|
Forfatter
|
Melding
|
|
Bruce Rasmussen
|
06. oktober 2008 15:01:06
Sammenslåing av rytmisk op klassisk studieretning i musikk
Ser at visse krefter i ledelsen prøver å løse krisen som har herjet som verst både internt på UiA og i media med et forslag om sammenslåing av de to linjene i kongensgata.
Dette syntes jeg er en meget lite gjennomtenkt ide som kan være direkte skadelig for den rytmiske utdanningen ved UiA. Rytmisk linje har bygd seg opp over tid (offisielt siden 1990) til å bli en av universitetets mest vellykkede utdanninger, og har markert seg sterkt nasjonalt. Dette forslaget ser jeg på som et forsøk på brannslokking av et helt annet problem og vil være med på å utvanne det rytmiske utdanningstilbudet.
Skal vi begynne å spille russisk roulette med velfungerende og suksessfulle utdanningstilbud ved universitetet? Likeså har absolutt ingen av staben ved rytmisk linje blitt rådspurt i forb. med dette viktige og (for oss) urovekkende forslaget til omlegging av studiet. Ganske hårreisende og kanskje en smule arrogant!
|
|
Per Elias Drabløs
|
06. oktober 2008 20:04:21
Sammenslåing av musikkutdanningene
Jeg ser Bruce Rasmussen kaller forslaget om sammenslåing av rytmisk og klassisk musikkutdanning et forsøk på brannslukking. I stedet for å ta den store belastningen det er å legge ned klassisk musikk, så prøver man altså å berge utdanningen ved å slå den sammen med den rytmiske. Jeg tipper det er nærliggende for Universitetsstyret å gå for en slik plan, siden det ikke sitter representanter fra musikk der, og siden faglige innspill fra Fakultet for Kunstfag virker som om har vært mangelvare. Og for å få sagt det; jeg finner det sårt, og veldig unødvendig å måtte ta stilling til et være eller ikke være for klassisk utdanning i landsdelen ved å kommentere dette forslaget om sammenslåing.
Rytmisk og klassisk musikkutdanning ved UiA, har beveget seg i en runddans - fra felles studietilbud, til todeling, til delt budsjett, til felles budsjett, og nå kanskje til ny sammenslåing - dette på 22 år. Rytmisk linje har de siste årene opplevd en rivende utvikling med flere nyansettelser, nye fagtilbud, svært høye søknadstall og nå sist godkjennelse av en PhD utdanning. Klassisk har opplevd det motsatte.
Ved en eventuell sammenslåing av de to enhetene, kan det kanskje se slik ut:
Ved en fusjon av fagenhetene vil man på papiret ha et studietilbud som dekker de fleste områdene av musikkfaget. Studentene vil oppleve en fagsammensetning som bare Norges Musikkhøgskole kan matche, ved at de fleste hovedinstrument kan tilbys - fra Bachelor til Master til PhD. Det tidligere Musikkonservatoriet har etterhvert et forskningsmiljø innenfor rytmisk musikk som ingen utdanningsinstitusjon i landet er i nærheten av å inneha. Instituttet kan tilby et læringsmiljø via "lærlingeplasser" i både blåseorkesteret, kammerorkesteret og symfonien. Det innebærer også en bedre anledning til å få oversikt over lærerkunnskap - altså innhente kompetanse fra kollegiet der man måtte ønske det. I tillegg får man et felles nytt bygg på Gimlemoen om to år.
Konsekvenser av en felles utdanning medfører at rytmisk linje mister det navnet og den profilen man har jobbet med de siste 18 årene, et navn og en profil som har vist seg å bli en suksesshistorie i norsk musikkutdanning. En anonymisering av dette studietilbudet vil måtte gå ut over søknadstilstrømmingen.
