Et råd som ofte gis til småsparere som vurderer å plassere penger i aksjemarkedet, er at de ikke skal plassere mer enn det de har råd til å tape. Mye tyder på at den store majoriteten nordmenn liker risiko og har betydelige beløp de kan tape. Mange velger imidlertid et alternativ til aksjemarkedet; nemlig deltakelse i lotto eller andre pengespill, skriver førsteamanuensis Ellen K. Nyhus ved Institutt for økonomi ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap i sin faste spalte i Personlig økonomi-avdelingen i Dagens Næringsliv 28. juni 2010.
Førsteamanuensis Ellen K. Nyhus, Universitetet i Agder
(Dette er originalartikkelen - den er marginalt nedredigert i Dagens Næringsliv)
Et råd som ofte gis til småsparere som vurderer å plassere penger i aksjemarkedet, er at de ikke skal plassere mer enn det de har råd til å tape. Dette fordi aksjekurser typisk vil svinge, og fordi det er en liten mulighet for at et selskap går konkurs, slik at hele investeringsbeløpet går tapt. På den andre siden får man en mulighet for høyere avkastning på pengene enn det en vil få ved å sette tilsvarende beløp i banken. Det er en spareform som passer for dem som aksepterer risiko og som har penger de har råd til å tape.
Mye tyder på at den store majoriteten nordmenn liker risiko og har betydelige beløp de kan tape. Mange velger imidlertid et alternativ til aksjemarkedet; nemlig deltakelse i lotto eller andre pengespill. Undersøkelser viser at over 80 % av den voksne norske befolkning årlig deltar i pengespill, og 41 % av spillerne deltar minst to ganger i uka. I følge Lotteritilsynet satset nordmenn 19 milliarder kroner på regulerte pengespill i 2008, og det tilsvarer ca 4000 kroner per innbygger. 11 milliarder kroner ble tilbakebetalt i form av gevinster, slik at tapet for spillerne var på ca 8 milliarder – litt over 1600 kroner pr. nordmann. I tillegg regner Lotteritilsynet med at det blir spilt for mellom 6 og 7 milliarder kroner på Internett.
Mange har altså penger de har råd til å tape og som de er villige til å utsette for stor risiko. Sannsynligheten for at disse pengene skal kunne bidra til en drømmeferie eller et ekstra bidrag til pensjonen er mye større ved jevnlig investering i aksjemarkedet enn ved deltakelse i lotterier. Likevel har mange en klar preferanse for lotteriene. Det er som om mange ikke vet at også aksjeinvesteringer er forbundet med spenning i forhold til gevinst og tap og slik sett kan ha underholdningsverdi. Spenningen, dersom det er den man er ute etter, varer også over lengre tidsperioder enn ved pengespill, dersom man investerer langsiktig.
En mulig forklaring på hvorfor mange foretrekker pengespill over investering på børsen, kan være måten de to typene pengeplasseringer markedsføres. Markedsføringen av Norsk Tippings lotterier fokuserer utelukkende på vinnerne, og det kan bidra til at folk flest oppfatter vinnersjansene som høyere enn det de faktisk er. I tillegg får Norsk Tipping benytte NRK i beste sendetid til reklame for spillene sine. Lottotrekningen er en del av lørdagskosen. Slik får Norsk Tipping knytte assosiasjoner som glede, spenning, drømmer og berikelse til sine produkter. Det fokuseres ganske ensidig på de sjeldne milliongevinstene, og det snakkes lite om den store andelen som vinner småpremier eller om dem som taper. Det er lite i markedskommunikasjonen som antyder at lotteriene har likhetstrekk med de dårlige investeringsproduktene som har blitt kritisert i kjølvannet av finanskrisen: forventet avkastning er negativ.
Finansinstitusjonene er pålagt helt andre informasjonskrav i sin markedsføring. Verdipapirenes forening har klare regler som medlemmene må følge. De skal være saklige i sin informasjon og gi klar redegjørelse for risiko. Dersom de opplyser om historisk avkastning, skal man ikke kun trekke frem perioder med god avkastning – altså gevinstene. Det må også gis en troverdig fremstilling av forventet avkastning. Informasjonen må være så omfattende og faglig, at det kan bli for mye å håndtere for de som ikke har en lengre økonomisk utdanning. Finansinstitusjonene får ikke bruke NRK til å markedsføre sine produkter eller til å fortelle om utvikling i markedene den siste uken. Børsens utvikling nevnes av og til i nyhetene, men det sier lite om enkeltaksjer og avkastning over tid. Det er ikke mye som gir assosiasjoner til spenning og gevinst i disse presentasjonene.
Gitt at det er en målsetning å redusere deltakelse i pengespill, er det er paradoks at Norsk Tipping får drive med en så aggressiv markedsføring av sine produkter som de gjør. Dette må skyldes at pengespillene representerer en inntektskilde for staten. Nasjonale lotterier, slik som spillene til Norsk Tipping, blir ofte omtalt som en form for skattlegging. Forskjellen fra vanlig skattlegging, er at denne typen skatt er frivillig og ofte oppfattes som underholdning. Forskning fra flere land viser at deltakerne i nasjonale lotterier, i gjennomsnitt har lavere inntekt og lavere utdannelse enn dem som ikke deltar. Nasjonale lotterier fungerer dermed som en regressiv skatt som kan bidra til å øke sosiale forskjeller.
Det er dermed de med lavest inntekt som betaler mest av denne formen for skatt. Disse spillerne ville antakelig kommet bedre ut av det over tid dersom de heller hadde plassert pengene på børsen, slik som de med høy inntekt er tilbøyelig til å gjøre. Selv små beløp kan plasseres på børsen, siden det nå har blitt mulig å kjøpe en og en aksje, og ikke kun store børsposter. Mange aksjefond har også fjernet kjøpsgebyrer og tilbyr spareavtaler fra 200 kroner i måneden. Over tid vil summen av de små beløpene kunne bli store. Det hadde vært flott om staten hadde brukt like mye penger på å markedsføre fordeler ved sparing og investering som de bruker på å markedsføre pengespill.
Dersom de generelle statistikkunnskapene i befolkningen hadde vært bedre, hadde antakelig flere skjønt at pengespill mest sannsynlig ikke vil bidra til oppfyllelse av drømmen om å bli rik. Dersom kunnskapen om økonomi og finansmarkedene hadde vært større, hadde kanskje flere vurdert å plassere de pengene de vil utsette for risiko på børsen og dermed sett at det også kan være spennende og interessant å delta i verdiskaping. Tippelag kan erstattes med aksjeklubber, dersom det er sosiale behov forbudet med pengespillene. Risiko og spenning kan varieres i tråd med preferanser ved å velge mellom aksjefond eller kjøp av enkeltaksjer. Og man kan selv organisere egne små ”trekninger” ved å sjekke kursutvikling over tid. De som trenger penger til å oppfylle en drøm, vil mest sannsynlig oppnå dette ved jevnlig sparing. Og dersom en vil ha spenning på veien, så er børsen et bedre alternativ enn å håpe på den store lottogevinsten.