Disputas: Mislykkede røykesluttforsøk gir økt håp

30. mars disputerte Magnhild Mjåvatn Høie for ph.d-graden ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Et av funnene hun har gjort er at røykere som har forsøkt å slutte, men mislykkes – er mer motivert for å slutte neste gang de prøver. Sjansen for å lykkes med å stumpe røyken blir større for hver gang røykeren prøver å slutte. En røykfri periode kan slå ut i bedre helse som røykeren kjenner på kroppen – bedre kondis, lavere puls, bedre smaks- og luktesans, og bedre økonomi. Det motiverer ekstra ved neste forsøk.

Ungdom og voksne motiveres forskjellig

Et annet funn i Høies avhandling er at de psykologiske mekanismene som motiverer røykere til å slutte endrer seg med årene. En ungdom lykkes oftere når han eller hun kjenner økt kontroll og mestring av eget liv ved å slutte å røyke. Høie baserer dette på en undersøkelse av 357 studenter ved UiO, alle dagligrøykere.

En voksen røyker har større sjanse for å bli ikke-røyker om vedkommende får stimulert sin motivasjon gjennom for eksempel helseerfaringer. 447 personer er undersøkt - 174 i alderen 16-19 år og 311 i alderen 35-55 år. Status for røykeslutt ble målt etter tre måneder.

Dampende sykepleiere

Et tredje funn gjennom en spesialundersøkelse av 382 sykepleiestudenter ved fem utdanningsinstitusjoner er oppsiktsvekkende. Det er en relativt mye høyere andel sykepleiestudenter enn andre studenter som røyker, i starten av studiet tre ganger så mange – og selv om noen sluttet før de var ferdig utdannet var det fremdeles stor overhyppighet tre år senere. Faren er dermed at sykepleiere derfor ikke er så motivert til å drive helsefremmende anti-røykearbeid.

Magnhild Høie tar derfor til orde for at sykepleiestudenter skal være forpliktet til å gjennomføre et røykesluttprogram tidlig i utdanningen.

I 2006 presenterte Magnhild Høie den første store evalueringen av røykestopp-kurs. Her er presentasjonen fra HiAs Ukenytt:

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Lettere å slutte å røyke om du har prøvd før

Røykere økte motivasjonen for å slutte, dersom de opplevde positive konsekvenser av dette. I tillegg ble det lettere å stumpe røyken, når de opplevde kontroll over egen røykeatferd.

– Slik var det ikke for de som aldri hadde prøvd å slutte før, sier stipendiat Magnhild Høie.

I sin doktoravhandling ved Psykologisk institutt, UIO, har hun, i tre delstudier, undersøkt motivasjon, aldersfaktorer og effektive tiltak som kan hjelpe folk til å slutte å røyke.

Resultatene peker mot tiltak for røykere som allerede har forsøkt å slutte noen ganger.

– Det hjelper å fremheve helsegevinstene av røykeslutt og å sette seg delmål.

– Styrke identifikasjonen med ikke-røykerne og deres verdier kan også være viktig, og bygge opp troen på at det er mulig å slutte, fortsetter Høie.

Behov for aldersspesifikke røykesluttiltak

I en av delstudiene har Høie sammenlignet unge og voksne røykere. Hun fant at røykesluttiltak rettet mot ungdom bør fremme opplevelse av kontroll og mestring, mens voksne lykkes bedre hvis man også styrker motivasjonen for å slutte å røyke.

– Dette kan oppnås ved å fremheve følelsesmessige gevinster og moralske aspekter ved røykeslutt, er Høies konklusjon i denne studien.

Egne tiltak for sykepleiere

I en tredje studie om røykekutt undersøkte hun sykepleiestudenters røykevaner og holdninger til røyking og fant at sykepleiestudenter hadde nesten tredobbelt så mange røykere i forhold til røykende studenter ved UiO.

– Selv om røykerne ble færre mot slutten av utdanningen, 46% versus 36%, kan det høye antallet røykere være til hindring for rekruttering av sykepleiere i arbeidet for tobakksfrihet, sier Høie.

Røykerne var også mer positive til røyking blant helsepersonell enn de som ikke røkte. Sykepleiere som tidligere hadde jobbet som pleiemedhjelpere eller hjelpepleiere forble oftere dagligrøykere gjennom hele utdanningen enn studenter uten bakgrunn fra helsesektoren.

– Dette viser at sykepleierne trenger spesifikke røykesluttiltak under utdanningen.

– Tiden er moden for at sykepleiestudenter som røyker ved studieopptaket forplikter seg til å delta i et røykesluttprogram tidlig i utdanningen, understreker Høie.

Tre delstudier

Doktoravhandlingen til Høie baserer seg på 3 delstudier i tre separate utvalg:

1. Data knyttet til motivasjon om røykeslutt blant 357 dagligrøykende studenter ved UIO, gjennomsnittsalder på 24 år
2. Samme type data innhentet blant 447 personer i to aldersgrupper: 16-19 år (n=174) og 35-55 år (n=311). Faktisk røykeslutt ble målt blant de samme personene 3 måneder senere
3. Data knyttet til stabiliteten av røykeatferd og holdninger til røyking blant 382 sykepleiestudenter ved fem utdannelsesinstitusjoner, gjennomsnittsalder på 28 år. Data ble innhentet i begynnelsen og slutten av dere treårige utdanningsforløp

Disputasfakta:

Kandidaten: Magnhild Mjåvatn Høie (59) arbeider ved UiA, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Høie har også arbeidet med avhengighet blant narkomane, og ga ut bok om dette i 2007 – «Forbannede, elskede barn».

