NTNU-forskerne har publisert 13 prosent mer i 2009 enn året før, men på nivå 2 sto det stille. I vurderingen blir skjønn brukt i klassifiseringen, og kriteriene er ikke utvetydige, skriver Universitetsavisa. Men kanskje vil et nytt system - Norsk vitenskapsindeks - gjøre det enklere.
Tyse Eriksen og de andre FRIDA-kontrollørene har brukt mesteparten av februar til å kvalitetssikre rapporteringene.
Det hersker fortsatt en del usikkerhet når det kommer til hva som kan regnes med å bli godkjent som en tellende vitenskaplig bokutgivelse, ifølge NTNUs Frida-kontakt.
Her er det glidende overganger: Når er det en fagbok primært rettet mot studenter f.eks. på BA-nivå, og når er den tellende i en fagfellesammenheng når begge er utgitt på et akkreditert forlag?
- Dette har vært et skjønnsspørsmål helt siden tellekantsystemet ble opprettet, og mye begrunnes med fagets egenart, sier Tyse Eriksen.
Hva som står på bokens "vaskeseddel" er ikke nødvendigvis utslagsgivende. Til syvende og sist blir det opp til Universitets- og høyskolerådets publiseringsutvalg å lage klarere retningslinjer, noe de er i gang med nå.
I det hele tatt er kontroll- og kvalitetssikringsarbeidet i forbindelse med kreditering av vitenskapelig publisering svært ressurskrevende, både på institusjonsnivå og nasjonalt, ifølge Tyse Eriksen.
Handlingsromutvalget la nylig fram sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. Å slippe noen av de krevende rapporteringskravene var en av anbefalingene.
Etter planen skal et nytt system – Norsk vitenskapsindeks – bøte på flere lignende mangler, og skal være på plass allerede fra neste registreringsrunde. Data konverteres fra FRIDA og over i ny database i en glidende overgang. Dette vil ikke medføre større endringer for brukerne i registreringsprosessen, ifølge Tina Lingjærde i Frida-sekretariatet.