Derfor trenger UiA en ny rektor

10. desember 2010 19:06:54

Derfor trenger UiA en ny rektor

Strategien til dagens ledelse ved UiA har i denne perioden vært å arbeide for større bevilgninger og flere stipendiatstillinger fra Kunnskapsdepartementet. Det har ikke gitt de ønskede resultater, så nå vil rektor fortsette med det samme i 4 år til.

I utgangspunktet er ressursfordelingen 75% undervisning og 25% forskning. Ledelsen besluttet i 2007 at fra og med 2008 skal antall publikasjoner som kvalifiserer til publikasjonspoeng være grunnlag for tildeling av forskningstid. Prinsippet i systemet er at en artikkel gir rett til 30 % forskningstid, mens 2 eller flere artikler gir 50% forskningstid. Med bruk av tre års gjennomsnitt for publiseringspoeng fikk ordningen tilbakevirkende kraft. De som publiserte ’for lite’ fikk minimumstildelingen 10% forskningstid. Fra 2008 til 2010 har incentivene med 20% ekstra forskningstid per artikkel virket. Mange har økt publiseringen, og forventer nå tildeling etter denne regelen. Regnet av kostnad per forskerårsverk, overfører departementet grovt sett en ekstrainntekt tilsvarende 5% til UiA per artikkel, mens forskeren mottar en tidsressurs på 20% per artikkel (for 1.og 2. artikkel per år). Samtidig virker systemet demotiverende både for flertallet som publiserer mindre enn en artikkel eller de få med mange artikler. Hvis systemet hadde fått virke, ville finansieringshensyn ført til at kravet til antall artikler per år måtte økes fra 2 og oppover (mot 8), noe som kalles en mothakeeffekt i faglitteraturen.

Sankthansaften i år besluttet imidlertid Universitetsstyret at tildelingsregelen endres for 2011. Regelen om at alle får 10% forskningstid til faglig fornying opprettholdes. Selve styrevedtaket fyller to og en halv side i referatet, hvorav to sider redigert av Rektor etter møtet! Satt på spissen blir realiteten at forskningstiden nå fordeles av instituttstyreren etter subjektiv vurdering uten direkte kopling til individuelle publikasjonspoeng og stillingstype, med mindre fakultetsstyret har vedtatt konkrete føringer. Hva har UiA ledelsen forstått av incentivsystem?

Poenget med incentivsystem for økt produksjon er forutsigbarhet på kort og lang sikt, noe dagens ledelse ikke følger opp. Hvert institutt kan nå få en personalpolitikk etter instituttstyrerens hode. Ved mitt fakultet har 4 av 5 institutt skiftet instituttstyrer i løpet av denne 4 års-perioden. Det har vært få kvalifiserte søkere til instituttstyrere tidligere, og verre skal det bli når UiA ledelsen ikke gir eksplisitte regler for tildeling av forskningstid som instituttstyrer kan bruke som grunnlag for videre tildeling. Kjennskap og vennskap og faglige motsetninger kan få stort spillerom. Forutsigbarhet blir mangelvare. Det er usikkert hvordan avlagt doktorgrad, professortittel og publikasjonspoeng kommer til å telle i praksis. Hvilke andre norske universitet har dette?

Over de siste 12 årene har det å holde personlige hjemmesider for vitenskapelig personale ved UiA blitt vanskeligere og dårligere, sakte men sikkert. Dagens ’Kompetansedatabase’ med hestehalebilde’ er en dårlig vits. Eldre nettsider er det vanskelig å finne og oppdatere. Verst er det at disse ubrukelige nettløsningene hindrer synliggjøring av kompetansen til alle UiAs vitenskapelig ansatte både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Ledelsen ved UiA kan ikke en gang finne ut hvilke egne ansatte som har hvilken fagkompetanse. Komiteer blir nedsatt med ressurspersoner fra feil fagområde. For eksempel var det ingen spesialist på motivasjonssystem i den nedsatte komiteen for å vurdere reglene for tildeling av forskningstid våren 2010. Rett fagperson ville visst at individuell evaluering av vitenskapelig personale bør følge anerkjente prinsipp om at det må være mer enn en person som gjør subjektive vurderinger, og finnes en klageinstans for den berørte ansatte.

I studentkantina møtte jeg en lykkelig forsker denne uka. Han var ikke blant de mest publiserende tidligere. Nå skal han på konferanse, med billig flybillett siden han velger reisedag fritt, og bor på hotell med dusj på gangen. Det er betalt av egen pensjonistlommebok, og forskingspapiret er skrevet på seniorsenteret ved UiA. I motsetning til denne motiverte pensjonisten har jeg aldri før hørt så mange sukk fra kvinne som mann, yngre som godt voksen over hvor slitne de er! Selv vikarierer jeg dette studieåret for en kollega som har ett års pause fra UiA. Og når en voksen mannlig foreleser sier at han er så presset at han ofte blir sint eller tar til tårer, er det ikke som før. UiA har hatt et hårløftningsprosjekt i snart to tiår, mens dagens rektor bare har deltatt i 3 år. I 2010 har mange vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte tatt ansvar og strukket seg veldig langt. Samtidig som stadig flere aktiviteter skal gjøres på det samme årsverket, er det lite oppmuntring å hente. Under åpningen i Grimstad takket Rektor dem som jobbet for at det bygningsmessige og tekniske skulle være i drift, og som hadde stått på dag og natt i innspurten; men der stoppet også takkingen av egne ansatte. I e-meldingen fra rektor ved studiestart i høst husket hun å nevne styrevedtaket om at vi skal forske dobbelt så mye i 2015 som nå – men takk for vel gjennomført studiestart? Intervjuet med Rektor i Fedrelandsvennen (2.12.2010 s.2) fikk begeret til å renne over for mange. UiA trenger en ny rektor med bakkekontakt! Hvis ikke risikerer UiA et ras av oppsigelser, tidligpensjonering og sykmeldinger.