Slipp lyrikkleseren fri!

- Ja, jeg er overrasket over hvor store de personlige opplevelsene faktisk er hos elever og studenter som leser dikt på engelsk. De er langt større enn det jeg var klar over i utgangspunktet. Diktlesning gir med andre ord elever og studenter et mye fyldigere utbytte enn en skulle tro, sier Signe Mari Wiland (58).

I flere år har høgskolelektor Signe Mari Wiland ved Fakultet for humanistiske fag forsket på hva elever i videregående skole og studenter i engelsk egentlig får ut av å lese dikt på engelsk. Resultatet er avhandlingen "Poetry: Prima Vista. Reader-Response Research on Poetry in a Foreign Language Context", som er levert ved Universitetet i Bergen.

Nysgjerrig på elevene

Signe Mari Wiland har selv vært engelsklærer i en årrekke for begge elev- og studentgruppene som er med i undersøkelsen.

- Spørsmålet som dukker opp hos mange lærere i ulike situasjoner er hva som egentlig skjer bak pannebrasken til studentene eller elevene i en undervisningssituasjon. Hva tenker de egentlig? Og hva opplever de? For meg som engelsklærer var det derfor naturlig å knytte disse og lignende spørsmål til diktlesning på nettopp engelsk, forteller hun.

Liten selvtillit…

Signe Mari Wilands utgangspunkt var at leserne tenker og føler mer enn det som vanligvis kommer frem i klasserommet når dikt analyseres og diskuteres, og at sterke lesererfaringer av dikt ikke nødvendigvis forutsetter en detaljert språklig dekoding av alle grammatiske strukturer og ord i diktet.

Grovt sett har hun gjennom sitt arbeid funnet to ulike sider ved lesningen.

Det første gjelder synet på seg selv som diktleser. Her viser avhandlingen at selv om leserne dokumenterer stor forståelse og innsikt i diktet de leser, er selvtilliten som leser gjennomgående liten.

- De regner ofte med at det finnes ’noe’ mellom linjene som de ikke har forstått, og de undervurderer dermed sine egne opplevelser. Gleden de uttrykker reduseres av en lav selvtillit som leser, sier hun.

… men stor opplevelse

Men - på tross av dette er altså gleden og spenningen ved lesemetoden og det den åpner for overraskende stor.

- Leserne kjenner seg igjen i tema som kjærlighet, død, sorg, frigjøring, religiøs tro og barndomsopplevelser, og de gleder seg ved å få tid til å tenke lange tanker og kjenne på dype følelser ettersom ordene i diktet utfordrer dem, sier Signe Mari Wiland.

- De viser også engasjement i søken etter sammenheng i diktet og vilje til å endre, revurdere og stille seg åpne etter hvert som diktet avdekker nye og uventede sider.

- Og de interesserer seg for de eksistensielle sidene ved tekstene og implisitt stiller de vesentlige og kritiske spørsmål til hva det vil si å ”forstå” eller ”føle” et dikt, og hva et fremmedspråk kan formidle.

Eksperimentell metode

For å få tilgang til diktlesernes tanker, idéer og følelser er lesemetoden og dokumentasjonen av lesingen vital. Gjennom en eksperimentell metode, som fokuserer på en langsom leseprosess har leserne skrevet ned sine reaksjoner på hver enkelt linje i diktet. På denne måten er det mulig for Wiland å studere selve leseprosessen med det mangfold av opplevelser, tanker og følelser som denne uvanlige tilnærmingen åpner opp for.

- Denne fremstillingen er ikke diktanalysen eller det litterære essay, men en slags skriftliggjøring av lesernes dialog med diktet i et personlig møte med teksten.

Stort potensial for diktlesning i skolen

For å forstå leserne bedre har Signe Mari Wiland også vurdert engelskfaget og de forutsetningene videregående skole og fagplaner gir unge mennesker for å lese en ukjent tekst på engelsk. I tillegg har Wiland posisjonert leseren positivt ved å tilkjenne henne den lesekompetansen hun faktisk har og begrunner dette primært i en diskusjon av amerikansk ”reader-response”-teorier. Leserne måles ikke etter en optimal lesning og ikke ut fra en normert tolkning av diktet.

Avhandlingen avdekker et stort potensial for diktlesing på engelsk, men som ikke utfordres nok i norsk skole.

- Dikt er ikke nødvendigvis det eneste svaret på å lykkes i engelsk som fremmedspråk, men fordi dikt engasjerer unge lesere så sterkt både følelsesmessig og tankemessig, avdekker avhandlingen min styrker og svakheter i måten litteratur- og språkundervisning oppleves av norske studenter, sier hun.

Wilands forskning dokumenterer det nære og engasjerte møtet med diktet, og slik viser den at poesien forsvarer sin plass i engelskundervisningen svært godt.

 

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
Torsdag 10. mai 2007, kl. 17.15, Clara Holst Aud., Høgskolen i Agder, Kristiansand.

Tidspunkt og sted for disputasen:
Fredag 11. mai 2007, kl. 9.30, Clara Holst Aud., Høgskolen i Agder, Kristiansand.

Personalia:
Signe Mari Wiland er født i 1948 og oppvokst på Vestre Sandøya og i Arendal, Aust Agder. Hun er Cand. Philol. med engelsk hovedfag fra Universitetet i Oslo fra 1975, fransk mellomfag og kristendomskunnskap grunnfag. Wiland har lang undervisningserfaring fra Kristiansand Katedralskole, også med International Baccalaureate. Hun har arbeidet som underviser og forsker ved Høgskolen i Agder siden 1994. Arbeidet med doktoravhandlingen er støttet av Norges forskningsråd, Sørlandets Kompetansefondet og Høgskolen i Agder.

Kontaktperson:
Signe Mari Wiland, tlf. 38142046, e-post: signemari.wiland@hia.no

Kommentarer