|
Nils Ulltveit-Moe
|
19. mars 2011 08:40:10
Hvor er UIA og Høgskolen i Telemark om 15-20 år?
Hvor er UIA og Høgskolen i Telemark om 15-20 år?
På kort sikt så ser det lyst ut - årskullene er store og økende. Begge institusjoner vil vokse, UIA sannsynligvis litt mer enn HIT.
På lenger sikt ser det mindre lyst ut. Årskullene vil gå vesentlig ned både ved UIA og HIT i et 15-20 års perspektiv. (Jfr SSB http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-12.html) Dette vil i særlig grad påvirke kurs på Bachelornivå, men også de kursene på Masternivå som i stor grad rekrutterer studenter lokalt. Dette vil medføre at flere kurs risikerer å få et marginalt antall studenter slik at de blir ulønnsomme og risikerer nedleggelse. Dette vil i mindre grad påvirke PhD og enkelte Masterstudier, siden de nå i stor grad rekrutterer utlendinger.
- Trenden i Europa er at universiteter i større grad må kreve skolepenger for å finansiere studier, og det har blitt argumentert at statens subsidiering av studenter er for høy. Danmark og Sverige innfører skolepenger for studenter utenfor EU fra 2011 (http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1953612.ece). På både kort og lang sikt er det derfor en betydelig risiko for at framtidige regjeringer vil åpne for å ta skolepenger. Åpnes det for å ta skolepenger, så UIA også kunne bli tvunget til å gjøre dette, ikke minst siden vi allerede sliter med økonomien i forhold til andre universiteter. Dersom vi må innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU, så vil vi bli mindre attraktive for disse studentene i forhold til mer velrennomerte universiteter i Europa. Dette vil kunne påvirke rekrutteringen på PhD og masternivå i betydelig grad.
- I tillegg kommer sannsynligvis NOKUT med skjerpede krav til å få akkreditert eller reakkreditert en doktorgradsutdanning. Det vil i framtiden sannsynligvist kreves minst 20 PhD studenter på et PhD program for å få det akkreditert eller reakkreditert ved kvalitetsgjennomganger. Både UIA og HIT står derfor i fare for å miste akkrediteringen for flere av sine PhD studier i et 15-20 års perspektiv. Åpnes det for kvantitative krav på PhD nivå, så er det også en risiko for at man åpner for dette også på masternivå, og da vil flere av våre mastergradsstudier slite.
- Andre høgskoler og universiteter vurderer også sammenslåing. Om 15-20 år vil universitets- og høgskolesektoren se ganske forskjellig i forhold til hva det er nå. Ønsker UIA fortsatt å være ett av de minste, og mest sårbare universitetene? Eller ønsker vi å bli ett av de større, ikke så langt fra UIB i størrelse?
UIA-HIT utredningen har så langt påvist flere mulige synergieffekter mellom institusjonene:
- Et felles PhD studium i teknologi mellom UIA og HIT vil være mer robust mot de nevnte risikoene.
- Teknologimiljøet vil til sammen bli den nest største institusjonen for teknologifag etter NTNU. Til sammen kan vi kanskje greie å løfte fram et mastergradsstudium i Bygg, et studium der studentene ellers må dra til NTNU eller Aalborg. Disse to fagmiljøene utfyller hverandre innen prosessteknologi og mekatronikk og det vil kunne være vesentlige synergieffekter ved å samordne kurs, ikke minst på master- og doktorgradsnivå.
- Sammen så får vi et mer robust master- og doktorgradsprogram innen realfag, noe UIA nå mangler.
- Helse og sosialfag vil til sammen kanskje kunne bygge opp et forskningsmiljø med mulighet for en master innen psykisk helsevern og på lengre sikt en doktorgrad?
- Skaper et stort fagmiljø innen økonomi og samfunnsfag - en av de store blandt norske universiteter.
- Kan få konsolidert en doktorgrad innen pedagogikk og lærerutdanning, og blir nest størst innen lærerutdanning i Norge, kanskje også en master i kroppsøving?
- Idrett, friluftsliv og kroppsøving vil kunne jobbe mot en master i idrett og på sikt kanskje mot doktorgradsnivå?