Man ser for seg konstruerte sammenslåinger av rytmiske og klassiske fag - fag som ikke eksisterer ute i den virkelige verden. Det er fremdeles slik at de to utdanningene fokuserer mest på den håndverksmessige siden; å gi studentene gode nok verktøy for å utføre et så bra musikalsk håndverk som mulig. Forslag om rytmiske og klassiske hybridfag og hybridutdanninger må for all del unngås i en slik modell.
En fortsatt satsing på rytmisk musikkutdanning blir naturlig nok tyngre å skulle gjennomføre innenfor en slik felles studiemodell, ved at man blir tvunget til også å skulle fokusere på den klassiske siden av musikkstudiet og de økonomiske utfordringene dette innebærer, for; det store problemet med klassisk linje er søknadstallene. De produserer for få studenter, og lærerkreftene er ikke attraktive nok for søkerne. Jeg kan ikke se grunner til at søknadstallet skulle øke om man slår sammen fagtilbudene til en enhetlig musikkutdanning,
Om det likevel mot formodning skulle gå mot en fusjonsmodell, er det absolutt nødvendig at instituttet får beholde alle ressursene ved utfasing av instrument som ikke har søkning, eller hvor kolleger går av for aldersgrensa. Om man ikke får lovnader om økonomisk sjølstyre, er en sånn modell dødfødt og utelukket.
|
|
Rolf Kristensen
|
06. oktober 2008 22:07:56
Sammenslåing av musikkutdanningene
Jeg deler absolutt Per Elias Drabløs og Bruce Rasmussens skepsis til sammenslåing av de rytmiske og klassiske studiene, og kan heller ikke forstå at dette forslaget kan bidra til å styrke søkningen til de klassiske studiene. Det ligger en stor fare for utvanning her, og fakultetets forslag kan medføre en anonymisering av det rytmiske miljøet. UiA-styret må gjøres oppmerksom på at de står i fare for å usynliggjøre et velfungerende studietilbud (med UiA's beste søkning?), for å redde en linje som sliter.
Det er lett å tenke at rytmisk linje er så attraktive at de klarer seg uansett, men vi opererer også i et marked med hard konkurranse, og har ingen garanti for god søkning om fem år. I denne samenhengen er det selvsagt svært viktig at vi får beholde navnet vårt. Før siste organisasjonsendring ved fakultetet var vi institutt for rytmisk musikk, nå er vi rytmisk linje. Hva blir det neste? Musikkutdanningen ved UiA med vekt på rytmisk musikk.....?
Rytmisk musikk er et erklært satsningsområde ved UiA, og for at denne satsningen fortsatt skal lykkes trenger vi en autonom faglig organisering.
Jeg vil presisere at jeg også gjerne skulle sett en sterk klassisk utdanning ved universitetet, men jeg tror ikke at et sammenslått studieprogram er veien å gå.
|
|
Geir Holmsen
|
07. oktober 2008 19:22:27
Sammenslåing av musikkutdanningene.
I en verden med stadig flere tilbud og mer støy, er det viktig å ha en profil.
Dette gjelder også for musikkutdanningen.
Det kommer stadig flere utdanningstilbud og konkurransen om studentene kommer til å hardne.
Flere av oss nyansatte lærere har søkt oss til Agder nettopp fordi det er en ”Rytmisk-linje” her.
Dette er et unikt tilbud til unge musikk-talenter som ikke kun er dedikert til klassisk eller jazz.
Studenter har gitt uttrykk for at de har søkt seg hit, nettopp pga. vår åpenhet for de ulike uttrykk innenfor det vide rytmiske begrepet.
Det er et sted hvor man kan bli god på sin særegenhet, samtidig som man får en solid utdanning.
Klassisk linje bør selvfølgelig ikke legges ned, men må gjennomgå en reform som gjør den attraktiv for studenter.
Sammenslåing av rytmisk og klassisk vil vanne ut begge linjene og man vil risikere å sitte igjen med et profilløst tilbud som vil drukne i massen.
Uia sitt styre har nylig vedtatt etablering og oppstart av et doktogradsprogram i utøvende rytmisk musikk.
