Alle tiders rekordsøkning til UiA

UiAs oppgang er størst blant universitetene og de største høyskolene. 5299 søkere har Universitetet i Agder som førstevalg gjennom Samordna opptak (SO) per 23. april 2012. Det er 850 flere enn i fjor, og betyr en vekst på over 19,1 prosent.

I alt har 11.180 søkere satt opp UiA som sitt førstevalg for studier fra studiestart sommer/høst 2012 per 24. april. Det fordeler seg med 5299 via Samordna opptak - beskrevet i denne artikkelen, 4112 søkere til studier i UiAs lokale opptak - og her kan det bli flere - les mer i høyre sidespalte og 1769 selvfinansierte internasjonale søkere, les mer nederst i høyre sidespalte.

Stadig bedre kvalifiserte søkere

Foreløpige tall tyder på at veksten i antall søkere også til studier i UiAs lokale opptak er høy, Fakultet for teknologi og realfag melder om rekordtall.

- Dette kan tolkes som en anerkjennelse av det store arbeidet som er lagt ned i utvikling av kompetanse og læringskvalitet ved vårt relativt unge universitet, sier Monstad. - UiAs tusen ansatte har jobbet hardt og godt i team, og nå tiltrekker vi oss ikke bare mange søkere, men stadig mer kvalifiserte søkere.

Flere vil bli lærere og ingeniører - pressemelding fra Kunnskapsdepartementet:

Her er oversikten over søkertallene fra Samordna opptak:

Søkere fordelt på studier - hele landet:

Se pressemelding om søkertallene fra Samordna opptak:

Høyeste antall søkere til studier noen gang - artikkel på Aftenposten.no:

NRK-Sørlandet - a) nettsak b) tv-intervju med studiedirektør Bjørn J. Monstad (innslaget kommer etter 3:40)

Agderposten - Rekordvekst for universitetet

Fædrelandsvennen: Rekordmange vil studere i sør

Grimstad Adressetidende: Rekordsøkning til UiA

Universitetsavisa i Trondheim: Kvinneframgangen fortsetter

Paul Chaffeys blogg - Flere vil studere - Chaffey er direktør i Abelia, en organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO.

Noe av veksten skriver seg fra økningen i totalt antall søkere, som er på 6,6 prosent. UiAs kjempevekst betyr at universitetet har tatt en betydelig større del av søkerne enn sin relative andel. Det betyr trolig også at UiA opprettholder posisjonen som en av institusjonene med høyest andel studenter fra andre landsdeler enn egen region.

Realfag topper lista med over 50 prosent vekst, men tallene er små. Også lærerutdanningene og språkfag øker kraftig i primærsøkertall, det samme gjør andre store profesjonsfag som sykepleie og økonomisk-administrative studier. Teknologifagene har også god vekst i primærsøkertall fra SO.

Mer enn to søkere per studieplass

UiA har økt opptaket med 92 studieplasser i Samordna opptak (SO). I 2012 er i alt 2496 ledige studieplasser meldt inn – og tallet på primærsøkere er 5299. Det gir over to søkere per studieplass, som er en god bøye å runde. I fjor var tallene 2402 studieplasser og 4449 primærsøkere.

Til sammenligning meldte UiA inn 2343 ledige studieplasser i 2008, og fikk 3608 primærsøkere. Veksten i antall søkere har med andre ord vært formidabel.

- Den har vært god gjennom flere år nå, men årets rekordtall overgår selv våre største forventninger, konstaterer en ytterst fornøyd studiedirektør.

I år er bachelorstudiet i rettsvitenskap med i SO for første gang, med 288 søkere. I fjor var det lokalt opptak. UiA har 15 fullfinansierte jus-studieplasser per studieår over statsbudsjettet, men beregnet et opptak på rundt 60 i fjor, for å få et godt læremiljø.

Kjønnsfordelingen

Teknologifagene: I alt 524 har studier innen teknologiske fag ved UiA som sitt primærønske – 114 kvinner og 410 menn. Men variasjonen mellom studiene er stor. UiA ser ut til å følge landstrendene ganske systematisk.

