Nådeløs dom fra innbyggerne

Nådeløs dom fra innbyggerne

Sviktende tillit til lokalpolitikerne i Kristiansand kommer til uttrykk i fullt monn i en undersøkelse Kommunenes Sentralforbund har gjennomført

Av Dag Olaf Torjesen, førsteamanuensis, UiA

Les artikkelen på fvn.no :

Ved forrige kommunevalg var valgdeltakelsen i Kristiansand kommune på 60,18 prosent. I Norge var den samlede valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2007 nesten like lav på 61,2. På landsbasis er det kun to valg siden 1922 som har hatt lavere valgdeltakelse. I mange land ser vi den same trenden med mindre valgdeltakelse og fallende medlemsmasse i de politiske partiene.

I litteraturen som omhandler årsaker til lav valgdeltakelse har det vært fokusert på om tillitsbrist mellom folkevalgte og velgere kan være en viktig forklaring. Valgdeltakelse blir her et mål på tillit, dvs. når borgere mangler tillit til politikere og det politiske system, vil de være mer tilbøyelige til å avstå fra valgdeltakelse. Tilliten til politikere spesielt blant unge mennesker ser ut til å være fallende. Mange er fremmedgjorte overfor den politiske virksomheten som kanskje mer assosieres med en form for korrupt business.

Avstanden til politikken er kanskje også blitt større. Borgerne betrakter mer og mer politikere som eliter – mer opptatt av å maksimere egeninteresser enn å være opptatt av borgernes ve og vel. Fremskrittspartiets fremgang kan her tolkes som et grasrotopprør mot en politisk kultur som kanskje mer og mer har fjernet seg fra folks daglige utfordringer.

I Kristiansand ser vi at sviktende tillit til byens folkevalgte kommer til uttrykk i fullt monn i en undersøkelse som Kommunenes Sentralforbund publiserte tidligere i vår (Kommunenes Sentralforbund mars 2009: Hvor godt er lokaldemokratiet? Kartlegging av innbyggerne og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger). Godt lokaldemokrati og tillit til politikken vil ifølge undersøkelsen for det første være preget av at innbyggerne kjenner seg godt representert av sine folkevalgte. For det andre bygger denne tilliten på at de folkevalgte styrer ressursbruken og er ombud for befolkningen. For det tredje vil tillit bygge på at politikken leverer det den lover. Slike forhold ser ut til å være vanskelig å finne i Kristiansand.

Resultatene fra Kristiansand kommune er særdeles nedslående sammenlignet med andre kommuner. I Kristiansand får politikerne spesielt dårlige skussmål. Et representativt utvalg av innbyggere i seks kommuner har svart på undersøkelsen, totalt 450, og det spørres spesielt om hvordan velgerne erfarer at lokaldemokratiet praktiseres. Data i undersøkelsen fra Kristiansand viser påfallende mangel på det som kalles «pålitelig styre». Særinteresser har bedre kår enn fellesinteressene i Kristiansand kommune, heter det. Det mest slående her er at undersøkelsen slår fast at «de med personlige forbindelser» får helt klart lettere ivaretatt sine interesser enn de uten.

Når det gjelder tillit i betydningen muligheter for involvering og politikernes lydhørhet overfor borgerne er bilde like nedslående. Dommen er nådeløs: «Kommunen fremstår i innbyggernes øyne som lite åpen for forslag og involvering fra innbyggernes side – mindre enn i andre kommuner.» «De folkevalgte mister relativt fort kontakten med folk og er bare moderat interessert i folks meninger,» heter det videre (Side 14, tabell 2: Hvordan innbyggerne opplever Kristiansand kommune – oppsummering). Selv om det i øyeblikket foregår revisjon av kommuneplaner har tydeligvis ikke borgerne erfaringer som peker i retning av reell involvering og medvirkning.

Det ser også ut til at politikerne i Kristiansand lider av en form for hukommelsessvikt. De har tydeligvis ikke tatt inn over seg noe av denne tillitsbristen som fremkommer i KS-undersøkelsen. Når lønnsoppgjøret for folk flest og finanskrisen peker i retning av moderasjon, har politikerne i Kristiansand bevilget seg fete lønnspåslag. Dette skjer samtidig med at eiendomsskatten oppjusteres.

Med respekt å melde skal det sies at i tråd med en folkelig forventning, stemte et mindretall av representantene for å fryse lønningene sine (Dem, Frp, SV, F. MDG, Pp, Sp og en KrF-representant). Med unntak av en Høyre-representant, stemte imidlertid samtlige fra den styrende blokken av Ap og Høyre pluss KrF-representantene i kommunestyret for lønnsøkning på 6,5 prosent.

Dette egoistiske resultatet fra avstemningen vitner kanskje mer om en form for lokaldemokratisk narsissisme enn sunt folkevett. Til opplysning er ordet narsissisme hentet fra den greske sagnskikkelsen Narkissos som var forelsket i sitt eget speilbilde. En dag da Narkissos satt og speilte seg i vannkanten, ramlet han uti og druknet.

Den egenbemektigelse og selvrettferdiggjørelse vi er vitne til blant politiske eliter i Kristiansand i disse dager vekker også assosiasjoner til statsvitenskapelige klassikere som f.eks. Robert Michels. På bakgrunn av studier av det tyske sosialdemokratiet på begynnelsen av 1900-tallet, formulerte Michels den såkalte tesen om «oligarkiets jernlov». Her viste han hvordan partiorganisasjonene ble et viktig redskap for dominans av de valgte over velgerne. Den fundamentale bristen i tillit mellom de folkevalgte og de som har gitt dem mandat til å styre i Kristiansand vekker dessverre slike påminnelser. Vi får bare håpe den politiske narsissismen kan avta – slik at det ikke går samme veien for de politiske elitene i Kristiansand som med den greske sagnskikkelsen. Uansett er det snart bare to år til neste kommunevalg.

Kommentarer