- En større institusjon får mer tyngde inn mot NFR og EU når det gjelder søknader om forskningsprosjekter, og det vil også være mulig å lage forbedrede støttetjenester som forskningssekretariat som kan hjelpe til i søknadsutviklingen og kvalitetssikre søknader, slik at vi blir bedre til å skaffe forskningsprosjekter. En samlet institusjon vil også kunne gi mulighet for et juridisk kontor som kan ta seg av forvaltning av immatrielle rettigheter universitetet får i forbindelse med disse prosjektene. Dette vil øke graden av ekstern funding, noe alle tjener på. Kanskje får vi da etterhvert råd til mer forskningstid?
Studentene vil til slutt bestemme hvor i Norge det skal være universiteter eller høgskoler. Slutter studentene å søke seg til et sted, så risikerer man at dette stedet legges ned. Jeg mener at en fusjon på lang sikt også vil være en sikkerhet også for studiesteder som står i fare for å bli lagt ned, siden man da uansett kan få tatt vare på det gode fagmiljøet. Ansatte har tross alt en fortrinnsrett til andre stillinger innenfor den fusjonerte organisasjonen. Dette forsvinner hvis institusjonen ukontrollert går konkurs. De ansatte kan med andre ord risikere å bli omplassert og de kan risikere å måtte gjøre andre arbeidsoppgaver på lang sikt, men de mister i alle fall ikke jobben sin. Dømmesmoen er et godt eksempel på det siste.
En fusjonsprosess vil ta tid - lang tid. Jeg har deltatt i fusjonsprosesser som ansatt tidligere, så jeg vet at dette medfører en betydelig grad av usikkerhet rundt egen framtid i organisasjonen. Jeg har imidlertid også sett at innfusjonerte organisasjoner kan gjøre det bra - selv om de er små og sårbare. Ta for eksempel UIA, Semaformiljøet som ble innlemmet i Ericsson, eller Proseq som ble innlemmet i Telenor. Alle disse miljøene lever i dag i beste velgående i Aust-Agder og har vokst. Disse miljøene har også beholdt sitt gode arbeidsmiljø, siden det er de samme ansatte som jobber der. Man flytter ikke gode miljøer uten grunn. Jeg mener derfor at hverken UIA eller HIT har noe å frykte ved en eventuell fusjon, men vi har alt å vinne på å gjøre det.
UIA og HIT står derfor ved et veivalg. Skal vi jobbe i retning av sammenslåing, for på lengre sikt å stå imot disse risikoene, og samtidig både oppfylle HIT sin universitetsambisjon og konsolidere UIA som universitet?
Eller skal vi velge en passiv innstilling - ikke håndtere disse risikoene, noe som i verste fall kan medføre at UIA mister sin akkreditering som universitet?
Vennlig hilsen,
Nils Ulltveit-Moe
|
|
Professor Mohammad Azam Mansoor
|
24. mars 2011 09:48:42
Hvor er UiA og Høgskolen i Telemark (HiT) om 15-20 år? Noen spørsmål!
Hvor er UiA og Høgskolen i Telemark (HiT) om 15-20 år?
Noen spørsmål!
Nils Ulltveit-Moe anbefaler en fusjon mellom UiA og HiT. Han påstår at fusjonen mellom disse institusjonene vil være viktig i rekrutteringen av nye studenter. Han mener også at institusjonene sammen vil skape en synergieffekt i utviklingen av nye dr. gradsprogrammer osv. Han baserer sine argumenter på utredningene som er gjort ved UiA i løpet av de siste måneder (ser ut et hastverksarbeid?).
Noen fakta:
HiT tilbyr ca 160 studier til ca 5500 studenter ved 5 ulike studiesteder, Bø, Notodden, Porsgrunn, Rauland og Drammen. Skolen har 515 årsverk (600 ansatte). På nettsidene til HiT kan man lese, HiT har som mål å bli universitet innen 2016.
Fusjonen mellom HiT og Oslofjordalliansen (OFA): Institusjonene innenfor OFA mener at det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å ta opp spørsmålet om fusjon mellom HiT og høgskolene innenfor OFA.
UiA har ca 8500 studenter som tilbys fag med over 1000 emner. UiA har 2 studiesteder, Kristiansand og Grimstad. Antall ansatte er ca 900.
Poeng for å komme inn i studiene:
UiA-Grimstad – sykepleier: 38.0 poeng, Øk. adm: 38,7, i fleste ingeniør fag – alle.
UiA-Kristiansand – sykepleier: 42.9 poeng, Øk. adm: 42,4.
HiT – sykepleier: 43,2, Øk. adm: alle.
HiO – sykepleier: 43,0.
UiS – sykepleier: 44,0.