Forslaget om sammenslåing av linjene og dette styrevedtaket harmonerer svært dårlig.
|
|
Tor Dybo
|
07. oktober 2008 20:13:35
Studieporteføljesaken og profilering av rytmisk musikk
Styret for UiA vedtok etablering av et doktorgradsprogram i utøvende rytmisk musikk i sitt forrige styremøte 10. september. Både programforslaget og forslagene til studieplan og utfyllende regler for dette doktorgradsstudiet forutsetter et helhetlig utdanningsløp innen rytmisk musikk fra bachelor til doktorgrad. Altså, doktorgradsprogrammet vårt er med andre ord utelukkende profilert innenfor rytmisk musikk, og den forutsetter for opptak et betydelig omfang av både utøvende og teoretiske disipliner innen rytmisk musikk både på bachelor- og mastergradsnivå. Den internasjonale bedømmelseskomiteen som på oppdrag fra UiA vurderte dette forslaget til doktorgradsprogram framhevet i sin uttalelse nødvendigheten av et slikt helhetlig utdanningsløp fra grunnutdanningsnivå profilert innen rytmisk musikk for at doktorgradsprogrammet skulle lykkes i sine ambisjoner. Med andre ord er UiA nok ganske bundet av dette styrevedtaket, slik jeg ser det.
Imidlertid foreligger det nå en høringsuttalelse fra Fakultet for kunstfag hvor en går inn for en løsning med et samordnet studietilbud mellom klassisk og rytmisk musikk på bachelor- og mastergradsnivå. Hvis en ender opp med en slik modell med en generell utøvende musikkutdanning på bachelor og mastergradsnivå kan en fort komme i en situasjon hvor en svekker en god del av grunnlaget for dette nye doktorgradsprogrammet. Ikke minst ved en slik modell kan den rytmiske profilen lett bli usynlig på det internasjonale utdanningsmarkedet.
Jeg deler i denne sammenheng bekymringen som uttrykkes fra flere i det rytmiske fagmiljøet på denne debattsiden for konsekvensen av forslaget om å viske ut den rytmiske profilen i et sammenslått studieløp på bachelor- og mastergradsnivå. Valg av navn på et studium betyr faktisk svært mye utad, særlig hvis man har bygd opp noe unikt og som særpreger egen institusjon på internasjonale markedet. Utdanningstilbud innen utøvende musikk av mer generell art – og som det nå foreligger et forslag om – gis ved en rekke andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, og hvis UiA legger seg på en slik mer generell utøvende musikkprofil så kan vi ende opp med en situasjon hvor vi ikke blir så unike lengre sammenlignet med andre institusjoner.
Min vurdering er at rytmisk musikk i både navn og innhold bør profileres i fortsettelsen på alle studienivåer fra bachelor til og med doktorgrad. Her bør de strategiske valg som UiA har gjort i forhold til satsningen på rytmisk musikk følges opp i så måte.
|
|
Bjørn Ole Rasch
|
07. oktober 2008 23:29:40
Ang. Sammenslåing av rytmisk og klassisk studieretning av musikk
Undertegnede har fulgt debatten og meningsytringene i media angående forslaget om å legge ned den klassiske studieretningen ved institutt for musikk. Argumentene har vært mange og mer enn en gang har den rytmiske utdanningen blitt brukt som eksempel på en studieretning med en helt annen kunstnerisk profil enn den klassiske.
Med så store mediaoppslag og debatter i andre forum har sikkert dette blitt en ”betent” sak for styret ved UIA og med dette har sikkert behovet for en løsning vært viktig.
Overraskelsen er derfor stor når jeg får servert en løsning som baserer seg på en sammenslåing av begge linjer med felles struktur på blant annet musikkhistorie, samspill, hørelære og en del andre fag.
Er det jeg som er historieløs eller er det noen som ikke har gjort jobben sin her?
