml/) og TBM (http://prosjekt.hia.no/tbm/) inviteres jeg som lærer til å delta i et langvarig og strukturert samarbeid. Sammen med didaktikere fra UiA jobber vi for å utvikle matematikkundervisningen, og vi forsker på hvordan utviklingstiltakene fungerer. Torunn Lauvdal skriver: "Målet må være å utvikle de faglige møteplassene for å samarbeide på konkrete områder, heller enn å skape generelle pratefora der man møtes for å utveksle gode ønsker. " Jeg opplever at jeg gjennom nevnte prosjekter er en del av en faglig møteplass hvor vi samarbeider på konkreter områder. I andre sammenhenger har jeg opplevd en del generelle pratefora, og jeg deler Lavudals vurdering av disse. Hvis det er slik at andre fagmiljøer på UiA ser nytten av å samarbeide tett med regionen vil jeg oppfordre dere til å hente inspirasjon blant de didaktikerne i J-bygget som har erfaring fra LCM, ICTML og TBM.

Forfatter

Melding

rektor Torunn Lauvdal

18. oktober 2007 12:35:39

Universitetets rolle i regionen

Kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring er alle universiteters hovedoppgaver. Universitetet i Agder ser det som ekstra viktig å levere nyttige og kunnskapsrike medarbeidere til egen landsdel. For å få det til er forskning med internasjonal toppkvalitet nødvendig. Tett dialog med regionens samfunns- og arbeidsliv bidrar til at både utdanningene og forskningen holder høy og relevant kvalitet.

Agderforskning er en del av universitetsmiljøet. En vesentlig del av den anvendte forskningen og kontakten med samfunns- og arbeidsliv i regionen skjer i regi av og i samarbeid med Agderforskning. Her er VRI- Agder, Forskningsrådets program for regional FoU og innovasjon, et viktig eksempel.

Hvert semester er hundrevis av studenter i nærkontakt med samfunns- og arbeidslivet på Agder, enten i praksis ved for eksempel skoler og helseinstitusjoner, eller med prosjektarbeid i og for næringslivsbedrifter. Samtidig arbeider mange av universitetsmiljøets forskere med problemstillinger knyttet direkte til samfunns- og arbeidslivet i regionen.

Et eksempel: Innen lærerutdanning har våre studenter hvert år praksis i skoler og barnehager. Et meget stort antall praksissteder samarbeider med utdanningene. 38 av dem har UiA partnerskapsavtaler med – 14 barnehager, 20 grunnskoler og fire videregående skoler.

Avtalene innebærer dialog med kunnskapsflyt begge veier mellom lærere i skolene og UiAs ansatte i lærerutdanningene. Resultatet er nærkontakt mellom utdanning og praksisfeltet, faglig basert korreksjon av kursen på begge sider – og studenter som kjenner skolesamfunnet når de går ut i jobb.

I perioden 2003 til 2006 ble i snitt 150 ingeniører og 80 på master-nivå (sivilingeniører) uteksaminert per år. Svært mange av disse har skrevet kandidatoppgaver med tema hentet lokalt, ofte for mindre bedrifter som ikke selv har mulighet til å gjøre slikt utviklingsarbeid.

UiAs nettbaserte kompetansetorg er et nytt tiltak for å forbedre samarbeidet mellom universitet og region. Her kan organisasjons- og arbeidsliv kontakte fagmiljøene ved UiA med forslag til prosjektoppgaver for bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

I utredningen ”Høgskolen i regionen” som ble lagt fram i vår, er et sentralt punkt å skape mulighet for at UiAs forskere kan få perioder der de arbeider ute i samfunns- og arbeidslivet i fagfeltet sitt. Målet er å øke nærheten til aktuelle praktiske problemstillinger. På samme måte ønsker UiA å bruke kompetansen som de som arbeider i praksisfeltet har direkte inn i undervisningen. Det gir også praktikerne bedre mulighet til å oppdatere seg faglig. Begge deler skjer i dag, målet er å utvikle enda mer samarbeid.

Nærkontakt mellom universitetsmiljøet og Agders samfunns- og næringsliv er et konkurransefortrinn begge parter kan spille få for å rekruttere toppfolk. Tett kontakt mellom forskning og praksis er nettopp det mange med toppkompetanse er ute etter.

Det gode samspillet skjer fortrinnsvis direkte mellom universitetsmiljøet og partnere i samfunns- og arbeidsliv direkte, eller gjennom kontakten med industrielle nettverk. Eksempelvis offshore-industriens NODE-nettverk, og nå også gjennom det nystartede Eyde-nettverket for prosessindustrien. Innen IKT er for eksempel samarbeidet mellom UiA og IKT-klyngen i Grimstad velkjent.

Alle disse eksemplene viser at det skjer mye samarbeid, men det kan, og skal, bli mye mer. Målet må være å utvikle de faglige møteplassene for å samarbeide på konkrete områder, heller enn å skape generelle pratefora der man møtes for å utveksle gode ønsker.

Langsiktighet står sentralt i sikringen av høy kvalitet, både i forskning og utdanning. Det tar tid å bygge opp kompetanse. Et universitetsstudium er ikke skapt over natten. Derfor er det nødvendig og viktig at kostbar kompetanseoppbygging og utvikling av studieprogram har lang horisont. Langsiktighet gir oss mulighet til å samarbeide tett med bedrifter, offentlige etater eller organisasjoner for å gjøre studiene og forskningen virkelighetsnær.

