|
Arild Sæther
|
16. juni 2008 12:56:34
Keiserens nye klær - Kvalitetssikringssystemet
Keiserens nye klær – Kvalitetssikringssystemet
Professor Arild Sæther
Hvorfor kan det nye kvalitetssikringssystemet karakteriseres som ’keiserens nye klær’?
Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder, som ved de fleste andre universiteter og høgskoler i landet, kan betegnes som keiserens nye klær i den forstand at systemet ikke sikrer kvaliteten på verken studier eller emner.
Ved utarbeidelsen av systemet eller systemene later det til at spørsmålet om hva studiekvalitet er, hvordan kvaliteten skal måles, og hvordan studiekvaliteten kan påvirkes skjøvet helt i bakgrunnen. Derved har det heller ingen mening å utarbeide et kvalitetssikringssystem.
På bakgrunn av spørsmål stillet til alle faglige ansatte ved Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap og samtaler med et mindre antall kolleger ved andre fakulteter er det klart at kvalitetssikringssystemet heller ikke har noen positiv forankring eller legitimitet blant universitetets faglige ansatte. De fleste oppfatter systemet som noe som er tredd ned over dem uten at de er blitt tatt med på drøftingene om hvordan systemet burde blitt utformet.
Systemet måler til en viss grad hvor fornøyd studentene er med undervisningen i et emne, men dette sier i beste fall kun noe om en dimensjon ved kvaliteten.
Har vi i dag noe forståelse av hva kvalitet på studier og fagemner er?
Dette er ikke noe enkelt spørsmål siden begrepet har mange dimensjoner, som her ikke kan tas opp i sin fulle bredde og dybde. For å kunne lage et kvalitetssikringssystem må vi imidlertid bringe noenlunde på det rene hva som ligger i begrepet kvalitet for det enkelte studium og det enkelte emne i studiet. Her gis derfor en kort omtale av noen elementer som må inn i kvalitetsbegrepet.
Det er stor enighet blant de faglige ansatte om at kvaliteten av et studium i hvert fall avhenger av sammenhengen mellom på den ene side studiets formål og krav til læringsutbytte og på den annen side den faglige oppbygging, dvs om de enkelte emner er bygget opp slik at studiets formål blir nådd. Likeledes avhenger kvaliteten av om den faglige oppbygging av emnene er slik at de skaper progresjon i fagene fra semester til semester og integrasjon mellom fagene i samme semester. For det enkelte emne avhenger kvaliteten i hvert fall av kursets målsetting, innhold, pensumomfang, vanskelighetsgrad og ikke minst hvilke forkunnskaper som kreves. Det siste er vesentlig for å sikre et høyt nivå.
Kvaliteten av studiene og emnene vil også avhenge av at de enkelte fakulteter og institutter som har ansvaret for et studium har en stab som er i stand til å gi forskningsbasert undervisning.
Det må imidlertid understrekes at faglige nivå er et relativt begrep. For å kunne si noe mer eksakt om nivået på et studium og de enkelte emnene bør det kunne foretas en sammenligning med tilsvarende studier og emner ved andre vitenskapelige høgskoler og universiteter i inn og utland. For Universitetet i Agder som har høye mål bør dette bety de aller beste institusjonene.
Har vi i dag noe mål for kvalitet på et studium eller fagemne?
Studentenes samlede eksamensresultater er i dag sannsynligvis det beste mål vi har på et studiums kvalitet, dvs om studentene på studiet har tilegnet seg de ønskede kunnskapene. Likeledes er eksamensresultatene i de enkelte emnene det beste mål vi har på kvaliteten av emnet. Imidlertid må det understrekes at de samlede eksamensresultater eller resultatene i det enkelte emne i seg selv ikke er et tilstrekkelig som mål på kvaliteten. Det er lett å finne eksempler på emner eller studier hvor det er gitt gode karakterer, men hvor kvaliteten ikke holder den standard Universitetet i Agder bør legge seg på.
For å sikre kvaliteten og nivået på et emne bør eksamensbesvarelsene være underlagt ekstern sensur og eksamensoppgaven bør være godkjent av sensor på forhånd. Det er viktig at karakterfordelingen ikke blir fastlagt som en normalfordeling men settes ut fra nivået ved institusjoner som vi ønsker å sammenligne oss med. I tillegg bør den eksterne sensoren komme fra de beste universitetene og høgskolene og vedkommende må også ha som oppgave å vurdere emnets innhold og nivå i forhold til nivået på egne studier.
For å sikre kvaliteten og nivået på et studium bør det med jevne mellomrom oppnevnes eksterne evalueringskomitéer, som har som mål å vurdere studiets faglige innhold og faglige nivå. Disse eksterne evalueringskomitéene bør i hvert fall ta hensyn til følgende sjekkliste: 1. Faglig innhold må vurderes opp i mot studiets målsetting. 2. Gir innholdet i de ulike emnene tilstrekkelig faglig dybde, nivå og bredde? 3. Er det progresjon i studiet, dvs. bygger de enkelte emner på hverandre fra semester til semester? 4. Er det angitt forkunnskapskrav for det enkelte emne? 5. Er de integrasjon mellom fagemnene i studiet, eller står de enkelte fagemnene for seg selv uten sammenheng med de øvrige emnene? Gir studiet de riktige kunnskaper for yrkeslivet og for videre studier?
Her er det viktig at også medlemmene av de eksterne evalueringskomitéene kommer fra de beste vitenskapelige høgskolene og universitetene, som har tilsvarende studier, og som Universitetet i Agder ønsker å sammenlikne sitt nivå med.
Konklusjon:
Jeg foreslår at det nåværende system avvikles og erstattes av et nytt system styrt av de faglige ansatte. For at et slikt system skal kunne forankres hos de faglige ansatte må det utformes av de faglig ansatte. Midtveisevalueringene beholdes da det her er muligheter for en dialog mellom faglærer og studenter. Sluttevalueringene fjernes. I stedet innføres følgende tiltak:
1. Ekstern sensur i alle emner og studieprogram.
2. De eksterne sensorer velges fra universiteter i inn og utland, som UiA ønsker å sammenlikne seg med.
3. De eksterne sensorene skal ikke kun sensurere eksamensbesvarelser og sette karakterer. Karakterene skal settes i forhold til standarden ved egen institusjon. I tillegg skal sensorene evaluere emnenes innhold og nivå i henhold til egen standard.
4. Det lages et system for jevnlig evaluering av studiene med eksterne komitéer. Disse komitéene skal evaluere faglig innhold, dvs. emnenes faglige dybde og bredde og deres relevans, oppimot målet for studiene. De skal ha som en vesentlig oppgave å vurdere nivået og progresjonen i studiene.
5. Med jevne mellomrom foretas det analyser som har som mål både å finne årsakene til at studentene oppnår gode eller dårlige resultater og kandidatenes egnethet i arbeidslivet.
6. Disse analysene, sammen med tilsvarende analyser fra institusjoner som UiA ønsker å sammenlikne seg med, nyttes til å foreta nødvendige endringer i studienes formål, læringsutbytte, pensum, studieopplegg etc.
|