Vi har i over 18 år bygget opp den rytmiske linjen fra ”scratch”. Skrevet egne fagplaner og lærebøker for å få dette undervisningstilbudet til å fungere. Det er ikke til å legge skjul på at dette har skjedd på tross av mye motstand fra andre fagmiljøer. Motstanden har vært vanskelig å håndtere og det er først i de senere år at vi endelig føler at rytmisk har blitt et helhetlig undervisningstilbud som er helt enestående i Norge. Ikke minst etter at vi har startet vårt eget master og doktorgradsprogram.
Hvordan er det da mulig å underminere dette med en så lite gjennomtenkt ide som en sammenslåing? Hvis man mener at dette er en måte å redde den klassiske utdannelsen vil det bare gjøre begge studietilbudene dårlige da mulighetene for å gå i dybden i fagene er vanskeligere og med det vil også spisskompetansen forsvinne både for klassisk og rytmisk studieretning. Som nevnt før i dette forum så vil man miste den rytmiske profilen man har bygget opp de siste 18 årene på bekostning av en hastig problemløsning som virker lite gjennomtenkt og styrt av andre motiver.
Jeg har fått forståelsen fra UIA´s side at den rytmiske utdanningen er et av satsningområdene for universitetet og et utdanningstilbud som er helt unikt i Norge.
Kan man ikke da for en gang skyld la noe som fungerer være i fred og heller gå i tankeboksen en gang til og finne en løsning som gjør at vi endelig kan stå igjen som vinnere og ikke tapere.
|
|
Jan Gunnar Hoff
|
08. oktober 2008 08:35:45
Fare for rekrutteringen
Undertegnede er ny i UIA-systemet. Jeg har imidlertid registrert den "merkevaren" som rytmisk på Agder har utviklet seg til å bli. For meg som tidligere "utenforstående" og nå som ansatt ved UIA, virker det gunstig med autonomitet for rytmisk, både for gjennomføring og rekruttering. At mange lærere ønsker å jobbe ved UIA er nettopp fordi vi her finner et fullverdig miljø innenfor rytmisk musikk, med dyktige studenter og kolleger.
Det er heller ingen tvil om at mange studenter kommer til UIA på grunn av den rytmiske linja samt størrelsen og kvaliteten på dette miljøet. Konkurransen om de rytmiske studentene i Norge er knallhard og det er derfor viktig at en tydelig profil opprettholdes og videreutvikles.
Faren for sviktende rekruttering er definitivt tilstede hvis den rytmiske profilen forsvinner eller vannes ut:
I Tromsø der jeg også er ansatt, utgjør rytmisk foreløpig ingen egen seksjon eller linje og vi har slitt med rekrutteringen fordi vi er mindre synlige. "Alle" vil til Agder, Trondheim eller Oslo der de vet at miljøet finnes. I Tromsø er vi først i det siste begynt å lage egne rytmiske fagplaner for hørelære, samspill, arr/komp m.m.
Vi går altså den veien Agder gikk for nesten 20 år siden. Det er helt uforståelig for meg at UIA nå legger opp til en sammenslåing som reverserer denne prosessen og bygger ned et unikt miljø som det har tatt flere tiår å etablere.
Hilsen Jan Gunnar Hoff
|
|
Trygve Trædal, fung. fagkoordinator, klassisk studieretning
|
08. oktober 2008 13:59:46
musikkutdanning, klassisk og rytmisk
Ideen om en samlet bachelor-utdanning i musikk ble lansert i forbindelse med fakultetets strategimøte for kort tid siden. Forslaget kom vel nokså som lyn fra klar himmel både på det rytmiske og det klassiske miljøet. Bare så det er sagt. Vi får likevel anta at forslaget er ment å skulle gå de nødvendige runder i fagmiljøene (dette kom da vitterlig fram på strategimøtet?!), og understrekes også av universitetsdirektøren i hans saksforberedelse for styremøtet den 8. og 9. oktober!