Byggdesign – byggingeniør – har lenge vært selveste paradeeksempelet på at kvinner søker ingeniørfag ved UiA. Her er det 99 primærsøkere via SO, 33 kvinner og 66 menn. Det er helt i toppskiktet på landsbasis, bare Høgskolen i Telemark har flere kvinnelige byggingeniør-søkere. Men enda sterkere er utviklingen i Ingeniørstudiet i fornybar energi, 17 kvinner og 31 menn har det øverst på lista. INDØK – industriell økonomi og teknisk ledelse har også en tydelig kvinneandel – 12 kvinner og 33 menn er primærsøkere.

Men så går det nedover med kvinneandelen: Maskiningeniør – som de ekstra etterspurte mekatronikkingeniørene går ut fra – har 18 kvinnelige og 136 mannlige primærsøkere. Kanskje er det elektronikken som ikke faller i smak? Av de 14 som ønsker å bli elektronikkingeniører er bare én kvinne, mens bare seks kvinner ønsker å bli dataingeniør. 52 menn ønsker det samme. Av de 10 som søker direkte sivilingeniørutdanning (master) i IKT, er bare én kvinne, så det spørs om ikke data- og elektronikkmiljøene må gjøre en innsats for å vise kvinner at de har interessante arbeidsoppgaver.

Flyingeniørene har bare to kvinnelige primærsøkere av 28, mens Multimedieteknologi og –design-studiet har 24 kvinnelige og 44 mannlige søkere.

Sykepleier: Kvinnene dominerer sterkt – i alt er det 57 menn og 502 kvinner som har sykepleierutdanning ved UiA øverst på lista. Manneandelen er ganske lik både i Grimstad (17 menn og 158 kvinner) og Kristiansand (344 kvinner og 40 menn). I vernepleierutdanningen er de 121 søkerne fordelt på 97 kvinner og 24 menn.

Sosionomstudiet er også sterkt kvinnedominert, og det fortsetter: av 319 primærsøkere er 59 menn og 260 kvinner. I samme korridor på Campus Kristiansand sitter gutta i Infotek-gruppen – det vil si studiene i IT og informasjonssystemer. I bachelorstudiet er 16 kvinner og 111 menn primærsøkere, til årsstudiet har ni kvinner og 34 menn meldt seg som toppinteressert.

Førskolelærer: 202 kvinner og 28 menn er primært interessert i å bli førskolelærer. Grimstad har fem menn og 71 kvinner, mens Kristiansand har 131 kvinner og 23 menn på primærsøkerlista.

Grunnskolelærer: Utdanningen er endret de siste årene, fra allmennlærer til grovt sagt mer spesialisering på barne- eller ungdomsskole. I tillegg er det kommet fem-årig masterutdanning. Dette avdekker noen interessante trekk: Grunnskolelærer 1.-7.- trinn – her har UiA 143 kvinner og 33 menn som primærsøkere (30 + 4 i Grimstad og 113+29 i Kristiansand). På femårig master er det 19 kvinner og én mannlig primærsøker. Kraftig kvinnedominans, altså. Mennene vil undervise eldre elever:

På grunnskolelærer 5.-10.-trinn er det 72 kvinner og 53 menn, på masterstudiet samme trinn er det 27 kvinner og 19 menn. Lektorutdanningen i realfag har ni kvinnelige og fem mannlige søkere.

Kraftig vekst for realfag og teknologifag

Størst vekst innen utdanningsområdene som SO bruker har UiA gledelig nok innen realfag, selv om tallene er små. Veksten er på formidable 54,3 prosent, med 108 primærsøkere i 2012 mot bare 70 i fjor.

Av realfagsstudiene er det årsstudiet i matematikk som øker mest prosentvis med 80 prosent, og går fra 15 til 27 primærsøkere. Biologi bachelor øker også sterkt, fra 23 til 39 i år, mens årsstudiet har nullvekst og står på 14.

Fysikk har klar vekst opp fra svært små tall – årsstudiet øker fra 5 til 8 søkere, mens bachelorstudiet i matematikk og fysikk øker fra 5 til 7. De øvrige realfagene har også små tall, men god økning.