Prøveforelesning og disputas fant sted i: Forsamlingssalen, Psykologisk institutt, UiO. Settedekan Roald Bjørklund ledet disputasen.

Tid for prøveforelesning: 30. mars 2012 Kl: 10:15 - 11.00

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Anvendelse av teorien om planlagt atferd i atferdsintervensjoner: muligheter og begrensninger»

Tid for disputas: 30. mars 2012 kl 12:15

Tittel på avhandling: “Psychosocial predictors and moderators of smoking cessation in three Norwegian samples.”

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Antti Uutela, Institutet för hälsa och välfärd, Helsingfors og School of Health Sciences, University of Tampere, Finland.

Annenopponent: Førsteamanuensis Nora Wiium, Universitetet i Bergen

Bedømmelseskomitéen var ledet av professor Reidar Ommundsen, Psykologisk institutt, UiO

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor II Jostein Rise og forsker Inger Synnøve Moan ved Sirius - Statens institutt for rusmiddelforskning.

Scientific abstract

Most studies addressing smoking cessation using social psychological frameworks like the TPB have neglected the fact that different processes might guide various target groups, e.g. in their attempts to quit smoking. Examining potential moderating effects enables us to detect under which conditions the model is suitable for predicting intention and behaviour, and under which conditions it is not.

Since no previous studies dealing with smoking cessation have addressed age and /or gender differences, the predictive utility of the TPB in different age and gender groups was examined (Paper 1). In Paper 2, past behaviour in terms of previous quit attempts was employed as a moderator of the TPB components. By examining the predictors of smoking cessation and potential moderator effects in various subgroups of the population, one can also obtain information that is crucial for designing tailored interventions.

Paper 1 and 2 in this thesis are based on the assumption that the motivation to quit smoking is explained by the determinants specified in the TPB. According to this theory, motivation is of vital importance for behavioural performance and is assumed to result from the following predictor variables: (i) attitude, (ii) subjective norm, and (iii) perceived behavioural control.

In Paper 1 it was hypothesized that the extension variables descriptive norm, moral norm and previous quit attempts would increase the predictive utility of the TPB model in order to predict intention to quit smoking and smoking cessation. Age (15-19 versus 35-55 years) and gender were used as moderators in the study. In Paper 2 it was assumed that the extension variables self identity as a smoker, group identity, moral norm and past behaviour would increase the predictive utility of the model in predicting intention to quit smoking. Past behaviour in terms of past quit attempts was used as a moderator.

Paper 3 deals with nursing students’ smoking behaviour and attitude towards smoking during their education programme. Existing research provides inconclusive results concerning the smoking rate during the nursing education and little is known of how attitude towards smoking change during the education period. Thus, in Paper 3, the stability of smoking behaviour and attitudes towards smoking and the relationship between attitudes and behaviours was examined. In addition, whether smoking was related to previous experience as a health care worker was explored.

In Paper 1, data was collected in 2005/2006 from a prospective sample of 447 daily smokers (adolescents, 16-19 years, n= 174, m=17.5 years; adults 35-55 years, n=311, m= 44 years). The extended TPB model was suitable to explain the intention to quit in both age groups; R2= .44 for adolescents and R2= .50 for adults (Paper 1). In predicting subsequent smoking cessation, the model did a better job among adults (R2= .29) than among adolescents (R2= .17). Two significant age group differences were revealed, i.e., intention was a significantly stronger predictor of behaviour among adults than among adolescents. Moreover, the interaction term PBC X intention was a significantly stronger predictor of behaviour among adolescents than among adults.

In Paper 2, data was collected in 2002 among 357 daily smokers (students, mean=24 years). The results showed that the extended TPB model was far better suited to predict the intention to quit smoking among daily smokers with experience from previous quit attempts (R2= .28) compared with those without previous attempts (R2= .01). PBC and group commitment were significantly stronger predictors of intention among those who had several previous quit attempts compared with those who never had tried quitting. The results in Paper 1 and 2 indicate that in order to motivate people to quit smoking efforts should be directed towards strengthening the perceived control over behaviour, e.g. by setting and achieving sub-goals. It might also be useful to focus on moral norm, e.g. responsibility for one’s own health condition in an investigation aimed at strengthening the intention to quit smoking. Concerning daily smokers with previous quit attempts, such efforts should be focusing on the consequences of quitting and perceived control over quitting smoking. This might e.g. imply increasing emphasis on the health profit of quitting smoking in campaigns and among health practitioners. To strengthen the identification with the group of non-smokers and their norms may also be important.

Data in Paper 3 was collected from a longitudinal sample of 382 Norwegian nursing students (2002-2005/ m=27.8 years, range 18-55 years). Nursing students had approximately twice the daily smoking rate of a student sample at the University of Oslo (nearly 30% versus nearly 10%, respectively). This smoking pattern did, however, correspond with the gap between students and others of the same age, suggesting that there is a social gradient in the smoking pattern. Even if the smoking frequency declined significantly from T1 to T2, (45.8% versus 36.4%), the high smoking rate may constitute a serious obstacle to the recruitment of nurses to tobacco smoking effort. Nevertheless the findings that attitude predicted behaviour directly both at T1 & T2 supported the need for an attitude campaign as part of programmes,.

Kommentarer