Jeg ser at denne saken i debattinnleggene veldig raskt har ført til problematisering rundt redningsaksjonen for klassisk studieretning. I en fremtidig debatt om hva som er mulig og ikke mulig, spennende eller dødfødt, håper jeg ihvertfall vi kan slippe utspill i retning av at lærerpersonalet ved en annen studieretning ikke er "interessante nok" for søkere. Når det nå er nevnt i et debattinnlegg, ønsker jeg likevel å få bringe dette litt ned på jorda: Verken klassisk- eller rytmisk studieretning er særlig kjent utenfor Norges grenser. Sammenliknet med for eksempel den rytmiske utdanningen i København, er fremdeles den rytmiske satsingen i Kristiansand ganske liten, og i en startfase.
Når det er sagt, håper jeg vi like raskt kan være enige om at det er viktig å arbeide for en sterk utvikling av begge miljøer. Den siste tids debatt i pressen om mulig nedleggelse av klassisk musikkutdanning i Kristiansand har da også forårsaket en storm av reaksjoner fra det regionale musikklivet, amatør- såvel som profesjonelt: Det er livsviktig for kulturskolenes instrumentalopplæring, for rekruttering til korps, kor, orkester (det sitter idag 7 musikere i Kristiansand symfoniorkester som har sin bakgrunn fra musikkonservatoriet) at det utdannes nok - og dyktige utøvere/pedagoger og instruktører, med klassisk bakgrunn. Omlag 90% av utlyste stillinger i kulturskolene spør etter lærere med bakgrunn i klassisk musikk.
Og ikke glem at dette er regjeringens strategi. Siste kulturmelding, "Kulturløftet", sier om "regjeringens felles prioriteringer for norsk kluturpolitikk de neste 10 årene": Punkt 4: "Kulturskole for alle barn som ønsker det " (Norge er det eneste land i verden med lovfestet kulturskoletilbud til barn/unge. "Vi ønsker en sterk satsing på kulturskolene. Det er idag ikke nok plasser til til alle som ønsker å gå i kulturskole. Mange steder i landet er det lange køer. Vi mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet skal være at kulturskolene skal være for alle. Vi mener at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolene med rimelig egenbetaling".
Hvorfor denne vinklingen?
Det er rimelig å anta man i fremtiden også vil etterspørre flere rytmiske lærere til denne særdeles viktige samfunnsoppgaven, men kanskje også at lærere med en "bredere utdanning", for eksempel fra en ny utdanningsmodell ved Universitetet i Agder, vil ha store fortrinn overfor kulturskolenes behov.
Jeg vet at jeg kan snakke for utøvende kolleger i det klassiske miljøet: Vi ser det også som særdeles viktig at det ikke skjer noen "utvanning". Skal man kunne fungere, enten som utøver eller pedagog, er det en forutsetning at man har en solid musikkfaglig basis, teoretisk som instrumentalt. Derfor kan man heller ikke blande sammen ukritisk. Men derfra til å si at det ikke finnes kontaktpunkter mellom ulike musikksjangre - og at disse kan utnyttes positivt i større grad enn det som allerede er tilfelle, vitner om liten vilje eller fantasi til å være i forkant i et utdanningsmarked som bare vil få stadig tøffere konkurranse. Vi lever i et lite land, hvor musikkmiljøene er meget små, og hvor til og med "rytmisk musikk" vil oppleve at dette markedet kan mettes!
Men altså: ikke tro at det klassiske miljøet ikke ser det som like viktig å opprettholde kvalitet i utdanningen. Vi kan ikke gå god for å slippe kandidater ut i markedet uten en solid opplæring på det ene eller andre instrumentet. Dette må være utgangspunktet for fremtidige forsøk på enhver form for nytenkning!