I UiAs teknologifag, som først og fremst er ingeniørstudiene, er veksten i SO på formidable 34,7 prosent. I tall er det et sprang fra 389 i fjor til 524 primærsøkere i år. Teknofagene har økt jevnt med 10-20 primærsøkere de siste årene, men i år er hoppet på hele 135. Av disse utgjør halvparten – 68 – primærsøkere til bachelorstudiet i Multimedieteknologi og –design som er flyttet fra SOs utdanningsgruppe Informasjonsteknologi til Teknologifag-gruppen. Likevel er veksten på 67 primærsøkere i SOs tall vesentlig høyere enn normalen.

I tillegg kommer det lokale opptaket, og alle signaler tyder på kraftig vekst også der.

Maskiningeniør, som mekatronikkstudiet springer ut av, har eksplosiv vekst i primærsøkere – opp fra 89 i fjor til 154 i år. Det er en vekst på 73 prosent. Dataingeniørstudiet følger hakk i hæl, med 58 primærsøkere i år, mot 34 i fjor – opp 71 prosent. Fjorårets nivå har ligget stabilt i flere år, så årets vekst er kanskje et utslag av ropet etter flere ingeniører på landsbasis og i tillegg etterspørselen fra NODE-bedriftene på Sørlandet.

Flyingeniør har en vekst på 16,7 prosent – eller i reelle tall fra 24 til 28 førstevalgsøkere. Kanskje har de hørt om UiAs nye jagerfly – en F5 – som de kan skru på?

Industriell økonomi og teknologiledelse og ingeniørstudiet i fornybar energi har marginal vekst, med en pluss på to-tre primærsøkere - omtrent i tråd med veksten i totalt søkertall i SO.

Et spesielt tilfelle er ingeniørstudiet i byggdesign – UiAs oppdaterte byggingeniørstudium. Her viser SO-tallene en nedgang på 13,2 prosent, fra 114 til 99 primærsøkere. Årsaken til dette er at en hel søkergruppe - med bakgrunn i fagskole/fagbrev er tatt ut av Samordnet opptak i år, og lagt inn i det lokale opptaket. I fjor var det 24 med slik bakgrunn som søkte byggdesign-studiet. Dermed blir korrekt sammenligningsgrunnlag 90 primærsøkere i fjor mot 99 i år – det vil si en vekst på over 10 prosent i stedet for en minus på 13,2. Dermed er det bare å glede seg også med hensyn til byggingeniørene.

Og som nevnt - de lokale opptakstallene er også sterke, ikke minst gjennom TRES-ordningen, der studenter som ikke har nok realfag i studiekompetansen sin får mulighet til å ta igjen det tapte med ekstraundervisning (TRES – TRE Semester-ordning). Mange ingeniørstudenter kommer også via Y-veien, det vil si med fagbrev.

Masterstudiet i IKT har 10 primærsøkere i år, mot 13 i fjor. Dette er et direkte fem-årig studium – der en kan hoppe av som bachelor etter tre år. Den vanligste måten å bli sivilingeniør på er imidlertid å ta bacheloren først, og så bygge på to år til master. Bachelorstudiet i elektronikk har også en nedgang i tallet på primærsøkere.

Språk- og lærerstudiene øker godt

Lærerstudiene blir mer populære – veksten er på sterke 23,5 prosent, i rene tall 626 primærsøkere mot 507 i fjor. Selv om lærerstudiene har hatt en jevn positiv utvikling de siste årene, er spranget på 119 primærsøkere langt over normalen.

Førskolelærerutdanningen har god vekst i tallet på primærsøkere både i Kristiansand og Grimstad, til tross for at yrket har fått en del negativ omtale i det siste. I Kristiansand øker tallet på primærsøkere fra 117 til 154, en vekst på 31,6 prosent. Grimstad øker enda mer – med 43,4 prosent fra 53 til 76 primærsøkere.

Grunnskolelærerutdanning fra 1. – 7. trinn i Kristiansand øker fra 96 i fjor til 142 primærsøkere i år, en vekst på 47,9 prosent. Samtidig synker imidlertid samme utdanning i Grimstad fra 49 til 34 primærsøkere. Lektorutdanningen i realfag har også svake tall, ned fra 20 til 14 primærsøkere. Men resten av lærerstudiene er bare gledelige tall – grunnskolelærer 5. – 10. trinn øker fra 114 til 125 primærsøkere. Grunnskolelærer-masterutdanningene øker - fra 12 – 20 primærsøkere på 1. – 7. trinn og for 5. – 10. trinn fra 39 til 46 primærsøkere. Flere faglærerstudier øker også, mest prosentvis for dramalærerutdanningen som øker med 114,3 prosent – fra 7 til 15 primærsøkere.