UiA arbeider for eksempel sammen med NODE-nettverket om en mer spesialisert utdanning i mekatronikk, som NODE-bedriftene har stor bruk for. Utvikling av master- og doktorgradsstudier direkte rettet mot fagfelt der offshore-industrien på Agder er verdensledende er spennende både for oss og industrien.

Et annet felt er etter- og videreutdanning. Universitetet har vunnet flere tøffe nasjonale konkurranser om etterutdanning og sertifisering av hele yrkesgrupper: Kredittilsynets nye sertifisering av revisorer og Statens vegvesen som har bygd et helt studium for sine ansatte sammen med UiA – Kjøretøy- og kontrollstudiet - er et par eksempler.

Men også på dette området har vi et stort potensiale for vekst og utvikling. Og vi bør også her spille en viktig rolle for regionens arbeidsliv.

UiA er nå et av Norges sju universiteter. Vi utfører en nasjonal oppgave med et klart internasjonalt tilsnitt. Universitetets produkter – ferdige kandidater og ansattes vitenskapelige forskning - skal holde internasjonalt høyt nivå på universitetets satsningsområder. For å få det til, samarbeider vi med lokale ressurser, uten å fire på kvaliteten. Lokal empiri som ressurs i en global virkelighet er en viktig del av universitetsmiljøets identitet.

Faglig kvalitet er avgjørende når kompetanse skal formidles. Derfor er forskning så viktig for undervisningen. Gode pedagogiske egenskaper er ikke nok om det faglige innholdet er akterutseilt. Det er studentene fullstendig klar over. Høy faglig kvalitet er svært viktig for rekrutteringen av nye studenter.

Vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter, der innholdet er vurdert av høyt kvalifiserte forskere, teller mest i slike sammenhenger. For om leserkretsen er minimal, er interessen maksimal og debatten faglig fruktbar. Men den faglige innsatsen både ved UiA og Agderforskning er for lite synlig for allmennheten. Det skal vi arbeide for å bedre.

Student ved UiA

29. november 2007 18:57:26

Hva med å dele mer av den kunnskapen universitetet besitter?

Universitetet i Agder innehar utrolige mengder med kunnskap og resurser. Regionen tørster etter å få ta del i dette. For at Agder skal kunne øke i verdiskapning, og trekke til seg flere kloke hoder, så må universitetsledelsen gjøre no med holdningen til å dele med de resursene de besitter. Det kan ikke være slik at dersom en universitetsansatt foreleser eller forsker går ut og hjelper bedrifter, i det private markedet spesielt, ved å dele med den kompetansen man innehar, skal måtte få "stygge blikk", og kommentarer som får en til å føle seg som om man er en sviker. Uten en gjensidig kompetansedelingv mellom markedet og utdanningsinstitusjonen så vil man for næringslivets del, ikke kunne utvikle seg videre, og klare å skaffe de resurspersonene som ikke finnes i regionen (det er jo ingen tvil om at det er stort behov for å skaffe arbeidskraft her) blant annet, mens det for universitetets del vil komme til å bli en dårligere kommunikasjon og tilknyttning til næringslivet, der studentene etterhvert tross alt skal virke etter endt studie. Med andre ord er det dårlig utdanningspolitikk å ikke føre en mer inkluderende holdning i forhold til kompetansehevning utad til næringslivet, noe som til syvende og sist straffer oss studentene og regionen hardest.
Som et motstykke kan vi jo se til "lillebroren" vår her i regionen, BI Kristiansand. Der har kulturen for relasjonsbygging ut til næringslivet vært en av de viktigste arbeidsoppgavene som ledelsen har arbeidet med hele tiden. Og resultatene av dette ser vi jo på hva studentene får igjen av dette etter endt utdanning.

Dersom styret i Universitetet i Agder (og gjerne fler) kunne tatt seg bryet med å komme med noen tanker i forhold til dette, ville det vært interessant!

Gjermund Torkildsen - lærer og mastergradsstudent i matematikkdidaktikk

11. desember 2007 11:23:23

Et eksempel på konkret og konstruktivt samarbeid

Som lærer ved Samfundets skole i Kristiansand har jeg i snart fire år fått oppleve hvordan UiAs fagmiljø innenfor matematikkdidatikk på en positiv måte deler sin kompetanse med skolene i Kristiansansregionene. Gjennom KUL-prosjekter som LCM (http://fag.hia.no/lcm/), ICTML (http://fag.hia.no/iktml/) og TBM (http://prosjekt.hia.no/tbm/) inviteres jeg som lærer til å delta i et langvarig og strukturert samarbeid. Sammen med didaktikere fra UiA jobber vi for å utvikle matematikkundervisningen, og vi forsker på hvordan utviklingstiltakene fungerer.

Torunn Lauvdal skriver: "Målet må være å utvikle de faglige møteplassene for å samarbeide på konkrete områder, heller enn å skape generelle pratefora der man møtes for å utveksle gode ønsker. "

Jeg opplever at jeg gjennom nevnte prosjekter er en del av en faglig møteplass hvor vi samarbeider på konkreter områder. I andre sammenhenger har jeg opplevd en del generelle pratefora, og jeg deler Lavudals vurdering av disse.

Hvis det er slik at andre fagmiljøer på UiA ser nytten av å samarbeide tett med regionen vil jeg oppfordre dere til å hente inspirasjon blant de didaktikerne i J-bygget som har erfaring fra LCM, ICTML og TBM.