Det er trist hvis porteføljeutvalgets innstilling medfører at det rytmiske og klassiske miljøet settes opp mot hverandre. Begge miljøene er en del av et helhetlig tilbud for musikkutdanning i Kristiansand, og enhver kollegial meningsytring når dramatiske forslag kommer på bordet, bør ha dette som et hovedfokus!
|
|
Petter Wettre
|
08. oktober 2008 21:27:59
Sammenslåing av rytmisk op klassisk studieretning i musikk
Selv om jeg regner meg for rutinert i Kr.sand med mine + 10 år på baken, så er jeg likevel som en av de "sist ankomne " og regne hva gjelder fast ansatte på rytmisk.
Siden jeg som tilreisende legger opp mine besøk med ett forholdsvis tett program, har jeg hatt liten tid til å reflektere over den klassiske utdannelsens nærvær. Jeg føler likevel det er ett visst press på at jeg ytrer meg i denne saken, men for å være helt ærlig har jeg liten eller ingen formening om konsekvensene ved en evt. opprettholdelse/nedleggelse av klassisk linje v UiA.
Det er lett å være etterpåklok og tenke som så at vi muligens skulle utnyttet samarbeidsmulighetene med klassisk når vi hadde muligheten. Men på den annen side, årsakene til at dette kanskje ikke har blitt gjort i stor nok grad, (ihvertfall ikke stor nok til at de ansees som viktige å beholde,) var vel fordi at vi "ikke var interessert nok" evt. at "bruken" av dem ikke var relevant til våre prosjekter. Uansett, det jeg vil frem til her, er at jeg personlig stiller meg helt nøytral til en evt opprettholdelse/nedleggelse. Dette fordi jeg ikke vet nok om penger/budsjetter etc. Men av lojalitet til den rytmiske utdannelsen i UiA så sympatiserer jeg med flertallet av hva disse mener. Uansett utfall...
Petter
|
|
Per Kjetil Farstad
|
12. oktober 2008 22:44:21
Klassisk musikk, studieporteføljeutvalget, saksbehandling og Boysen-rapporten
Kommentar til saksbehandlingen:
Universitetets ledelse samt dekan og fakultetsdirektør ved Fakultet for kunstfag burde - før porteføljeutvalgets innstilling ble sendt ut til kunstfags ansatte - sammenkalt til ekstraordinært allmøte i fakultet for å forklare og berolige om at det her skulle foregå en skikkelig behandling og at alle skulle bli hørt og at ingen tog var gått. Ledelsen burde ha forutsett at dette ble det bråk av og de burde tatt initiativ til et møte som kunne dempe og forebygge frykt, uro, "kvalmende følelser" og sykemelding hos de ansatte ved studieretning for klassisk musikk. Dette er en uverdig personalpolitikk som ingen burde utsettes for!
Framtidige søkning til studieretning for klassisk musikk:
Uroen som innstillingen har skapt omkring studieplassene og framtiden ved studieretning for klassisk musikk har ført til at ryktene allerede går rundt om i landet. Dette sprer seg fort innen miljøet og vil gi UiA ytterligere problemer med søkning til de klassiske studiene i de kommende år. Ansvaret for dette kan ikke bare skyves ned på linje- og institutt-nivå. Dette er et lederansvar, både på fakultetsnivå og helt til topps i UIA. Det blir nå en tung jobb å overbevise framtidige søkere om at vi fortsatt skal eksistere. Hvem vil nå søke et slikt sted hvor det rasles med sabelen om nedleggelse?
Boysen-rapporten:
På nettsiden til poretføljeutvalget ser jeg at Boysen-rapporten igjen har blitt lagt til grunn for skjebnen til den klassiske utdanningen i Agder. Personlig mener jeg det er grunn til å berømme Boysen for å ha stilt endel kritiske og ubehagelige spørsmål om musikkutdanning i Norge generelt, ikke bare den klassiske. Det er imidlertid ingen grunn til å berømme studieporteføljeutvalget for deres ukritiske bruk av Boysen-rapporten i denne sammenheng. Rapporten sier nemlig uendelig mye mer enn dette utklippet om den klassiske musikkutdanningen på Agder. Siden den ser ut til å leve i beste velgående kan det også være interessant å se på andre synspunkter i rapporten slik at bildet kan bli noe mer nyansert og balansert.