Flere er interessert i språkfag også – veksten er på 25,7 prosent. Det betyr at 323 har språkfag som sitt førstevalg i år, mot 257 i fjor. For språkfagenes del er utviklingen fra 2008 en berg- og dalbane, men det er første gang tallet på primærsøkere passerer 300.

Litteratur, film og teater topper lista over prosentvis økning ved alle UiAs studier i SO, med 125 prosent vekst, eller en økning fra 8 til 18 primærsøkere. Årsstudiet i samme øker med 58,3 prosent, fra 12 til 19 primærsøkere.

Årsstudiene i fremmedspråk øker også godt:

* Spansk opp 43,3 prosent - fra 30 til 43 primærsøkere

* Engelsk opp 36,8 prosent - fra 76 til 104 primærsøkere

* Tysk opp 36,4 prosent – fra 11 til 15 primærsøkere

* Fransk går litt ned fra 16 til 13 primærsøkere -

* mens årsstudiet i nordisk språk og litteratur øker 27,6 prosent – fra 29 til 37 primærsøkere.

Bachelorstudiene i Oversetting og interkulturell kommunikasjon på engelsk, Nordisk språk og litteratur og bachelorstudiet i engelsk står om lag på stedet hvil.

Sykepleie og økonomisk-administrative studier med sterke tall

To av de største utdanningsområdene ved UiA er helsefag og økonomisk-administrative fag. Begge har mange studenter, så det skal litt til for å løfte tallene. Men i år kan begge områdene notere god vekst: 16,1 prosent for økonomisk-administrative fag (751 primærsøkere i år mot 647 i fjor) og 12,1 prosent for helsefag (920 primærsøkere mot 821 i fjor).

Sykepleierutdanningene øker kraftig, fra 288 til 384 primærsøkere i Kristiansand – en oppgang på 33,3 prosent. Tilsvarende i Grimstad – opp fra 160 til 175 primærsøkere – eller 9,4 prosent. Vernepleierutdanningen står som i fjor – med 121 primærsøkere i år mot 124 i 2011.

Bioingeniørstudiet er også stabilt – opp fra 41 til 42 primærsøkere i år, det samme gjelder bachelorstudiet i folkehelsearbeid – ned én primærsøker til 67. Bachelorstudiet i «Ernæring, mat og kultur» har færre primærsøkere – ned til 75 fra fjorårets 92, mens årsstudiet i samme øker fra 48 til 56 primærsøkere.

Siviløkonomstudiet (femårig) i økonomi og administrasjon har en vekst i primærsøkere fra 175 i fjor til 206 i år. Enda bedre er tallene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i Kristiansand – her fyker tallet på primærsøkere fra 314 i fjor til 379 i år, en vekst på 20,7 prosent. Samme studium i Grimstad øker fra 108 primærsøkere i fjor til 114 i år.

Revisjonsstudiet holder også balansen – 52 primærsøkere i år mot 50 i fjor.

Pedagogikk, historie, samfunnsfag og mediefag

Pedagogikkfagene har en vekst på 10,2 prosent, opp til 162 primærsøkere fra 147 i fjor. Her går utviklingen litt bølgete, med toppåret i 2010. Veksten kommer i bachelorstudiet – opp fra 36 til 52 primærsøkere, mens årsstudiet er stabilt og går fra 111 primærsøkere i fjor til 110 i år.

Historie fortsetter sin jevne opptur – i år er det 178 som vil studere fortiden, mot 165 i fjor – en vekst på 7,9 prosent. Skjønt fortid: Både årsstudiet og bachelorstudiet i «Religion og etikk» er definert som «historie» av SO – begge studier med fin vekst fra små tall, for øvrig. Det samme gjelder årsstudiet i filosofi, mens både årsstudiet og bachelorstudiet i historie har en marginal nedgang. Hele veien er det relativt små tall.