NTNU: studenter trenger >50 poeng for fleste ingeniørutdanninger (2009) (2009 trenden er nesten likt i 2010 også).
Ser man ut av denne oversikten blir nesten alle søkere tatt opp til de fleste studiene som tilbys ved UiA og HiT. Studentene med høyere karakterer søker studieplass ved HiO, UiS og NTNU (UiS og HiO sammenlignbar med UiA).
Kristiansand får studenter med høyere karakter enn Grimstad. Når Grimstad ikke klarer å tiltrekke studentene med bedre karakter enn Kristiansand, hvordan vil Bø, Notodden, og andre små steder tiltrekke flinke norske eller utenlandske studenter i en konkurransesituasjon?
Antall publiseringspoeng i årene 2006, 2007, 2008 og 2009:
HiA-UiA: 277,2 - 235,9 - 259,2 - 294,9 - Endring fra 2006 - 41,3, -18,0, +14, 2
HiT: 54,5 - 73,3 - 39,9 - 55,9 - Endring fra 2006 +18,8, -14,5, +1,4
HiO: 151,4 - 204,0 - 293,7 - 362,5 - Endring fra 2006 +52,6, +142,3, +211,1
UiS: 323,0 - 325,0 - 343,8 - 464,4 - Endring fra 2006 +2,0, +20,8, +141,4
Selv om UiA har mange dr. grads programmer er forskningsproduksjonen signifikant lavere enn HiO, hvor de har kun to dr. gradsprogrammer.
Det ser ut som at man står tilnærmet stille på forskningsproduksjonen ved UiA og HiT. Hvordan kan man da tro at HiT (som er en av landets svakest i forskningsproduksjonen) skape synergieffekt med UiA? Faren er vel heller at det blir en fortynningseffekt for UiA?
Da vi ble et universitet i 2007 hadde vi forventninger om at staten skulle bevilge oss mer penger. Dette skjedde ikke. Hvis UiA fusjonerer med HiT vil staten da bevilge mer penger – ingen garanti?
Spørsmålene er:
Hvor mange stillinger i administrasjonen trenges for å koordinere 7 studiesteder (møter, reiser osv) og hvor kommer pengene fra?
Hvor blir det nye universitetssenteret lokalisert? I Kristiansand, Grimstad, Bø, Notodden, Porsgrunn, Rauland eller Drammen?
Kan det være lurt å prøve om HiT og UiA i løpet av de neste fire årene kan skape synergieffekt i forskningsproduksjonen og opprettelsen av dr. gradsprogrammer før man tar en endelig avgjørelse om fusjon?
Det ser ut som at Nils Tveit-Moe ikke har tatt hensyn til hva som er kjernevirksomheten ved et universitet, nemlig undervisning og forskning. Er Nils Tveit-Moe sin konklusjon basert på relevante observasjoner og fakta? Har konklusjonen ensidig fokus på fusjonen mellom UiA og HiT?
Professor Mohammad Azam Mansoor, kandidat til styrevalget
Institutt for naturvitenskaplig fag
|
|
Nils Ulltveit-Moe
|
24. mars 2011 19:21:47
UIA/HIT - svar til Mohammad
Mohammad, jeg er enig i at utredningen mellom UIA og HIT kanskje har gått i raskeste laget. En av svakhetene med utredningen så langt, er at den ikke har tatt høyde for scenarier som betrakter hvor UIA og HIT kan være om 15-20 år, enten hver for seg eller samlet, slik Agnetha Bladh, forhenværende rektor ved høgskolen i Kalmar har anbefalt oss å gjøre. Det er imidlertid fortsatt tid nok til å gjøre slike scenariebetraktninger. (Agnetha har tidligere deltatt i en lignende fusjonsprosess i Sverige, og er nå leid inn som konsulent til UIA-HIT utredningen.)
Ser man på hvor effektive UIA og HIT er hver for seg, så er tallene ikke så langt fra hverandre når man ser på antall studenter per ansatt (8500/900=9.4 studenter pr ansatt for UIA vs. 5500/600=9.2 studenter pr ansatt for HIT). UIA er litt mer effektiv, men ikke mye fra et slikt perspektiv. Kan man regne med at en fusjonert organisasjon vil være mye mer ineffektiv (eventuelt effektiv) enn UIA eller HIT allerede er, og i så fall hvorfor? Det vil bli noen ekstra reisekostnader, men mange møter kan også effektivt gjennomføres som videokonferanser.
