Så fikk vi et julebudskap vi fryktet, men som vi håpet i det lengste å unngå. Ragnhild Valvik sovnet stille inn lille juleaften, etter en hard og tapper kamp mot en aggressiv kreftsykdom. Ragnhild ble 56 år gammel.
Ragnhild Valvik hadde sin hovedutdanning innen pedagogikk. Hun hadde yrkeserfaring fra barnehage og videregående skole før hun ble tilsatt i vitenskapelig stilling ved Kristiansand Lærerhøgskole i 1992. I 2001 startet hun eget firma og arbeidet med oppdrag knyttet til pedagogikk og bruk av IKT, samt ulike evalueringsoppdrag.
Hun påtok seg flere oppdrag i tilknytning til UiA med vekt mot Fakultet for kunstfag. Et av de sentrale prosjektene Ragnhild arbeidet med ved fakultetet var det nasjonale kulturskoleprogrammet «Trafo», som UiA overtok fra Norsk Kulturråd. Med Ragnhilds bakgrunn var hun rette person til å bygge opp denne virksomheten. Hun la ned masse arbeid og viste at «Trafo» var livskraftig.
Vi fikk etter hvert bruk for hennes energi og arbeidskraft i andre sammenhenger, og engasjerte henne til nye oppgaver, blant annet å drifte noen av våre internasjonale prosjekter. Hun trivdes med dette arbeidet, som brakte henne i kontakt med mennesker fra flere verdenshjørner, og til eksotiske steder som Zanzibar, Nepal og Midt-Østen. Da stillingen som fakultetsdirektør ble ledig, var det naturlig å henvende seg til Ragnhild, hun ble først konstituert i stillingen og seinere, da den ble utlyst, ble hun tilsatt i stillingen.
Ragnhild var, med sin personlige og faglige trygghet, et naturlig midtpunkt på fakultetet. Hun elsket å være sammen med mennesker, hun kunne le og spøke, men også ta del i heftige diskusjoner. Hun hadde en selvsagt respekt for folks tenkemåter og for folks faglige integritet, men var likevel ikke redd for å hevde egne synspunkter på de fleste områder. Med stor handlekraft tok hun tak i vanskelig ressurs- og bemanningsproblematikk, og løste det på en god måte.
Sist høst var Ragnhild delvis tilbake i arbeid på fakultetet, og med iver kastet hun seg inn i nye oppgaver, spesielt var hun glad for å kunne arbeide med fakultetets store mønstring i anledning flyttingen til Gimlemoen. Dessverre vil hun ikke få oppleve dette, men hun vil være blant oss gjennom minnene vi har om henne.
Sorgen over Ragnhilds bortgang er tyngst å bære for Erling, deres barn og nærmeste familie, men vi er mange som vil savne Ragnhild Valvik.
|
Tor A. Aagedal |
Gunnar Horn |