120 versus 55 studenter
Boysen-utvalgets uro for Agder begrunnes vesentlig i:
For å kunne gi et tilfredsstillende kvalitativt klassisk studietilbud burde man ha et tilbud innen de fleste av de rundt 20 mest aktuelle hovedinstrumentene. Normalt vil dette si rundt 120 studenter på en klassisk utdanning. Dette er også sett i forhold til de krav som stilles til sammensetning av ulike kammermusikkensembler.
Utvalgets frykt er altså kvaliteten på utdanningen når det på Agder opereres med et studenttall på 55. På tross av dette viser årvisse eksamensresultater at den klassiske musikkutdanningen ved UiA er blant de flinkeste i klassen med toppkarakterer innen de utøvende disiplinene. Det er det ingen i studieporteføljeutvalget eller fakultetsledelsen/universitetsledelsen som har ønsket å gjøre noe poeng ut av.
Jeg sakser videre:
"En eventuell avvikling av det klassiske tilbudet ved konservatoriet i Agder og overføring av de aktuelle studieplassene til rytmiske studier må sees i sammenheng med utvalgets vurdering av behovet for å opprettholde den nasjonale utdanningskapasiteten innen klassiske studier Det er derfor vesentlig at dette sees i et nasjonalt perspektiv og gjennomføres som en utvidelse av antallet studieplasser innen rytmisk sjanger mens de klassiske studieplassene videreføres gjennom en tilsvarende økning av studieplassene ved andre institusjoner".
"Utdanningskapasiteten vurderes som tilfredsstillende når det gjelder klassisk skolerte musikere og utvalget kan ikke tilrå noen nedbygging av denne kapasiteten".
Vi kan altså ut fra dette konstatere at det er ikke for å få færre studieplasser innen klassisk utdanning at Agders klassisk studieplasser foreslås utfaset. Altså er det behov for plassene - de skal bare ikke plasseres på Agder! Om ikke UiA's ledelse bryr seg om dette burde det i alle fall få Agders politikere til å se en viss farge.
Så er altså den klassiske musikkutdanning ved UiA "kjerringa mot strømmen", som altså i snart 10 år etter denne rapporten, har vist at vi med 55 studenter og et redusert antall instrumener og liten lærerstab har fått det til - og med meget gode resultater.
Et av innleggene på denne debattsiden hevder at "lærerkreftene [på klassisk] er ikke attraktive nok for søkerne". Jeg tror imidlertid det er helt andre grunner til at hele den norske klassiske musikkutdanningen har hatt vekslende søkning de siste 10-15 årene. Slike uttalelser er ikke med på å bygge broer mellom det klassisk og rytmiske musikkmiljøet ved UiA. Jeg tar gjerne diskusjonen om søkertall i et senere innlegg.
I tillegg har den klassiske utdanningen ved UiA forsynt spesielt Agder-regionen med både pedagoger og utøvere i mange tiår.
Boysen sier videre at tre eller høyst fire utdanningsmiljøer innen musikk hadde vært mer passende i Norge, men utvalget ser samtidig at
"dagens spredte struktur har positive effekter ved at det gir de utdanningssøkende god tilgang til utdanningstilbudene. Det er heller ingen tvil om at også i musikklivet har den geografiske plasseringen av utdanningstilbud betydning for hvor de utdannede velger å slå seg til etter endt utdanning. (...) På denne bakgrunn finner utvalget ikke grunnlag for å fremme forslag om noen reduksjon av antallet utdanningssteder". (pkt. 8.1 i utredningen)
Hvis Boysen-rapporten er ment å gjelde som en viktig kilde og for å vurdere framtiden til den klassiske musikkutdanningen på Agder så bør man vel høre hva den har å si om framtidens behov for en ny type musikere:
"I deler av dagens og framtidens arbeidsmarked er det også behov for en ny type musikere. Dette er en type musikere som ikke utdannes i Norge i dag [1999], og som kort kan beskrives som musikere som ikke er forankret i bare en sjanger, og som i tillegg til å være dyktige utøvere også har kompetanse som komponister/arrangører/improvisatører.