Når det gjelder forskningsproduksjon, så kan det være urettferdig for enkelte miljøer å bare telle DBH-poeng. I noen fagfelt, for eksempel IKT, så er det relativt enkelt å få publisert vitenskaplige artikler. Andre fagfelt satser mer på undersøkende forskning, for eksempel naturfag, kjemi eller matematikkdidaktikk, og det kan da være vanskelig å produsere artikler i samme tempo som for eksempel IKT, fordi forsøkene kan ta tid, de kan involvere mennesker eller fauna etc. Jeg mener også at det blir feil å vurdere nåværende forskningsproduksjon for flere, kanskje alle doktorgradsstudiene, siden både vi og HIT ennå er i en oppbyggingsfase. Skal man sammenligne noen tall, så må man gjøre noen betraktninger om hvilket nivå UIA og HIT vil være på forskningsmessig når doktorgradsstudiene har kommet opp i fullt volum, og begge institusjoner har blitt profesjonalisert når det gjelder å skaffe ekstern funding både til prosjektsøknader og stipendiat/postdokstillinger fra NFR og EU. Slike betraktninger bør både vurdere scenariet at UIA og HIT er hver for seg og hva som skjer hvis de fusjonerer. Ett av problemene er nå at vi er for små, ineffektive og uprofesjonelle til å nå opp i søknadsprosessen, og HIT sliter også med at de taper søknader fra NFR fordi de fortsatt er en høgskole, ikke nødvendigvis fordi de har en dårlig søknad. Jeg tror at vi sammen vil kunne bygge sterkere fagmiljøer som også vil gjøre det enklere å øke graden av ekstern prosjektfunding og dermed også øke forskningsproduksjonen.
Et godt poeng du har, er om to middels gode utdanningsinstitusjoner til sammen vil bli en bedre institusjon. På kort sikt så tror jeg ikke det, men på lenger sikt så vil det være en større mulighet for å spisse fagmiljøer - få fram Senter for Frembragende Forskning, dersom vi går sammen enn dersom vi er hver for oss, siden fagmiljøene ellers blir både små og brede. Et toppmiljø krever ikke nødvendigvis at institusjonen er så stor, men det vil kreve en fokusering av fagmiljøet. Jeg vil derfor ikke uten videre avskrive at mindre miljøer som Bø kan nå langt innen et spesialfelt. Ta for eksempel Høgskolen i Gjøvik som er ledende i landet innen informasjonssikkerhet og har fire doktorgrader med bare 2600 studenter?
Jeg tror videre ikke at man bør basere en avgjørelse på om man skal fusjonere eller ei på om man får offentlige midler til fusjonsprosessen. En fusjons bør være basert på forretningsmessige vurderinger. Dette inkluderer også framtidsscenarier om hvor man ønsker at UIA og HIT skal være i framtiden - hvilken rolle man ønsker at universitetene skal spille både på regional og nasjonalt plan. En risikoanalyse er en naturlig del av slike framtidsscenarier. Hva skjer hvis vi må innføre skolepenger? Hva skjer hvis NOKUT krever minimum 20 PhD studenter? Hva skjer hvis antall studenter i regionen på sikt går ned?
Jeg tror videre det er et feilspor å diskutere lokalisering nå. La de institusjonene få fortsette, og vise hva de duger til. Dersom antall studenter synker dramatisk ved enkelte studiesteder, så må man selvsagt vurdere å gjøre noe. Det nye universitetet vil derfor som du nevner bli lokalisert i Kristiansand, Grimstad, Porsgrunn, Bø, Notodden, Rauland og Drammen inntil videre. På litt sikt så kan det godt tenkes at man får en konsentrering slik vi har hatt ved UIA, men jeg vil ikke spekulere på hvordan dette vil. Dette vil blir avgjordt av om studiestedene greier å være lønnsomme, og også om man på sikt trenger å bygge nye bygg for å øke kapasiteten etc.
Jeg tror godt det kan være lurt å prøve å samarbeide, slik du foreslår. Særlig dersom det er stor motstand mot en fusjon. Jeg vil imidlertid også nevne at en fusjon ikke skjer plutselig. Dersom man fusjonerer så vil man starte dette med å underskrive en intensjonsavtale om å fusjonere. Selve fusjonsprosessen vil deretter ta flere år der man jobber mot å fusjonere og harmonisere organisasjonene for å få nytteeffekt ut av fusjonen.
Vennlig hilsen,
Nils Ulltveit-Moe
|