Samfunnsfagene holder stand, med en økning på 5,6 prosent til 644 primærsøkere. I fjor var tallet 609, og primærsøkermengden holder seg stabil. Bachelorstudiet i samfunnsendring og kommunikasjon øker fra 21 til 32 primærsøkere, det vil si med 52,4 prosent og mest av samfunnsfagene. Sosionomstudiet øker fra 282 til 319 primærsøkere, bachelor i utviklingsstudier vokser fra 48 til 59 primærsøkere – opp 22,9 prosent mens årsstudiet i samme går motsatt vei, fra 51 til 44.

Statsvitenskap er stabilt med 81 primærsøkere (82 i fjor) på bachelorstudiet, men årsstudiet går fra 36 til 21 primærsøkere. Årsstudiet i samfunnsfag holder stillingen med økning fra 58 til 62 primærsøkere, mens bachelorstudiet i Arbeids- og velferdssosiologi mister fem primærsøkere og går fra 31 til 26 i år.

Mediefagene taper litt terreng i forhold til det totale søkerkullet, selv om tallet på primærsøkere viser et pluss på 4,0 prosent. 157 har mediefag øverst på lista, mot 151 i fjor.

Det nye bachelorstudiet i «Kommunikasjon, visuelle medier» har 30 primærsøkere, mens årsstudiet i det samme går ned litt fra 30 til 26. God netto, altså, mens både års- og bachelorstudiet i kommunikasjon har marginal nedgang i primærsøkere. Deltidsstudiet i skolebibliotek-kunnskap går kraftig ned i primærsøkertall, fra 28 til 15 – men dette kan ha sammenheng med at Kunnskapsdepartementet har avsluttet et treårig prosjekt og skal evaluere dette før det eventuelt kommer ny finansiering.

Estetiske fag, reiseliv, idrettsfag og informasjonsteknologi

De estetiske fagene står nærmest på stedet hvil – i antall er primærsøkerne redusert med to fra i fjor, til 142. Det er et nivå dette området har ligget på de siste årene, men de to betyr en nedgang på 1,4 prosent. Tallene på søkere er gjennomgående lave på de estetiske studiene – men det er tallet på studieplasser også. Høyest vekst har bachelorstudiet i kunstfag med fordypning i musikk, med en vekst på 63,6 prosent – fra 11 til 18 primærsøkere. Bachelor i kunst og håndverk øker 50 prosent, fra 26 til 39 primærsøkere, mens årsstudiet i drama øker fra 14 til 20 primærsøkere eller med 42,9 prosent. Årsstudiene i musikk (fra 64 til 41 primærsøkere) og i kunst og håndverk (fra 29 til 24 primærsøkere) går i den andre retningen.

Studiet i opplevelsesbasert reiseliv har mistet tre primærsøkere siden i fjor, og bokfører 92 i år. Det også er innenfor normalvariasjonen de siste årene, men betyr en svikt på 3,2 prosent fra i fjor.

Idrettsfagene er også tilbake til normalsituasjonen for et par år siden, med 214 primærsøkere mot 226 i fjor. Nedgangen er på 5,3 prosent. Men bachelorstudiet øker fra 70 til 75 primærsøkere, en vekst på 7,1 prosent – og holder altså den relative posisjonen. Årsstudiet går imidlertid fra 130 til 112 primærsøkere. Årsstudiet i friluftsliv og naturguiding øker med én primærsøker fra i fjor, til 27.

Informasjonsteknologiområdet går på en smell, med en nedgang i tallet på primærsøkere på 23,1 prosent. Men her har SO endret grunnlaget for tallene, i og med at Multimedieteknologi og -design er flyttet fra utdanningsområde Informasjonsteknologi til Teknologi. Dermed forsvant 68 primærsøkere i år. I fjor var det 70 multimedie-primærsøkere. Trekker vi disse fra fjorårets 221 primærsøkere får vi 151 – og sammenligner vi det med årets 170, får vi i realiteten god vekst! Årets tall på 170 er for øvrig det samme som i 2010, men da var 64 av dem multimedie-søkere.

Både årsstudiet og bachelorstudiet i «IT og informasjonssystemer» ligger over fjorårets tall, bachelor øker fra 117 til 127 primærsøkere, årsstudiet fra 34 til 43 primærsøkere. Til sammen gir dette 19 i pluss.

Kommentarer