For sangere er det behov for studietilbud som kan kvalifisere for arbeid innenfor musikkteater og musikaler, i tillegg til den rent klassisk baserte operautdanningen som allerede finnes. Slik sangutdanning (eller artistutdanning) bør også ha innslag av dans og teater".
Ingen av oss i den klassiske og den rytmiske leiren ønsker vel å høre om en slik "hybrid"-utdanning som det her kan synes være tale om, men i de 10 årene siden rapporten ble skrevet har nok behovet for en slik musikertype/artisttype vært økende, enten vi liker det eller ikke.
Hva gjør UiA med dette? Jo, i Punkt 6 i forslag til vedtak i styresak 113/08 fra universitetsdirektøren ber han:
"Fakultet for kunstfag arbeide videre med planer om felles studietilbud for rytmisk og klassisk musikk innen følgende studier:
faglærerutdanning i musikk, dans og drama – hovedområde musikk,
bachelorprogram i utøvende musikk og
masterprogram i utøvende musikk".
Her er universitetsdirektøren på linje med Boysen-rapporten om at
"... det er behov for at pedagoger i større grad enn i dag er fortrolig med mer enn en sjanger".
Boysen går videre og konkretiserer dette synspunktet ved å si at det har vokst fram et krav i samfunnet om beherskelse av flere musikksjangre enn den klassiske.
"For mange utøvende baserte pedagogiske yrkesfunksjoner har det de senere årene vokst fram krav om at pedagogene skal beherske flere musikksjangre, ikke bare den klassiske".
"... Slik de pedagogiske studiene til nå er lagt opp, utdannes pedagoger i hovedsak enten innenfor klassisk sjanger, eller innenfor jazz eller en bredere rytmisk sjanger. Selv om det i en viss utstrekning også i framtida vil være behov for pedagoger som behersker bare en sjanger tror utvalget det i større og større grad vil bli krevet evne til å arbeide innenfor flere sjangre, og mener de musikkpedagogiske utdanningene i større grad enn i dag må kvalifisere for dette".
Boysen-utvalget mener også at det er vesentlig at det blir bedre balanse mellom den rene utøverutdanningen og utøvere med pedagogisk kompetanse og at det er viktig at studentene i noen grad kan få skreddersy sin egen kompetanse underveis i studiet.
Boysen-rapporten brukes altså uten blygsel på nettsiden til Studieporteføljeutvalget ved UiA for å kunne argumentere for nedleggelse av klassisk musikkutdanning. Boysen-rapporten kan brukes til så mangt, også som en invitt til en ny hybrid-utdanning mellom klassisk og rytmisk. Dette liker vi lærere ikke, verken på klassisk eller rytmisk. Rapporten holdt på å velte og kvele klassisk musikkutdanning på Agder da den kom i 1999. Nå dukker den opp igjen som et spøkelse fra fortiden og truer ikke bare den klassiske musikks egenart og framtid, men også de rytmiske studienes egenart og profil ved UiA.
Per Kjetil Farstad
Professor, PhD
Klassisk musikk
|
|
Per Elias Drabløs
|
13. oktober 2008 22:45:26
Meddelelse til de klassiske lærerkreftene
Jeg oppfatter at min kommentar om at lærerkreftene (ved klassisk) ikke er attraktive nok for eventuelle søkere, har skapt en del såre følelser, og at dette er en kommentar som ikke hører hjemme i denne debatten. Jeg deler selvfølgelig dette synet, og skjønner at jeg med min kommentar gikk over streken. Derfor ber jeg herved om unnskyldning, legger meg helt flat for kritikken, og skal helt klart tenke meg bedre om neste gang jeg offentlig skal mene noe om forholdet rytmisk/klassisk.
|
